Ringerike - et industrielt tyngdepunkt i betong

Rolv Redner i Treopplysningsrådet skriver på nettsidene i Ringerikes blad 18.desember at han ønsker seg flere trebruer- fordi det er naturlig i skogindustrikommunen Ringerike.

Dette kom som kommentar til planene for gangbru mellom Schjongslunden og Krakstadmarka ved Hønefoss.

- Før politikere og andre med beslutningsansvar i slike saker legger føringer for materialbruk, er det viktig at de setter seg inn i de effektene som kommer av slike føringer, sier Jan Eldegard, leder av byggutengrenser.no som er et bransjeorgan for mur- og betongbransjen. Dette temaet ble belyst i artikkel i Ringerikes Blad mandag 7. januar.

- I Norge har vi en godt utviklet og lokalt forankret betongindustri med stor grad av innovasjon. Fagmiljøet på Ringerike med Spenncon på Hensmoen som det mest dominerende, bidrar til å bygge framtidens Norge med bærekraftige løsninger, basert på både lokale råvarer og lokal kompetanse, legger Eldegard til.

Fra Hensmoen går det hver dag rundt 1000 tonn betongelementer til byggeplasser, anleggsplasser og boligprosjekter- hovedsakelig på sør- og østlandet. Dette gjør Ringerike til en stor betongkommune med mange arbeidsplasser og stor verdiskapning.

- Vi er stolte av den fagkunnskapen våre 220 ansatte på Hensmoen bruker hver eneste dag - hele året, sier Ingrid Dahl Hovland, administrerende direktør i Spenncon AS.

- Det er viktig for oss å løfte fram at Ringerike ikke bare er en kommune som nyttiggjør seg av skogen, den lever i høyeste grad også av den store verdiskapning som skjer innen betong, fortsetter hun.

- Ringerike en stor betongkommune som nyttiggjør seg av lokale ressurser av vann, sand og stein som sammen med sement er grunnlaget for betong. Alle disse produktene er kortreiset materialer som bearbeides av Ringerikes innbyggere. Moderne betong har gjennom innovative prosesser oppnådd svært stor motstandsdyktighet mot vær, vind og andre påkjenninger og kan prosjekteres med levetider på 100 år eller mer- uten omfattende vedlikehold, sier Eldegard.

- De trebruene vi nå har sett bygget de siste årene er dynket fulle av kreosot for å oppnå den planlagte levetiden. Se bare på de kreosot-behandlede bruene over E6 nord for Gardermoen som ble kjørt inn med biler helt fra Baltikum. Dette kan da umulig være riktige materialvalg dersom stat og kommuner skal ha troverdige miljøplaner, legger Eldegard til.

Erik Aasheim i Treteknisk Institutt ønsker seg i samme artikkel 18. desember bruer som «glir godt inn i landskapet».

- Dette kan vi jo være enige i dersom disse bruene skal gjøres usynlige, men er det et riktig valg? Bruer kan uformes som de reneste skulpturer og bli fingeravtrykkene til de lokalsamfunnene de betjener. Dette er avhengig av god design og arkitektur - ikke kun materialvalg, sier Eldegard oppfordrer utbyggerne i Hønefoss til å benytte det faglige tyngdepunktet hos Spenncon på Hensmoen.

- De vil helt sikkert kunne gi flotte innspill til lekre konstruksjoner. Så kan mange på Ringerike fortelle sine barnebarn: Se hva jeg har vært med på å bygge, avslutter han.