Norges Bank holder renten uendret

Norges Banks hovedstyre vedtok på rentemøtet 25. mai 2005 å holde foliorenten uendret på 1,75 prosent.

Hovedstyret avveide på den ene siden hensynet til å bringe inflasjonen tilbake til målet og til stabile inflasjonsforventninger og på den andre siden risikoen for at veksten i produksjonen etter hvert kan bli for sterk. Avveiing Det er god vekst i norsk økonomi, og kapasitetsutnyttelsen er på vei opp. En rente som ble holdt lenge på dagens nivå, ville kunne bidra til at kapasitetsutnyttelsen etter hvert blir for høy. Det kan oppstå flaskehalser i deler av økonomien, og den høye veksten i eiendomspriser og låneopptak kan vare ved lenger. En slik utvikling kan være en kime til ustabilitet i etterspørsel, produksjon og inflasjon på noe lenger sikt. Det tilsier isolert sett en høyere rente. Prisveksten er fortsatt lav, men prisene har steget om lag som anslått etter det uventede fallet ved inngangen til året. Samtidig er kronen ganske sterk. Hensynet til å bringe inflasjonen tilbake til målet på 2½ prosent og forankre inflasjonsforventningene taler for en fortsatt ekspansiv pengepolitikk. De pengepolitiske vurderingene som ble trukket opp i inflasjonsrapporten i mars, tilsa at renten etter hvert øker og da gradvis. Vurderingene tok utgangspunkt i markedsaktørenes forventning om at renten økes i sommer. En utvikling der renten øker gradvis i små og ikke hyppige skritt ble vurdert å gi en god avveiing mellom de ulike hensynene. Utsiktene for inflasjonen og aktiviteten er ikke vesentlig endret siden inflasjonsrapporten. Hovedstyret har som et alternativ vurdert å øke renten allerede ved dette møtet. Hovedstyret fant likevel ikke grunn til nå med utsikter til fortsatt lav inflasjon en stund fremover å avvike fra forventningene i penge- og valutamarkedet. Utsiktene fremover og risikofaktorer Produksjonen i Europa den nærmeste tiden kan bli noe svakere enn anslått. Det er likevel utsikter til vedvarende høye råvarepriser. Det kan bidra til å dempe utslagene i norsk produksjon av en eventuell svakere utvikling ute. Antallet sysselsatte personer i Norge har så langt økt noe mindre enn ventet. Økt arbeidstid, blant annet for deltidsarbeidende, og lavere sykefravær har redusert behovet for å ansette flere. Lave realrenter, god vekst i privat disponibel inntekt og høye boligverdier ventes fortsatt å underbygge husholdningenes etterspørsel. Husholdningenes gjeld øker fortsatt mye. Veksten i kommunenes inntekter har vært ganske høy. Utsiktene for utviklingen i aktiviteten i Norge er ikke vesentlig endret siden inflasjonsrapporten ble lagt fram i mars. Kursen på norske kroner har siden siste inflasjonsrapport utviklet seg om lag som lagt til grunn. I flere land er forventningene til den fremtidige renten nedjustert. Prisveksten på norske importvarer regnet i utenlandsk valuta har vært noe lavere enn ventet. En eventuell svakere oppgang ute øker sannsynligheten for fortsatt fall i prisene på importerte konsumvarer. Årslønnsveksten i år ser ut til å bli noe lavere enn anslått i inflasjonsrapporten. Prisveksten på norskproduserte varer og tjenester er på vei opp. Hovedstyret ser ikke grunnlag for vesentlig å endre sin oppfatning av utsiktene for pristigningen. Hovedstyrets vurdering i siste inflasjonsrapport var at foliorenten bør ligge i intervallet 1½ - 2½ prosent fram til neste inflasjonsrapport legges fram 30. juni 2005, betinget av at den økonomiske utviklingen i perioden blir om lag som anslått.