Les Byggeindustrien digitalt
Riktig nok ga visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad klar beskjed om at renten skal noe opp en gang mellom mars og oktober, men markedet ser ikke ut til å være enig.
– Det er i hvert fall ikke priset inn i forventningene, men blant analytikerne er det nok litt delte meninger. Vi tror renten kommer til å bli satt opp i oktober, sier seniorøkonom Erik Bruce i Nordea til NTB.
Fortsatt boligprisvekst
Bruces kolleger i DNB tror vi klarer oss enda lenger uten renteoppgang og spår flat rente fra Norges Bank ut året. Samtidig understreker sjeføkonomen at dersom bankene setter opp sin utlånsrente, kan det tenkes at sentralbanken dropper sin økning.
Nye kapitalkrav og et ønske om å holde på de gode marginene bankene har for tiden gjør at boliglånet kan bli dyrere selv om styringsrenten blir stående på stedet hvil.
Hva som skjer på lånemarkedet innvirker også på boligmarkedet, og her er de to storbankene i utgangspunktet nokså samstemt og tror prisene vil stige med 7 eller 7,5 prosent.
– Kan ikke vokse evig
En som har mer avdempede forventninger til boligmarkedet, er redaktør Tom Staavi i Dine Penger. Han tror boliger blir 3 prosent dyrere i løpet av 2013.
– Jeg var moderat i fjor også og trodde veksten skulle avta på høsten etter en frisk vår, men fasit i november var at prisene hadde en årsvekst på 7,5 prosent, forteller redaktøren. Han sier verdien på norske boliger har i gjennomsnitt økt med mellom 9 og 10 prosent hvert år de siste 20 årene.
– Slik kan det ikke fortsette inn i evigheten. Diskusjonen er hva som skjer når vi nærmer oss toppen.
Staavi påpeker, som så mange andre, at lav rente i Europa gjør at Norges Bank har lite å gå på, selv om forholdene hjemme skulle tilsi en økning. Derimot trekker han fram skjerpede kapitalkrav, begrensninger i avdragsfrihet og strengere kredittvurderinger som mulige midler for å bremse utlånsveksten, noe som igjen vil føre til at prisene ikke vokser like raskt som i dag.
I tillegg peker han på at folks forventninger til at boligprisene «alltid stiger» bidrar til å presse prisene oppover.
Noe lavere lønnsvekst
Også arbeidsmarkedet ser lovende ut for 2013, selv om nordmenn flest må regne med litt lavere lønnsøkning til neste år. Seniorøkonom Kyrre Aamdal i DNB tror lønnsveksten blir på 4 prosent, og får følge av Erik Bruce.
– Nordea tror lønnsveksten blir litt i overkant av 4 prosent, mens inflasjon holder seg på én til halvannen prosent, noe som innebærer en tydelig vekst i reallønnen.
Økonomiprofessor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo legger seg også på samme linje som bankene i. Han synes også DNBs spådom om 1,5 prosent høyere sysselsetting høres fornuftig ut.
– Jeg har ikke sett konkret på dette selv, men ledigheten ser ut til å holde seg stabil eller øke litt. Kombinert med fortsatt arbeidsinnvandring, stemmer det godt med en sysselsettingsvekst på mellom 1 og 2 prosent, forklarer Holden overfor NTB.
Arbeidsinnvandringen bidrar også til å dempe presset i de bransjene som har ekstra høy lønnsvekst.
Oljemarked i balanse
En siste – og slett ikke uviktig faktor – for norsk økonomi er utviklingen i oljesektoren. Analytiker Thina Saltvedt i Nordea tror oljemarkedet vil være tregt i begynnelsen av året, i påvente av at amerikanerne får på plass en budsjettavtale. Senere på året vil derimot både USA og Kina bidra til økt etterspørsel.
– Det vil bidra til en bedre balanse i markedet. Samtidig kommer det også opp mer olje fra nye prosjekter, mens produksjonen avtar på noen eksisterende felter.
Saltvedt tror gjennomsnittsprisen på et fat olje blir 108 dollar i 2013, mot 113 dollar i år. Ganger man det med DNBs forventede dollarkurs for neste år, gir det en pris på 619 kroner, ikke mange kronene under den prisen finansminister Sigbjørn Johnsen (Ap) la opp til i statsbudsjettet for neste år.
Dermed ser fremtiden lys ut både for fellesskapet og enkeltmennesket.