Med en prislapp på drøyt 55 milliarder kroner tok det partnerne i gassfeltet tid å gå inn for en utbygging, men tirsdag ettermiddag overleverte Statoil planer for utbygging og drift Aasta Hansteen-feltet til departementet, sammen med plan for anlegg og drift for Polarled Utviklingsprosjekt, som er rørledningen fra feltet.

– Prosjektet innebærer at det åpnes opp en ny gassprovins i den nordlige delen av Norskehavet. Gjennom etableringen av ny infrastruktur i området legges det også til rette for flere utbygginger og økt leteaktivitet. Jeg ser svært positivt på at rettighetshaverne har lagt fram disse prosjektene for godkjennelse, sier statssekretær Ane Hansdatter Kismul i Olje- og energidepartementet.

Skal godkjennes

Hansdatter Kismul (Sp) mottok planene fra Øystein Michelsen, Statoils konserndirektør for Utvikling og produksjon Norge tirsdag ettermiddag. Det gjorde hun på vegne av en annen svoren tilhenger av utbygging i nord, olje- og energiminister Ola Borten Moe (Sp), som måtte melde avbud på grunn av sykdom.

Etter overleveringen uttalte Michelsen at utbyggingen vil åpne for at eksisterende og nye funn kan knyttes til gassledningen, og at det vil gi store ringvirkninger i nord.

Etter planen skal Aasta Hansteen-feltet driftes fra Harstad, Statoils nye driftsområde i nord. Forsyningsbasen plasseres i Sandnessjøen og helikopterbasen i Brønnøysund. Borten Moe har ifølge NRK uttalt at en utbygging av Aasta Hansteen nå avhenger av de involverte selskapenes løsningsplaner, og at han ønsker å fremme saken for Stortinget slik at de kan behandle saken før sommeren.

Bellona avventende

I Bellona tar man imot nyhetene om prosjektet med blandende følelser.

– Bellona ønsker ingen nye petroleumsprosjekter på norsk sokkel velkommen, men blant de mulige prosjektene som utredes i nord, er ikke dette blant de verste, sier fagrådgiver Karl Kristensen i Bellona til NTB.

Ifølge TU.no kan utbyggingen være starten på gassinfrastruktur som går helt opp til Barentshavet.

Kristensen sier han er usikker på om Aasta Hansteen-prosjektet vil minske eller øke presset på områdene utenfor Lofoten og Vesterålen.

– Det er argumenter både for og imot. På den ene siden vil etablering av rørledninger og infrastruktur kunne redusere investeringskostnadene for prosjekter lenger nord, på den annen side vil begrensninger i tilgang på rigger og personell kunne virke i motsatt retning, sier Kristensen.

På dypt vann

En utbygging av Aasta Hansteen vil bli den dypeste på norsk sokkel, helt nede på 1.300 meter under havflaten. Per i dag er Ormen Lange den dypeste utbyggingen på norsk sokkel, på 950 meters dyp. Dette blir første gang i verdens at et 36 tommers rør legges så dypt. Nye erfaringer med dypvannsutvinning vil bane vei for flere utbygginger.

I løpet av våren 2013 skal Statoil tildele hovedkontrakter for dekk, undervannsanlegg, rør, rørlegging, marine operasjoner og boring. Siden kommer det også kontraktsmuligheter når feltet kommer i drift.

Avgjørelsen om en utbygging var egentlig ventet i desember, men det har tatt tid for partnerne å komme til enighet. Et sentralt element i vurderingen av feltet var om den kostbare utbyggingen av plattform, brønner og gassledning vil lønne seg, særlig i et marked med til dels uforutsigbare gasspriser. Usikkerheten rundt lønnsomhet ble ytterligere forsterket da det i fjor ble klart at Shell venter med å bygge ut funnet Linnorm like ved Aasta Hansteen.

– Det har vært en utfordrende prosess på mange måter. Når vi nå går i gang så er det fordi vi har tro på lønnsomheten, sier Ola Anders Skauby, Statoils pressekontakt for norsk sokkel, til NTB. (©NTB)