Regjeringserklæringen og forholdet til bygg og anlegg

Norge i et globalt perspektiv Nasjonale landegrenser betyr stadig mindre også for næringslivet. Ideer blir til og nyskapning oppstår der rammebetingelsene for verdiskaping er gode. Et for høyt skatte- og avgiftsnivå kan føre til at bedrifter velger å flytte, og at nyetableringer i stedet skjer i andre land. Resultatet er færre arbeidsplasser, lavere investeringer og lavere skatteinntekter for Norge. Over tid vil dette undergrave velferdsstaten. Samarbeidsregjeringen vil derfor sette ned det samlede skatte- og avgiftsnivået i Norge. Forholdet til EU Samarbeidsregjeringen legger til grunn at Norges tilknytning til EU bygger på EØS-avtalen. EØS-avtalen må utnyttes effektivt og utvikles i takt med nye behov. Omstilling av Forsvaret Forsvaret trenger stabile og forutsigbare rammer for å kunne lykkes med den krevende omleggingen som nå skal gjennomføres. Samarbeidsregjeringen vil sørge for at den forsvarsstruktur som Stortinget har vedtatt, blir finansiert. Økonomiske politikk Samarbeidsregjeringen vil legge avgjørende vekt på langsiktighet i den økonomiske politikken. Samarbeidsregjeringen vil forbedre og sørge for stabile rammevilkår for næringsvirksomhet. Alle delene av den økonomiske politikken må virke sammen for å sikre målene om høy, stabil og bærekraftig økonomisk vekst. Finanspolitikken må bidra til en stabil økonomisk utvikling i produksjon og sysselsetting. Finanspolitikken er også avgjørende for å bestemme størrelsen på offentlig og privat, herunder konkurranseutsatt, sektor. Siktemålet er å ha en konkurranseutsatt sektor om lag av samme omfang som i dag. Samarbeidsregjeringen har som målsetting å holde den reelle, underliggende utgiftsveksten i statsbudsjettet i perioden lavere enn veksten i verdiskapingen for Fastlands-Norge. Partene i arbeidslivet har gjennom moderate lønnsoppgjør ansvaret for å sikre en fortsatt sterk konkurranseutsatt sektor og for å holde arbeidsledigheten lav. Pengepolitikken skal understøtte finanspolitikken og inntektspolitikken i å sikre en stabil økonomisk utvikling Petroleumsfondet Retningslinjene for forsvarlig forvaltning av petroleumsinntektene, i tråd med årlig forventet realavkastning av Petroleumsfondet, vil bli videreført slik det var bred enighet om ved Stortingets behandling av St. meld. nr. 29 (2000-2001). Økningen i bruken av petroleumsinntekter bør rettes inn mot tiltak som kan øke produktiviteten, og dermed vekstevnen, i resten av økonomien. Samarbeidsregjeringen vil følge opp handlingsregelen for bruk av petroleumsfondet på en slik måte at effekten på inflasjon og rentenivå blir minst mulig. Omfanget av uttaket av petroleumsfondet, og hvilke områder meruttaket skal anvendes på, må tilpasses konjunktursituasjonen. I en situasjon med høy kapasitetsutnytting i økonomien tar samarbeidsregjeringen sikte på at om lag halvparten av realavkastningen av Petroleumsfondet kan brukes til skatte- og avgiftsreduksjoner. Skatt og avgifter Samarbeidsregjeringen tar sikte på at det i løpet av stortingsperioden 2001-2005 skal gjennomføres skatte- og avgiftslettelser på om lag 25 mrd. kr. I tillegg kommer oppfølging av vedtaket om fjerning av investeringsavgiften. Samarbeidsregjeringen vil:  fjerne fordelsbeskatningen av egen bolig.  fjerne avgiften på flyging av passasjerer.  avvikle den midlertidige dobbeltskatten på utbytte, som forutsatt ved innføringen  redusere avgiften på forbruk av elektrisk kraft.  redusere særavgiftene på grensehandelsutsatte varer.  foreta en opprydding etter tjenestemomsutvidelsen, og blant annet unnta kjøreskoler, flere helsetjenester, trygghetsalarmer samt sørge for at merverdiavgiftsregelverket virker nøytralt for kommunenes beslutninger.  heve innslagspunktet i toppskatten og øke bunnfradraget betydelig i påvente av en reform i skattesystemet.  