Fra sild og malm til oljeprodukter

Det har ikke bare vært handlet i varer som sild, kjøtt, skip og oljeprodukter i disse hundre årene. Hvem visste for eksempel at svenskene ikke kunne få nok av norske panelovner i 1975? Denne artikkelen tar for seg handelen med varer mellom Norge og Sverige det siste hundreåret. Hvordan har utviklingen vært etter unionsoppløsningen? Har vi handlet mer eller mindre med hverandre? Og hva er det vi har handlet med hverandre, hvilke varer har i størst grad krysset grensen? Sverige en viktig handelspartner Tollunionen med Sverige ble ensidig brakt til opphør av den svenske Riksdagen i 1895, med full virkning fra 1897 (Hodne 1975). Beslutningen ble tatt etter påtrykk av svensk næringsliv, som fryktet den sterke konkurransen fra norske bomullsvarer og spiker. Den frie adgangen til det ellers ganske beskyttede svenske markedet hadde ikke bare vært viktig for utviklingen av norsk tekstil- og bekledningsindustri og jern- og metallindustri, men også for treforedling og nærings- og nytelsesmiddelindustrien (Bergh et al. 1983). Sverige var i 1905 den tredje største vareleverandøren til Norge, med en andel på litt over 12 prosent av verdien av norsk import. Men det var de store landene Tyskland og Storbritannia som leverte mesteparten av de uten-landske varene til Norge. De stod for over halvparten av importen til Norge i 1905, målt i verdi. I 1925 var Sveriges andel nede i under 7 prosent, men oppe i over 16 prosent i 1955. I 1975 og 1995 hadde svenske varer topplasseringen, da varer med Sverige som opprinnelsesland utgjorde henholdsvis 19 og drøye 16 prosent. 1995 var året da Sverige sluttet seg til EU, mens Norge ble værende i EFTA, men med en EØS-avtale. Dette førte ikke til noen nye hindringer i handelen mellom Norge og Sverige. Men for Sverige ble det enklere å handle med land innenfor EU hvor det ikke er tolldeklarering. Etter at Sverige gikk inn i EU har Sveriges andel gått noe ned, mest som bestemmelsesland for varer fra Norge, men det skyldes at norsk eksport har ekspandert i andre land og verdensdeler hvor det har vært en økt etterspørsel etter varer som oppdrettsfisk og metaller. På eksportsiden var Sverige fjerde største mottaker av varer fra Norge i 1905, etter Storbritannia, Tyskland og Nederland. I 1955 var Sverige det tredje største bestemmelseslandet, etter Storbritannia og Tyskland, mens vi i 1975 finner Sverige på andreplass. Men det var før olje- og gasseksporten hadde begynt for alvor. I 1995 var Sverige skjøvet ned på tredjeplass, forbigått av Tyskland som i langt større omfang var mottaker av norsk råolje og som dessuten mottok naturgass. Import av svenske varer doblet Samhandelen med Sverige var lite påvirket av begivenhetene i 1905 og var noe høyere enn i 1904. Men handelen var fortsatt langt lavere enn den hadde vært før frihandelen mellom Norge og Sverige opphørte i 1897. Det gjaldt særlig eksporten av norske varer til Sverige, som i 1905 fortsatt var hele førti prosent lavere enn i 1897. Handelen mellom Norge og Sverige kan ikke sies å ha vært like stor begge veier i perioden 1905-2005. Hvert eneste år siden 1905 har det strømmet mer varer fra Sverige til Norge enn fra Norge til Sverige, målt i verdi. Det eneste året hvor verdien av eksporten til Sverige var praktisk talt like høy som importen, var 2000. Årsaken var den høye råoljeprisen. Dette året importerte vi varer for bare 10 millioner kroner mer enn vi eksporterte til Sverige, og vi må helt tilbake til enkelte år i perioden mellom 1907 og 1915 for å finne lavere importoverskudd med Sverige, målt i løpende kroner. I løpet av de første femti årene etter unionsoppløsningen utgjorde importen fra Sverige i gjennomsnitt i underkant av 10 prosent av verdien av den samlede importen av varer til Norge per år. I de seneste femti årene har andelen fra Sverige økt til i overkant av 17 prosent. Til sammenligning gikk i perioden 1900-1950 i gjennomsnitt 8 prosent av den norske vareeksporten til Sverige. I de seneste femti årene har andelen