Polske arbeidere underbetales i Norge

Hejbowicz deltok torsdag på en konferanse om arbeidsmarkedet etter EU-utvidelsen i regi av Fafo Østforum. Det er ett år siden EU ble utvidet med ti nye land, deriblant Polen, og strømmen av polske bygningsarbeidere til Norge tiltok. Polske arbeidere blir stadig mer upopulære i Norge. Nordmenn beskylder oss for å ta jobbene fra dem. Og polakkene er misfornøyde med at de tjener mye mindre enn de norske, sa Mariusz Hejbowicz på Fafo Østforums årskonferanse i Oslo torsdag. Hejbowicz har hatt arbeidsoppdrag som maler både i Norge og andre land siden 1998. I den første jobben fikk han 50 kroner timen, det steg til 85 kroner neste gang han kom til Norge, men da måtte han betale husvære selv. Han opplevde å være uten sykepenger etter en arbeidsulykke fordi arbeidsgiveren frasa seg ansvaret for ham og ikke hadde orden i papirene. Penger og Mercedes Penger er det som lokker polakker til Norge. Drømmen er å komme tilbake til Polen og kjøre Mercedes, sa Hejbowicz. For mange ender drømmen i underbetalt arbeid, utrygge arbeidsforhold og kummerlige boforhold. Hejbowicz sier det er mer kontroll i Tyskland, mens «alle kan komme og gjøre hva de vil» i Norge. Før den polske maleren slapp til med sin virkelighetsbeskrivelse, hadde arbeids- og sosialminister Dagfinn Høybråten (KrF) åpnet konferansen med å si at alle som arbeider i Norge skal ha verdige og forsvarlige lønns- og arbeidsvilkår. Regjeringen forutsetter at det skal være mulig å leve av den lønn man tjener for fulltidsarbeid, selv med utgangspunkt i det norske kostnadsnivået. Vi kan ikke akseptere at avtalevilkår samfunnet ville stemple som urimelige overfor en norsk arbeidstaker blir alminnelige bare fordi arbeidstakeren på samme arbeidsplass har en annen nasjonalitet, sa Høybråten. Minstelønn Arbeids- og sosialministeren ser ikke bort fra at lovfestet minstelønn kan være et tiltak mot sosial dumping. Jeg har registrert med stor interesse at nestleder i Fellesforbundet, Arve Bakke, nå tar til orde for at lovfestet minimumslønn kan være et virkemiddel mot sosial dumping. Det vil være et prinsipielt nytt steg i det norske arbeidslivet. Det har så langt vært bred enighet om at lønn er partenes ansvar, sa Høybråten. Han tok også opp spørsmålet om overgangsordningen for ordinær arbeidsinnvandring skal forlenges etter utløpet 1. mai 2006. Ordningen stiller krav om norske lønns- og arbeidsvilkår for å kunne ansettes i en norskregistrert bedrift. Det er et spørsmål vi vil drøfte med partene i arbeidslivet, og blant annet bygge på erfaringene med gjeldende overgangsordning. Men jeg understreker: dette er en overgangsordning. Det betyr at den før eller siden må avvikles, sa Høybråten. Overgangsordningen gjelder arbeidstakere fra Estland, Latvia, Litauen, Polen, Slovakia, Slovenia, Tsjekkia og Ungarn. Hensikten er å forhindre sosial dumping og misbruk av velferdsordninger. I utgangspunktet ønsket regjeringen ikke å stramme inn loven for å begrense arbeidsinnvandringen, men følte seg tvunget til det i fjor fordi så mange andre land gjorde det, deriblant Sverige.