gjennomføre en reform av inntekts- og formuesbeskatningen, der det blant annet legges vekt på: - å øke bunnfradragene og redusere toppskatten, for å få et flatere og mer rettferdig skattesystem med redusert avstand mellom skatt på arbeidsinntekt og skatt på kapitalinntekt. - at bedriftsbeskatningen skal være internasjonalt konkurransedyktig både når det gjelder sats og skattegrunnlag. - at norsk eierskap må styrkes bl.a. gjennom nedtrapping av formuesskatten - endringer som gjør det mulig å fjerne delingsmodellen. Samarbeidsregjeringen legger vekt på at en slik reform må være grundig utredet, og at alle berørte parter får anledning til å medvirke til omleggingen.  bedre opsjonsbeskatningen ved å forskyve skattleggingen til det tidspunktet aksjene realiseres.  stimulere FoU i næringslivet gjennom skattesystemet, jfr. flertallsvedtak i Stortinget.  lette avgiftsbelastningen ved generasjonsskifte i familieeide bedrifter.  gjennomføre en omlegging av bilavgiftene, for å stimulere til sikrere og mer. miljøvennlige biler.  fjerne skatt på arbeidsgivers betaling for behandling ved sykdom.  foreta en full gjennomgang av avgifts- og tollsystemet, med sikte på lettelser, forenklinger og opprydding.  forbedre avskrivningssatsene i selskapsbeskatningen. Statens eierrolle Det statlige eierskapet i norsk næringsliv er omfattende, organisert på en rekke ulike måter og med ulike formål. I mange tilfeller oppstår det konflikter mellom statens roller som eier og kontrollmyndighet. I dag er ofte både eierskapet og kontrollmyndigheten for statlige selskaper samlet i samme departement. For å unngå rollekonflikter bør det statlige eierskapet samles i ett departement. Statlige virksomheter skal ikke tilby produkter og tjenester på rene markedsmessige vilkår som private kan gjøre like godt eller bedre. Offentlig eide selskaper har ofte dårligere avkastning på investert kapital og skaper mindre verdier enn tilsvarende private selskaper. I de fleste tilfeller kan fellesskapets interesser ivaretas like godt eller bedre gjennom utformingen av lovverk, rammebetingelser og utøvelse av kontrollmyndighet. Der det ikke foreligger spesielle begrunnelser for statlig eierskap bør staten derfor selge seg ut av virksomhetene. For flere statsselskaper vil det være positivt å få private inn på eiersiden, og å få mulighet til å skaffe seg strategiske partnere. Delprivatisering og børsnotering vil derfor være aktuelle virkemidler. Samarbeidsregjeringen vil:  fremme sak for Stortinget med forslag til retningslinjer for statlig eierskap.  fremme en proposisjon for Stortinget med forslag om fullmakt til å redusere det statlige eierskapet der staten har direkte eierandeler.  samle det statlige eierskapet i ett departement. Miljøpolitikk Samarbeidsregjeringen vil:  oppnå en vesentlig del av utslippsreduksjonen gjennom nasjonale tiltak.  fremskynde etableringen av et nasjonalt kvotesystem og ikke vente til Kyoto-protokollens forpliktelsesperiode.  legge frem nye nasjonale tiltak for å oppnå demonstrerbar fremgang innen 2005 i henhold til Kyotoprotokollen.  fortsatt benytte prinsippet om grønn skatt i miljøpolitikken. CO2-avgift skal fortsatt være et viktig klimapolitisk virkemiddel. De sektorer som blir omfattet av et kvotesystem skal ikke samtidig betale CO2-avgift. Energi Samarbeidsregjeringen vil:  stimulere til utbygging av infrastruktur for vannbåren varme. Gjennom byggeforskriftene bør det innføres krav til mer effektiv bruk av energi i bygninger, og vannbåren varme i større bygg.  arbeide for at bevilgningene til forskning på teknologiutvikling og nye fornybare energikilder, herunder hydrogen, økes.  arbeide for et stabilt marked for nye fornybare energikilder. I den forbindelse vurderes et pliktig grønt sertifikat-marked, jfr. det som er under utarbeidelse i EU.  ha som mål at det innen 2010 i Norge skal være fornybare energikilder tilsvarende produksjon av minst 3 TWh fra vindkraftanlegg og minst 4 TWh fra Vannbåren varme basert på fornybare