vært i overkant av 11 prosent. Det var særlig etter at EFTA-avtalen trådte i kraft i 1960 og frem til midten av 1970-tallet at Sveriges andel av den norske utenrikshandelen økte i flere år på rad. I 2004 igjen var andelen nede på mer beskjedne 7 prosent, om lag som i 1905. At andelen til Sverige i de senere årene har vært såpass lav, skyldes først og fremst at norsk råolje og naturgass som siden 1980 har stått for om lag halve eksporten i stor grad har gått til andre land enn Sverige. Målt i verdi gikk knappe 4 prosent av råoljeeksporten til Sverige i 2004. Vi ser at Sverige har vært en svært viktig handelspartner for Norge, særlig som opphavsland for en del av importen vår, men også som mottaker av norske varer. Men hva er det vi har handlet med hverandre i disse årene? I denne artikkelen har vi valgt å se nærmere på samhandelen i årene 1905, 1925, 1955, 1975 og 1995. 1905: Sild til Sverige, jernmalm via Norge Salt sild var det viktigste produktet i eksporten fra Norge til Sverige i 1905. Sild og ansjos stod for hele 31 prosent av eksportverdien til Sverige. Salt sild fra Norge utgjorde samtidig i overkant av 70 prosent av Sveriges import av salt sild i alt, både i mengde og verdi, ifølge de svenske handelstallene (Kommerskollegium 1905). På andreplass blant varene fra Norge til Sverige finner vi bergverksproduktene svovelkis og kisavbrann, som begge inneholdt kopper. Til sammen stod disse to produktene for i overkant av 11 prosent av verdien av Norges eksport til Sverige i 1905. I 1905 var Sverige bare Norges tredje største vareleverandør, med en andel på 12 prosent av verdien av alt som ble regnet som import av varer. Og i denne andelen inngikk også malmen fra Kiruna, selv om den skulle skipes videre via Narvik til andre land. Jernmalmen stod for en tredel av importen fra Sverige i 1905. Dernest kom trelast, tremasse og cellulose med til sammen nærmere 22 prosent. I tillegg stod papir og papp for i overkant av 5 prosent av verdien. 1925: Kjøtt fra Sverige var en viktig importvare I 1925 var salt sild fortsatt den største produktgruppen, målt i verdi, men nå nede på 17,5 prosent av verdien av eksporten til Sverige i alt. Blant sildevarene var salt fetsild og salt islandssild størst i verdi. Til sammen stod de to sildevarene for hele 12,5 prosent av eksportverdien til Sverige. Kopperholdig svovelkis var den største enkeltvaren, målt i verdi. Deretter fulgte herdet spisefett, norgessalpeter (kalksalpeter) og rå aluminium. Fem år senere i 1930 var kalksalpeter rykket opp på førsteplass i eksporten til Sverige, med i overkant av 9 prosent av verdien. Svovelkis var i 1930 rykket ned til tredjeplass, mens skipsverftene hadde nådd andreplass med levering av fem dampskip av stål til svenske rederier. Til sammen utgjorde trelast, tremasse og cellulose i 1925 en firedel av hva vi importerte fra Sverige, målt i verdi. Mengden av tremasse og cellulose var om lag 60 000 tonn, opp fra 46 000 tonn tjue år tidligere. Importen av svenske maskiner var også betydelig, og stod nå for nesten 9 prosent av verdien fra Sverige i alt. Mens importen av svensk kjøtt bare utgjorde i overkant av 1 prosent av verdien av importen fra Sverige i 1905, utgjorde kjøttimporten hele 14 prosent av importverdien i 1925. Kjøttet ble importert i form av hele 5 800 tonn skrotter: reinsdyrskrotter og røkte skrotter ikke medregnet. Siden folketallet i Norge var 2 ,75 millioner tilsvarte det godt og vel to kilo svensk kjøtt av dette slaget på hver nordmann det året. I 1925 kom det også 42 personbiler fra Sverige. Importprisen var i gjennomsnitt 4 485 kroner per bil. Av varer til personlig bruk ble det blant annet importert 91 tonn svenske kalosjer. Hvis vi regner fire par per kilo blir dette rundt 360 000 par. 1955: Metaller og gjødningsstoffer til Sverige I 1955 var det prosessindustrien som bidrog med den største verdien blant produktene som ble eksportert til Sverige. Metaller stod for nær en firedel av verdien av varene som gikk til Sverige, nærmere bestemt 24,5 prosent. Deretter