Værgudene har lagt en klam hånd over Norge

Oppsummeringen av temperaturer og nedbør for 2012 som Meteorologisk institutt presenterte torsdag, tegner dermed også et bilde av været vi har i vente.

– Dette været er helt i tråd med det vi har hatt i en god del år. Temperaturen er stigende og nedbøren er økende, sier førstekonsulent Stein Kristiansen ved instituttets klimatjeneste til NTB.

Ekstremt varmt
Det var større variasjoner på enkeltmåneder med ekstreme værforhold i 2012. Mars og mai var spesielle når det gjaldt høye temperaturer, i juli regnet det uvanlig mye og i desember var det veldig tørt.

– Mars var ekstremt varm. Det ble satt norgesrekord på sørlandskysten der det for første gang ble målt over 20 varmegrader. (22,2 grader i Landvik, Grimstad red.anm.). Det er helt spesielt og ligner på været i april året før da varm luft ble styrt opp fra Sahara til våre områder.

Den gamle varmerekorden for mars ble satt i Bergen der det ble målt 19,8 grader i 1990. I mars i fjor hadde mange stasjoner over 20 grader.

Det andre han trekker fram når det gjelder temperaturer, er at varmerekorden ble målt i mai.

– Det skjer en gang i blant, men ikke ofte. Rekorden ble satt i Gvarv i Telemark der det ble målt 31,1 varmegrader 25. mai. Det er veldig høyt til å være den måneden, sier han.

Nedbørsrekorder
Et annet særtrekk er nedbøren. I juli var det veldig mye regn, særlig øst i Hedmark. Riktignok toppet Brekke og Hovlandsdal i Sogn statistikken, men på tredjeplass kom Haugedalen i Rena som hadde 262,8 millimeter.

– Det er en dundrende rekord og helt på lik linje med vestlandsstasjoner. Det er til de grader unormalt, sier Kristiansen.

Samtidig som det regnet rekordmye i juli, var det rekordtørt i desember. Nord-Norge hadde nesten ikke nedbør.

– De manuelle stasjonene våre kan oppgi 0,0 millimeter nedbør. Du ser at det har falt nedbør, men det er så lite at det ikke er mulig å måle det. De oppdaget ikke det en gang.

Det er første gang stasjonen i Sulitjelma ikke har registrerte nedbør i desember siden målingene startet i 1895. Også flere andre stasjoner satte ny rekord for lav månedsnedbør, enkelte med mer enn hundre år.

Sibir-kulda
Et lite lyspunkt i mørketiden er at Sibir-kulda vi fikk en føling med i desember, ser ut til å være over for denne gang.

– Det er ikke utenkelig at det kalde været vi hadde kan komme tilbake, men foreløpig er det ingen ting som tyder på at det vil bli veldig mye kaldere. Tvert imot ser det ut til å holde seg slik det er, kanskje med noe mer nedbør på Vestlandet, sier Kristiansen.

Den kalde værtypen vi hadde i desember er den samme som i samme måned i fjor, men det var ikke rekordkaldt. Mange steder i Norge var det kaldere for to år siden og i 1981 var det ekstremkulde.

Desember 2012 var likevel blant de kaldeste vi har hatt. Mest minus var det i Kautokeino der det ble målt 39,7 kuldegrader 7. februar.

– Det er ofte slik i Finnmark at temperaturen synker under 41 i løpet av vinteren, sier meteorologen.

Generelt vil vinteren i årene framover bli noe varmere enn normalt.

Fremtidens vær
Klimaforskerne tror at fremtidens vær vil preges av mer nedbør og høyere temperatur.

– Det vil kanskje ikke regne mer over tid, men høyere temperatur vil føre til at det kommer mer nedbør når det først regner. Det har ført til ras og undergraving av jernbaner og den slags. Dette er et scenario vi tror kommer. Så langt stemmer mye av dette godt, sier han.

Stein Kristiansen understreker at det må forskes mye mer på dette området.

– Derfor er klimaavdelingens satsingsområde å se på korttidsnedbør og hva vi kan forvente i fremtiden, sier han.