varmekilder. Dette gir en kostnad på om lag 5 mrd kr. over 10 år. Vannkraft Samarbeidsregjeringen mener at potensialet for fremtidige vannkraftutbygginger sett i forhold til verdien av å sikre de gjenværende naturområdene gjør at epoken med store vannkraftutbygginger er over. Hensynet til kommende generasjoners naturopplevelser tilsier en restriktiv holdning til videre vassdragsutbygging, og at vi lar de aller fleste vassdrag som står igjen forbli urørt. Samarbeidsregjeringen vil på denne bakgrunn foreta en gjennomgang av vassdragsvernet. Eksisterende vannkraftstruktur må utnyttes bedre, og bruken av minikraftverk økes. Gasskraft I dag blir så godt som all gass fra norsk sokkel eksportert til utlandet. Samarbeidsregjeringen vil i større grad ta i bruk naturgass til innenlands verdiskapning. Naturgass kan brukes på en miljøvennlig måte både som energikilde, som råstoff til industrien og i transportsektoren. Det er således behov for en satsing på distribusjon og bruk av naturgass innenlands. Samarbeidsregjeringen vil øke den offentlige forskningsinnsatsen knyttet til bruk av naturgass og hydrogen. I en introduksjons- og utviklingsfase vil det være nødvendig med offentlig støtte for å få utbygget infrastruktur for gass. Støtten må være innenfor rammen av våre internasjonale miljøforpliktelser. Samarbeidsregjeringen vil legge fram en stortingsmelding med en helhetlig strategi for bruk av naturgass. Samarbeidsregjeringen har som mål å etablere rammebetingelser som gjør det mulig å realisere CO2-frie gasskraftverk. For å fremskynde CO2-frie gasskraftverk innføres det en tidsbegrenset støtteordning for produksjon av slike gasskraft tilsvarende refusjon av hel el-avgift på 2002-nivå. Det forutsettes at ordningen kan gjennomføres innenfor rammen av EØS-avtalen. På det tidspunkt CO2-frie gasskraftverk realiseres, innføres samme vilkår for produsenter av nye fornybare energikilder (bioenergi, vindkraft m.v.). Bevilgningen via Norges forskningsråd til energiforskning økes med 100 mill. kr. over 2 år. Forskningsprogrammene skal blant annet omfatte renseteknologi, energieffektivitet og kommersiell anvendelse av CO2. Det etableres et eget samarbeidsprogram med industrien med sikte på å realisere CO2-frie gasskraftverk. Ulike modeller for hvordan dette kan organiseres og finansieres vurderes. Det foretas umiddelbart en nasjonal og internasjonal undersøkelse av den teknologiske og miljømessige status knyttet til etablering av gasskraftverk, herunder best tilgjengelig miljøvennlig teknologi. Samarbeidsregjeringen vil på den bakgrunn foreta en løpende vurdering av kravene i utslippstillatelsene for Naturkraft AS og Industrikraft AS i forhold til forurensningslovens § 18 pkt. 3. Vurderingen skal bygge på at ny teknologi er kommersielt tilgjengelig. Statens eventuelle deltakelse i finansiering/eierskap i gassrørledning (Skogn) forutsetter at staten ikke subsidierer gasstransport til konvensjonelle gasskraftverk. Statens eventuelle bidrag skal avgrenses til merkostnader knyttet til andre formål. Inntil det er etablert et system for omsettelige utslippskvoter i tråd med Kyoto-protokollen forutsettes det at ytterligere konsesjons- og utslippstillatelser kun gis til gasskraftanlegg basert på CO2-fri teknologi. Petroleumssektoren Samarbeidsregjeringen mener det er viktig å sikre at petroleumssektoren blir en vesentlig bidragsyter til finansiering av velferdssamfunnet og til industriell utvikling i hele landet også i fremtiden. Det må derfor legges til rette for at norsk sokkel forblir et attraktivt område for verdiskaping og investeringer, og at norske selskaper kan styrke sin konkurranseposisjon både på norsk sokkel og internasjonalt. Samarbeidsregjeringen vil derfor legge til rette for industriell og teknologisk utvikling for å få mer ut av ressursene og få kostnadene ned. Verdiene vil i stigende grad skapes av teknologi og annen menneskelig innsats. Det krever økt