kom gjødningsstoffer med rundt 22 prosent. Fisk hadde i dette året en andel på litt under 12 prosent. Nå var kryddersaltet sild, fryst torskefilet, reker og salt storsild de mest populære norske sjømatproduktene i Sverige, målt etter eksportverdien. Ikke-elektriske maskiner var kommet opp i en andel på vel 5 prosent, mens malmer og metallavfall nå var nede i overkant av 4 prosent. Importen av skip økte sterkt fra 1954 til 1955 og dominerte importen fra Sverige i 1955. Skip over 25 bruttoregistertonn (rominnholdet av alle benyttede rom i et skip) stod for nærmere 50 prosent av verdien av importen fra Sverige dette året. Svenske skipsverft leverte i 1955 hele 28 skip over 250 bruttoregistertonn til norske rederier. Av dette var tolv tankskip, femten tørrlastskip og ett passasjerskip. De nye skipene fra Sverige hadde til sammen en tonnasje på 260 000 bruttoregistertonn, som var hele 43 prosent av den nybygde tonnasjen som ble levert til norske rederier i 1955. Sverige inntok dermed en knepen førsteplass foran Storbritannia som leverte 42 prosent av den nybygde tonnasjen til norske rederier. På andreplass kom ikke-elektriske maskiner med 10 prosent. Uedle metaller stod for 9 prosent. Tre og trelast, som i hovedsak bestod av kubb og cellulosetømmer, lå nå på en fjerdeplass i importen fra Sverige, med en andel på 6 prosent. 1975: Norsk råolje til Sverige 1975 var året da Norge ble nettoeksportør av råolje. Råolje og raffinerte oljeprodukter utgjorde allerede i 1975 knappe 13 prosent av verdien av vår eksport til Sverige i alt. Men maskineksporten var større. Ikke-elektriske maskiner stod for drøye 9 prosent av vår eksport til nabolandet. Norske panelovner var så populære at nesten 700 000 slike ovner gikk til Sverige i 1975. Panelovnene trakk eksporten opp i en slik grad at også elektriske maskiner og apparater stod for om lag 9 prosent av varene til Sverige. Varer fra metallindustrien var fortsatt en viktig del av eksporten til Sverige. I dette året bidrog jern og stål med 8,5 prosent av verdien til Sverige, andre metaller med i overkant av 6 prosent og varer av uedle metaller med nær 5 prosent. Kjemisk industri leverte kunstgjødsel til det svenske jordbruket, og fabrikker i Norge leverte bildeler til de svenske bilfabrikkene. Både kunstgjødsel og bildeler bidrog med om lag 5 prosent hver av eksporten til Sverige, målt i verdi. Importen av ikke-elektriske maskiner stod i 1975 for 14,5 prosent av verdien av varene fra Sverige. Importen av skip stod også for litt over 14 prosent, men Sverige lå nå på andreplass som leverandør av skip til Norge, forbigått av Japan og så vidt foran Vest-Tyskland. Mens hvert av nybyggene fra Sverige var på om lag 9 300 bruttoregistertonn i 1955, var skipene i 1975 seks ganger så store, med en gjennomsnittsstørrelse på om lag 60 000 bruttoregistertonn. Sverige var i 1975 vår tredje største leverandør av biler, etter Vest-Tyskland og Japan. Hver tiende personbil, hver åttende stasjonsvogn og nær annethvert understell med dieselmotor og førerhus som ble importert til Norge i 1975, var produsert i Sverige. 1995: Oljesektoren største leverandør I 1995 hadde produkter fra varer med utspring i petroleumssektoren blitt dominerende i eksporten til Sverige. Hele 27 prosent av eksportverdien for varer til Sverige var betaling for råolje og mineraloljeprodukter. I tillegg kom 1,5 prosent fra gasser, som for eksempel propan og butan, og 3 prosent fra plastråstoffer. Prosessindustrien leverte først og fremst 35 000 tonn ferrolegeringer med silisium og mangan, 7 000 tonn kopperlegeringer og 80 000 tonn flatvalsede produkter av jern og stål, stålstenger og -profiler. Dessuten gikk det til Sverige 3 500 tonn nikkel, 34 000 tonn aluminium, 16 000 tonn sink og 17 000 tonn plater, tråd og profiler av aluminium. Til sammen stod metaller for 10 prosent av eksportverdien til Sverige i 1995. Ikke-elektriske maskiner var fortsatt inne på «ti-på-topp-listen», men var forbigått av (deler til) kjøretøyer for veg, og av elektrisitet. Eksporten