Ikke dyrere med OPS

Dette skriver Kjersti Billehaug, som er ansvarlig for Statens vegvesens OPS-prosjekter, i bladet Samferdsel. Hun avviser at ekstrakostnadene forbundet med OPS-prosjektene ligger i milliardklassen, slik som adm.dir. Bjarne Jensen i Kommunekreditt AS tidligere har hevdet (se ramme). Ekstrakostnaden er relativt liten og vesentlig lavere enn Jensens tall, understreker hun, og viser til at det er den endelige evalueringen som vil gi svar på om ekstrakostnaden harmonerer med den verdien det offentlige får bl.a. som følge av risikooverføringen. Offentlig-privat samarbeid (OPS) går ut på at et privat selskap, rekruttert ved anbudskonkurranse, skal eie, finansiere, bygge ut, vedlikeholde og drive offentlig infrastruktur og bygg over en bestemt periode mot årlig betaling fra det offentlige. En OPS-modell fører gjerne til at man får raskere framdrift og tidligere ferdigstillelse, samtidig som den private partneren gjerne tar en større del av risikoen forbundet med prosjektet. For tiden er det to store prøveprosjekter innenfor vegbyggingen her i landet som gjennomføres etter OPS-modellen. Det er E39 Klett-Bårdshaug i Sør-Trøndelag, der det nærmer seg åpning, og E39 Lyngdal-Flekkefjord, der åpning er planlagt til september neste år. I februar godkjente Stortinget det tredje og siste, men det største av prøveprosjektene, nemlig E18 Grimstad-Kristiansand. Kostnadene til det siste prosjektet er anslått til 2,3 2,8 milliarder kroner. Prosjektleder Kjersti Billehaug skriver at finansieringskostnadene i en OPS-modell vil være noe høyere enn om alternativet er en ren offentlig finansiering eller en offentlig finansiering basert på offentlige garantier. Det kommer av at det er privat kapital som finansierer OPS-prosjektene. Men, fremholder hun, erfaringene fra de to første prøveprosjektene på veg er imidlertid at denne økte finansieringskostnaden er relativt liten og vesentlig lavere enn det som adm.dir. Jensen skriver. - Evalueringen av OPS-prøveprosjektene skal gi svar på om den økte finansieringskostnaden motsvares av verdien det offentlige får som følge av risikoavlastning, effektiv prosjektgjennomføring, reduserte bygge- og driftskostnader osv. Det er bare slike brede analyser som kan danne grunnlag for vurdering av om OPS-modellen er bedre eller dårligere enn andre måter å organisere vegutbygging i Norge på, skriver Billehaug.