satsing på forskning og teknologiutvikling. Den samlede industrielle klyngen må derfor sikres rammevilkår som gjør dette mulig. Dette kan bidra til økt internasjonalisering og store positive ringvirkinger for det norske samfunn. Samarbeidsregjeringen vil bygge videre på den brede enighet som er etablert om petroleumspolitikken (bl.a. i Innst.S.nr.198 (2000-2001) om eierskap i Statoil og fremtidig forvaltning av SDØE.) Samarbeidsregjeringen vil legge frem en ny vurdering av restruktureringspotensialet på sokkelen og mulige tiltak som kan maksimere statens inntekter. Snøhvit Det legges opp til en tidsmessig forskyvning av behandlingen av Snøhvit-prosjektet. Dette skal sikre at de vanlige saksbehandlingsrutiner for utbyggingsprosjekter følges, og at de miljømessige konsekvensene av prosjektet gjennomgås. Ved behandling av plan for utvikling og drift (PUD) for Snøhvit skal de miljømessige innvendingene fra høringsinstansene gjennomgås, og det skal tas hensyn til innvendinger som er fremmet av aktuelle fagmyndigheter. Det legges opp til at Snøhvit-prosjektet betaler CO2-avgift når prosjektet er realisert. Snøhvit er et gassprosjekt. Dette innebærer at det ikke er aktuelt å utvinne oljen fra feltet. På denne bakgrunn kan en samarbeidsregjering akseptere en realisering av Snøhvit-prosjektet. Øvrige miljøspørsmål Samarbeidsregjeringen vil:  forsterke innsatsen for å rydde opp i gamle miljøsynder.  gjennomføre en handlingsplan for å bekjempe PCB-forurensning. kartlegge utviklingen og sikre allemannsretten og allmennhetens adgang til naturområder og strandsonen.  sikre naturområder for friluftsliv i et samarbeid mellom myndigheter. organisasjoner og rettighetshavere. Egnede arealer som blir frigjort på grunn av omlegging av det norske forsvaret og fyrvesenet legges ut til friområder.  tilstrebe en avfallspolitikk der gjenvinning er det primære, forbrenning det sekundære, med deponering som siste alternativ.  arbeide for å redusere støyplagen med 25 pst. innen 2010 i forhold til 1999-nivå. Husbanken/boligpolitikk Mange nyetablerte sliter med høy gjeld på grunn av utdanning og bolig. Samarbeidsregjeringen vil gå inn for en omlegging av Husbanken for i større grad å rette låneordningene inn mot førstegangsetablerere. Husbanken må også kunne gi lånefinansiering til kjøp av brukt bolig og sørge for rimelig toppfinansiering for unge som etablerer seg. Boligtiltak  Boligtiltakene for vanskeligstilte barnefamilier, unge uføre og enslige sosialhjelpsmottakere i de største byene bedres. Bostøttereglene gjennomgås med sikte på målrettede forbedringer.  Husbankens regelverk gjennomgås med sikte på at banken i større grad kan bidra til bygging av boliger for vanskeligstilte.  Innsatsen for bostedsløse må prioriteres. Barnefamilier skal generelt ikke bo på hospits.  Det utvikles støtte-/låneordninger for frivillige organisasjoner som engasjerer seg i å skaffe botilbud som alternativer til hospits for sosialt vanskeligstilte. Slike gjennomgangsboliger må utvikles i samarbeid med kommunene. Kultur Samarbeidsregjeringen vil videreføre arbeidet med bygging av opera i Bjørvika som et viktig nasjonalt kulturløft. Forskning Samarbeidsregjeringen har som mål å trappe opp norsk forskningsinnsats til minst gjennomsnittlig OECD-nivå innen 2005. En vesentlig del av opptrappingen må skje i grunnforskningsmiljøene ved institusjonene innenfor høyere utdanning. Bevilgninger til grunnforskning og forskerutdanning skal i større grad inngå i institusjonenes grunnbevilgning. Samarbeidsregjeringen vil:  trappe opp antallet forskerrekrutteringsstillinger betydelig de kommende årene, i samsvar med Innst. S. nr. 110 for 1999-2000. Stillingene finansieres fullt ut av staten. Det er spesielt viktig å rekruttere og legge arbeidsvilkårene til rette for kvinnelige forskere. Samarbeidsregjeringen vil stimulere næringslivets forskningsinnsats ved å innføre et skattefradrag for bedriftenes FoU-utgifter og styrke kunnskapsoverføringen mellom universitetene og næringslivet.  