Les Byggeindustrien digitalt– 2013 blir et viktig år for norsk beredskap. Vi vil se effekten av mange av tiltakene vi har satt i gang siden angrepene. I tillegg vil vi legge fram en samlet, strategisk plan for et nytt og forbedret Beredskaps-Norge, sier justis- og beredskapsminister Grete Faremo (Ap) til NTB.
Planen vil bli presentert dels gjennom 22. juli-meldingen til Stortinget i vinter og dels i forslag til neste års budsjett til høsten.
– Det vil være en bred plan. Den vil legge stor vekt på forebygging, med et sterkt nærpoliti, men samtidig robuste politidistrikter. Andre viktige elementer vil være et politi og en sikkerhetstjeneste som er godt fremoverlent, god lovgiving og et godt samarbeid mellom forsvar og politi, sier Faremo.
Statsråden mener vi om tre til fem år vil kunne se et gjennomgripende forandret og forbedret Beredskaps-Norge på bakgrunn av planen som nå legges fram.
Ny riksalarm
Mange av svakhetene som ble identifisert 22. juli, har det tatt tid å få på plass. I 2013 vil flere av dem bli iverksatt:
*Fra 1. januar får oslopolitiet døgnkontinuerlig helikopterberedskap, etter flere runder med utsettelser. Politihelikopteret var ikke i drift 22. juli på grunn av ferieavvikling, noe som ble sterkt kritisert i ettertid.
*Fra 1. januar skal Forsvarets helikoptre på Rygge kunne tilby håndhevelsesbistand og ikke bare transport for å hjelpe politiet under alvorlige og skarpe operasjoner innenlands.
*Fra 1. april blir en ny og forbedret riksalarm implementert i alle politidistrikt. 22. juli avdekket at det gammelmodige PC-baserte systemet knapt fungerte.
*Som en del av en større oppgradering av politiets IKT-systemer, vil etaten investere i en helt ny IKT-infrastruktur i løpet av året. Det vil åpne for sikrere og økt bruk av mobile IKT-tjenester i politibilene, som blant annet overføring av GPS-data. Mangelen på slikt utstyr i politibilene var med på å forsinke politioperasjonen 22. juli, konkluderte Gjørv-kommisjonen.
*Prosjekteringen av et nytt felles beredskapssenter på Alnabru i Oslo starter. Ifølge planen skal det stå klart om fem år.
*I løpet av året skal også flere lovforslag knyttet til 22. juli behandles, og utvalg skal komme med sine anbefalinger både innen rettspsykiatri og den fremtidige organiseringen av Politi-Norge.
Kritiserer takten
Selv om det store beredskapsløftet vil komme i årene fremover, mener Faremo vi allerede har en langt bedre beredskap enn før 22. juli.
– Endringer er blitt gjort forløpende og det er investert betydelige midler de siste årene til politiet, Politidirektoratet, PST og øvrig beredskap, sier Faremo.
I opposisjonen er man imidlertid ikke fornøyd med tempoet i beredskapsarbeidet siden terrorangrepet.
– Jeg ser ikke hva som har skjedd i året som har gått som har forbedret terrorberedskapen. Alt Faremo har gjort er å skyve alle prosesser foran seg ved å be om stadig nye utvalg og evalueringer, sier leder i Stortingets justiskomité Per Sandberg (Frp).
Leder av Stortingets 22. juli-komité Knut Arild Hareide (KrF) er enige med Faremo om at beredskapen er bedre i dag, men mener likevel det går for sakte fremover.
– Det har kommet mange ord fra regjeringen, men det har skortet mer på den konkrete oppfølgingen. At det for eksempel har tatt så lang tid å få døgnbemannet helikopterdrift, er et symptom på at regjeringen fremdeles sliter med å få omsatt beslutninger til handling, mener Hareide.
– Jeg forstår utålmodigheten, jeg er utålmodig selv, men vi må ikke forlate kravet om realisme for hva faktisk som er praktisk gjennomførbart som grunnlag for diskusjonen, sier Faremo i en kommentar til kritikken.