Veidekke fant sverd på veiprosjekt

Sverdet er datert til yngre jernalder. Funnet får ingen konsekvenser for E16-utbyggingen. Funnet av jernsverdet ble gjort på gården Leikvang i Sør-Odal kommune, melder vegvesen.no.

Sverdet
Sverdet er 85 cm langt og nesten intakt. Det er bare underhjalten, tverrstykket som skjermer hånden mellom klingen og håndtaket, som mangler. Siden spissen er usymmetrisk og klingen er tykkere på den ene siden, er dette et enegget sverd. Håndtaket er ca. 10 cm langt, og ender i en krum knapp/overhjalt. Det kan se ut til at noe tre er bevart på håndtaket.

To spesialister har allerede sett på bildene av «Leikvangsverdet», og de synes det er vanskelig å typebestemme sverdet. Eneggede sverd er mest vanlig i merovingertiden (550-800 e.Kr), men siden sverdet er så langt, kan det være påvirket av de tveeggede sverdene fra tidlig vikingtid dvs. fra (750-900 e.Kr). Spesialister ved Kulturhistorisk museum kan nå sammenligne Leikvangsverdet med sverdfunn fra andre områder.

God jernkvalitet
Jernsverdet lå i en haug med masser som var gravd opp, og disse massene var i ferd med å bli flyttet av gravemaskin da føreren oppdaget sverdet. – Selv om sverdet har blitt flyttet av store anleggsmaskiner, har det ikke blitt påført store skader. Det vitner om at jernkvaliteten er god, forteller arkeolog Øystein Lia i Hedmark fylkeskommune.

Ødelagt funnsammenheng
- Et sverdfunn ligger sjeldent aleine, men i dette tilfelle er funnområdet sett over og det er søkt med metalldetektor, sier fylkesarkeologen. Vi kan konstatere at området er svært forstyrret og at en eventuell funnsammenheng er gått tapt. Vi vil ikke med sikkerhet få vite om dette er rest etter et grav-, boplass- eller offerfunn.

Gravemetoden favoriserer ikke løsfunn
Hvorfor fant dere ikke sverdet tidligere? – At sverdet ikke ble funnet før kan ha sammenheng med måten arkeologene registrerer på, sier Lia. – Maskinfører fortalte at det er funnet helt nede på 2 meters dybde. Når arkeologer graver i forkant av veiutbygginger er det vanlig bare å fjerne matjordslaget og vurdere undergrunnen rett under der plogen ikke har kommet til. Matjordslaget er sjeldent dypere enn 20-40 cm. Å flatesjakte i åkeren med gravemaskin er en metode som også favoriserer det å finne restene etter de faste kulturminnene. Gjenstandsfunn som allerede er pløyd ut, er vanskelig å finne uten at det vil koste mye.

Ingen konsekvenser for anleggsarbeidene
Funnet av jernsverdet får ingen konsekvenser for utbyggingen av E16 mellom Slomarka og Kongsvinger. Anleggsarbeidene fortsetter derfor som planlagt.