øke forskningsfondet til 15 mrd. kr. Disponeringen av avkastningen gjennomgås. Utdannelse Samarbeidsregjeringen vil:  gjennomføre en offensiv for opprustning av skolebygg, der staten stiller til disposisjon for kommunene en låneramme på 15 mrd. kr. Ordningen må gjøres tilgjengelig også for kommuner med særlig høy gjeldsgrad.  fortsette satsingen på IKT i grunnskolen og videregående opplæring. Målet er å sikre alle elever tilgang til PC med Internett-tilkobling.  legge større vekt på yrkesrettet teori og praksis i yrkesfaglige studieretninger. Det må bli større muligheter for elevene til å velge alternative løp med mer yrkesorientert utdanning.  fremme forslag til lov om fagskoleutdanning  styrke entreprenørskap i skolen, bl.a. gjennom en sterkere satsing på elev-/ungdomsbedrifter.  gjennomføre kompetansereformen som en prosess der arbeidsgivere, arbeidstakere og det offentlige bidrar aktivt både i finansiering, utvikling og gjennomføring.  legge til grunn at de høyere utdanningsinstitusjoner selv skal kunne fastsette den interne styringsstruktur i sine organisasjoner, og at dette ansvaret skal ligge hos institusjonens styre. Nyskaping og næringspolitikk Samarbeidsregjeringen vil:  redusere skatter og avgifter som hemmer nyskaping og svekker bedriftenes konkurranseevne.  forsterke innsatsen for å redusere skjema- og forskriftsveldet.  gå gjennom næringslovgivningen for å legge til rette for nyskaping og ivareta små og mellomstore bedrifters behov.  styrke konkurransepolitikken, blant annet ved at Konkurransetilsynet gis en friere og mer uavhengig stilling i forhold til forvaltningen. Privat norsk eierskap Sterkere privat eierskap er viktig for å vitalisere norsk næringsliv og stimulere til næringsutvikling. Private eiere som deltar aktivt i bedriftenes daglige liv og investerer egne midler i næringsprosjekter, har sterkere incentiver til å ivareta investeringene på en aktiv og god måte enn offentlige myndigheter. Offentlig eierskap fører samtidig til uheldige konflikter mellom statens ulike roller som eier, lovgiver og kontrollmyndighet. Utformingen av skattesystemet har stor betydning for utviklingen av det private eierskapet. Formueskatten og dobbeltskatten på utbytte fører til at private norske eiere diskrimineres i forhold til utenlandske og offentlige eiere. Resultatet er at det private, norske eierskapet fortrenges. Samarbeidsregjeringen vil snu denne utviklingen og sikre norske, private eiere konkurransedyktige skattebetingelser. Familiebedrifter er en viktig del av det aktive, private eierskapet i norsk næringsliv. Kostnadene knyttet til generasjonsskifter i familiebedrifter må derfor reduseres. Det er en hovedutfordring å styrke kapitaltilgangen til norske bedrifter og nyskapingsprosjekter. Økt tilgang på risikovillig norsk kapital og et bedre fungerende egenkapitalmarked er avgjørende for at norsk næringsliv skal være i stand til å utnytte nye ideer og næringsmuligheter. Samarbeidsregjeringen vil legge forholdene til rette for økt privat sparing som et viktig virkemiddel for nyetableringer og større privat eierskap i næringslivet. Et egnet tiltak kan være å overføre ansvaret for deler av pensjonssparingen fra Folketrygden til private pensjonsfond. Modernisering av offentlig sektor Samarbeidsregjeringen vil ha en offentlig sektor som er brukerorientert, serviceinnstilt, effektiv og innrettet mot borgernes høyst ulike behov og ønsker. Samarbeidsregjeringen vil fremme konkurranse for å bidra til god ressursbruk og økt kvalitet. Det må bli enklere for den enkelte å få tilgang til de tjenester man har behov for. Publikum må gis større mulighet til å velge hvem som skal utføre tjenester som det offentlige betaler. Samarbeidsregjeringen vil arbeide for et slankere og mer effektivt byråkrati, slik at ressurser blir frigjort til offentlige kjerneoppgaver. Lover og forskrifter bør forenkles. Unødig regelverk bør fjernes for å minske reguleringen av folks hverdag og redusere behovet for offentlig saksbehandling. Dette er ikke minst viktig for at bedrifter kan konsentrere innsatsen om produktiv virksomhet. Samarbeidsregjeringen vil:  gjenoppta og videreutvikle prosjektet Et enklere Norge.  utvide bruken av konkurranseutsetting i offentlig sektor.  likestille kjøp av tjenester fra private bedrifter med offentlig egenproduksjon av tjenester. Ordningen med momskompensasjon til kommuner og fylkeskommuner gjøres generell.  innføre solnedgangslovgivning, som innebærer at forskrifter gis tidsbegrenset varighet.  forenkle byggesaksforskriftene i plan- og bygningsloven.  gjennomføre tiltak som reduserer saksbehandlingstiden for reguleringsplaner.  oppheve åpningstidsloven. Bestemmelser som regulerer og begrenser åpningstider på søn- og helligdager, overføres til helligdagslovgivningen.  redusere skjemavelde og krav til rapportering og prosjektstyring for frivillige organisasjoner. Arbeidskraft Økt tilgang på arbeidskraft er avgjørende for å opprettholde verdiskapingen i konkurranseutsatte virksomheter og for å gi gode muligheter for vekst og nyskaping. Samarbeidsregjeringen vil derfor ha en kraftig oppmykning i regelverket for arbeidsinnvandring til Norge. Samarbeidsregjeringen vil:  gjøre det lettere å stå i arbeid ut over den formelle pensjonsalderen.  endre skatte- og pensjonssystemet slik at det blir mer lønnsomt å stå lenger i arbeid før pensjonering.  gjøre det lettere å kombinere alders- og uførepensjon med deltidsarbeid. Uføretrygdede skal jevnlig følges opp, slik at de får anledning til å utnytte sin restarbeidsevne.  utvide ordningen med kjøp av helsetjenester til sykmeldte til nye diagnoser og behandlingsformer, slik at flere bringes raskere tilbake i arbeid. Behandling betalt av arbeidsgiver skal ikke utløse skatteplikt for arbeidstaker og arbeidsgiver.  omgjøre A-etat til en kvalifiseringsetat som skal få mennesker med problemer i arbeidsmarkedet ut i jobb.  bedre koordineringen mellom trygdekontor, arbeidskontor og sosialkontor.  styrke ordningen med lønnstilskudd for personer med nedsatt arbeidsevne, slik at det blir lettere å ansette disse.  styrke de skattemessige incentivene til å arbeide.  frigjøre arbeidskraft i offentlig sektor gjennom konkurranseutsetting og avbyråkratisering.  gjøre det enklere for personer fra land utenfor EØS-området å få arbeidstillatelse i Norge.  myke opp arbeidsmiljølovens bestemmelser om frivillig overtid og midlertidige ansettelser. Det vil gjøre det lettere for bedrifter å konkurrere om oppdrag som medfører arbeidstopper. Regionalpolitikk Økt satsing på infrastruktur er god distriktspolitikk og god næringspolitikk. Samarbeidsregjeringen vil:  styrke regionalpolitikken for å sikre bosettingen og verdiskapningen i alle deler av landet.  redusere avstandsulempene for næringslivet og befolkningen i distriktene ved å legge til rette for infrastruktur som bredbånd og samferdselsløsninger.  prioritere bedre infrastruktur og kunnskapsutvikling.  trappe opp bevilgningene til profilering av Norge som reisemål.  videreføre og evaluere tiltakssonen for Finnmark og Nord-Troms, og styrke særlig de personrettede virkemidlene. Samarbeidsregjeringen mener Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) skal legge til rette for et lønnsomt næringsliv i hele landet. Samarbeidsregjeringen legger vekt på at ide-, utviklings- og kommersialiseringsfasene er de vanskeligste fasene i bedriftenes utvikling. I denne perioden er det ofte vanskeligst å hente inn nødvendig kompetanse og investeringskapital. SND bør derfor konsentrere sine virkemidler til disse fasene av bedriftenes liv. Samarbeidsregjeringen mener SNDs virksomhet må være rettet mot områder der markedet og private tilbud ikke fungerer tilfredsstillende. Samarbeidsregjeringen vil at SND skal bidra til høyere verdiskaping gjennom å spisse sin innsats mot økt innovasjonsevne og høyere kompetanse i norsk næringsliv. Både det tradisjonelle og det nye næringslivet må sikres gode vilkår for videreutvikling og nyskaping. SND skal bidra til at risikokapital gjøres mer tilgjengelig for små og mellomstore bedrifter og ha landsdekkende ordninger og ordninger som er rettet mot det geografiske virkemiddelområdet. Samarbeidsregjeringen vil:  at etableringstilskudd/gründerstipend må gis til etablerere og nyskapingsbedrifter gjennom SNDs landsdekkende ordninger.  videreføre SNDs ordning for lavrisikolån.  prioritere Såkornfondet.  selge SND Invest som først og fremst investerer i områder der det private kapitalmarkedet fungerer tilfredsstillende.  utrede mulighetene for å sette deler av SNDs virksomhet ut på anbud. Det vil stimulere lokale sparebanker til å styrke egne kredittvurderingsfunksjoner og dermed bidra til lokal næringsutvikling.  utrede mulighetene til å omgjøre IFU-ordningen fra en rammestyrt tilskuddsordning til en behovstyrt ordning der store bedrifters kjøp av FoU-tjenester i små bedrifter stimuleres med et eget skattefradrag.  utrede skatteincentiver for private investorer som bidrar med risikokapital til nyetablerere. Bypolitikk Samarbeidsregjeringen vil føre en aktiv og positiv storbypolitikk som legger til rette for næringsutvikling og gode oppvekstvilkår for barn. Byutviklingen må legge til rette for at byenes sentrum blir et sted der det både er boliger , sosialt liv og næringsaktivitet. Spesielt må det legges opp til en betydelig satsing på boligbygging. Det offentlige og private utbyggere må bla. samarbeide om rimelige utleieboliger. Samarbeidsregjeringen vil arbeide for en bykjernepolitikk der det offentlige og private eiere i fellesskap tar ansvar for en fysisk opprustning av de offentlige rom, som gategulv og fasader. Der staten er grunneier, skal den opptre i respekt for lokalmiljøet. Staten må ivareta byggeområdenes karakter, være en pådriver for et godt lokalmiljø og for å bygge miljøvennlig. I forhold til byplanlegging og samferdselspolitikk er det spesielt viktig med bevaring av grønne arealer og etablering av nye. I byene må kollektivtrafikken være det bærende element i transporttilbudet. Det må derfor legges opp til en kraftig opprustning av kollektivtrafikken. Samferdsel. Samarbeidsregjeringen vil styrke samferdselsinnsatsen og øke vegbevilgningene. Det er også nødvendig å satse på rassikring og innlemme behovet for rassikringstiltak som et av kriteriene ved fordeling av vegmidlene. Samarbeidsregjeringen vil øke ressursene til veginveseringer og vedlikehold. Bomringer og bompenger er aktuelt som finansieringskilder. Det er nødvendig å få mer igjen for de ressursene som stilles til disposisjon for samferdselsformål. Det krever gjennomgående bruk av anbud når det offentlige kjøper varer og tjenester innen samferdselssektoren, enten det gjelder infrastruktur eller transporttjenester. Samarbeidsregjeringen vil gå inn for et investeringsnivå på veg som representerer en økning på om lag 600 mill. kr. pr. år i forhold til Arbeiderpartiregjeringens forslag i Nasjonal Transportplan. I denne sammenheng forutsettes full konkurranseeksponering av Vegvesenets, Jernbaneverkets og kystverkets produksjonsavdelinger. Det forutsettes også en utvidet bruk av OPS-ordninger for prioriterte tiltak. Samarbeidsregjeringen vil som et bidrag fjerne passasjeravgiften. Samarbeidsregjeringen vil prioritere investeringer i og oppdateringer av farleder, merker og fyr for å øke sikkerheten innen sjøtransporten I områder hvor det ikke er grunnlag for kommersiell utbygging av bredbåndstjenester, vil myndighetene stimulere utbyggingen. Samarbeidsregjeringen vil:  fremme en samferdselspolitikk som sikrer god fremkommelighet og effektive transportkorridorer for befolkning og næringsliv over hele landet.  legge til rette for økt offentlig og privat samarbeid, OPS.  utvide bruken av anbud i samferdselssektoren.  gjennomføre full konkurranseeksponering av Vegvesenets, Jernbaneverkets og Kystverkets produksjonsavdelinger.  fjerne flypassasjeravgiften.  prioritere kollektivfelt, gågater og sikre gang- og sykkelveger, samt et mer sammenhengende sykkelvegnett.  fornye og modernisere havneloven slik at trafikkrevende havneaktiviteter kan flyttes ut av bykjernene.  overføre ansvaret for havnene i storbyene til Samferdselsdepartementet. Samarbeidsregjeringen vil satse på bedre kollektivtrafikk, spesielt i storbyene. Samarbeidsregjeringen går inn for å øke bevilgningene til utbygging av infrastruktur og kjøp av transporttjenester, og vil gi midler som stimulerer selskapene til å øke antallet reisende. All byplanlegging må bygge på samordnet areal- og transportplanlegging. Samarbeidsregjeringen vil flytte tilskuddet til kollektivsatsing fra fylkeskommunenes rammeoverføringer til Samferdselsdepartementets budsjett. Samarbeidsregjeringen vil øke bevilgningene til jernbanesektoren. Det legges til grunn en videreføring av den årlige godtgjørelsen til NSB, mens det legges opp til økning av bevilgningene til Jernbaneverket. Ressursene vil i hovedsak bli kanalisert mot hovedbanestrekningene, intercitytriangelet og nettet rundt de største byene. Det legges vekt på bedret kapasitet, frekvens, kvalitet og regularitet, samt å få ferdigstilt påbegynte utbygginger. Helse Samarbeidsregjeringen vil følge opp sykehusreformen. Det vil bli foretatt justeringer i oppgjøret for å rette opp skjevheter som rammer enkelte fylker. Samarbeidsregjeringen vil utrede et sterkere organisatorisk og praktisk skille mellom oppgavene som bestiller og utfører av sykehustjenester. Folketrygden Samarbeidsregjeringen ser det som positivt at partene i arbeidslivet har inngått en avtale for å få redusert sykefraværet. Avtalen mellom partene bør få mulighet til å virke. Samarbeidsregjeringen vil følge utviklingen nøye. Dersom målene for redusert fravær ikke nås, vil innstramminger i regelverket bli vurdert. Sandman-utvalgets forslag vedrørende uførhet vil bli gjennomgått med sikte på oppfølging. Fondering av deler av folketrygdpensjonen vil kunne skape større trygghet blant folk for at det vil være økonomisk sikkerhet for de framtidige pensjonsutbetalingene. Fondering kan skje gjennom Petroleumsfondet, eller ved at det spares i private pensjonsfond. Kommunesektoren Samarbeidsregjeringen vil styrke kommuneøkonomien og forutsetter en fortsatt realøkning av kommunesektorens rammer i perioden. Samarbeidsregjeringen vil sikre at det er godt samsvar mellom nye oppgaver som blir pålagt kommunene og fylkene og de midler som avsettes for å gjennomføre dem. Samarbeidsregjeringen vil:  sikre at kommunene har incitamenter for å legge til rette for næringsutvikling lokalt. En andel av selskapsskatten må derfor igjen tilfalle kommunene. Det må utarbeides fordelingskriterier som gir en mer rettferdig fordeling av selskapsskatten enn den tidligere ordning.  oppmuntre til at effektivisering og omstilling i kommunesektoren skjer i samarbeid med de ansatte og på grunnlag av gjeldende avtaleverk.  videreføre Nord-Norge-tilskuddet.  foreta justeringer i oppgjøret etter statlig overtakelse av sykehusene for å rette opp skjevheter som rammer enkelte fylker.  utrede hvordan økte utgifter for kommuner som vokser raskt i folketall bedre kan innarbeides i kriteriene for inntektssystemet. Utfordringene for kommuner med sterk nedgang i folketallet må dekkes av skjønnsmidler.  vurdere oppgavene til fylkeskommunene slik at ansvarsforholdene mellom fylkeskommunen og fylkesmannen, samt fylkeskommunene og primærkommunene blir bedre klargjort. En slik gjennomgang av oppgavefordelingen må i tillegg til å avklare ansvarsforhold bidra til reduksjon av byråkrati. Det er viktig at fylkeskommunene ikke blir overkommuner for primærkommunene innen planarbeid og arealdisponering.