av fisk utgjorde i 1995 forholdsvis beskjedne 4 prosent av eksportverdien til Sverige og lå på en sjetteplass, nå med oppdrettslaks som det største fiskeslaget. I 1995 var produkter som stammet fra treforedling og skogbruk igjen blant toppene i vår import av varer fra Sverige. Papir og papp utgjorde over 9 prosent og tømmer og trelast 6 prosent. Mellom disse produktgruppene finner vi biler som nå utgjorde nærmere 7 prosent av importen fra Sverige. Vi ser av tabell 2 at de ti største varegruppene utgjorde i underkant av 60 prosent av verdien av varene fra Sverige. Virkning av verdenskrigene Figur 2, som dekker alle årene fra 1905 til 2004, viser at det er to år som skiller seg ut når vi ser på alle årene i denne hundreårsperioden. Sverige leverte spesielt høye andeler av importvarene i Norge i 1918 og i 1945. 1918 var et spesielt år i utenrikshandelen fordi det var året da «en rekke krigsvanskeligheter la seg hindrende i veien for handelen» (Statistisk sentralbyrå 1920). Importen i alt, og importen fra alle viktige samhandelsland, var langt lavere i 1918 enn året før og etter, mens importen fra Sverige var langt høyere. Årsaken til at Sverige i 1945 stod for hele 30 prosent av varene som ble levert til Norge fra utlandet, er ikke forklart eksplisitt i Statistisk sentralbyrå (1945a). Men det sies i tekstdelen at «På grunn av de ekstraordinære forhold for utenrikshandelen i 1945 er fordelingen på land ikke helt sikker når det gjelder innførselen. For Civil Affairs-importen og for en stor del også for de varer som er kjøpt og skipet for statens regning, har en manglet pålitelige oppgaver både over innkjøps- og produksjonsland og varene ble i slike tilfelle ført på det land de ble skipet fra.» Når det gjaldt handelen med Sverige under den annen verdenskrig, opprettet det tyske regimet varebytteavtaler (clearingavtaler). I forhandlingene med Sverige fikk norske representanter være med, noe som ellers bare var tilfelle ved avtalene om varebytte med Danmark (Statistisk sentralbyrå 1945b). Tallene kan tyde på at det var godt å ha et naboland å handle med under de opprivende verdenskrigene, når transport og kommunikasjoner over hele Europa var i uorden. Med jernbane, skip og bil til Sverige I 1905 eksisterte det allerede fire jernbanelinjer mellom Norge og Sverige. Mye av varene gikk derfor med tog. Merakerbanen fraktet hele 50 000 tonn varer til Sverige, hvorav 20 000 tonn kull og 10 000 tonn sild og fisk. Smaalensbanen fraktet bare i overkant av 5 000 tonn til Sverige, med tremasse som den største varen. Kongsvingerbanen tok seg av 25 000 og Ofotbanen 35 000 tonn til Sverige. Kull utgjorde nesten hele godsmengden med Ofotbanen til Sverige og var også den største varen med Kongsvingerbanen. Målt i verdi fraktet de fire jernbanene om lag 30 prosent av varene til Sverige, mens hele 65 prosent gikk med sjøverts transport. Mens mesteparten av varene fra Norge gikk ut sjøveien, gjaldt det samme for bare 13 prosent av varene fra Sverige til Norge, målt i verdi. Nær 85 prosent kom med jernbane. Dette omfatter først og fremst den svenske jernmalmen som ble fraktet med Ofotbanen til Narvik, mens de andre jernbanene brakte blant annet svenske trevarer til Norge. I 1975 kom 22 prosent av godsmengden fra Sverige med jernbane, 32 prosent med skip, mens hele 46 prosent nå kom med lastebil. Tømmer og trelast, ferdigvarer og kjemiske produkter stod for de største kvantaene i landeveistransporten fra Sverige. I motsatt retning gikk mesteparten av varene til Sverige fortsatt med skip. Hele 74 prosent av godsmengden ble fraktet sjøverts til Sverige og 16 prosent med lastebil, mens jernbanens andel var i underkant av 8 prosent. Tjue år senere, i 1995, hadde landeveistransporten økt til 54 prosent av godsmengden fra Sverige, på bekostning av jernbanene, som nå hadde fått sin andel halvert fra 1975 til bare 11 prosent. Mesteparten av de norske varene til Sverige gikk fortsatt sjøveien. Andelen med skip hadde økt til hele 83 prosent av godsmengden, mens 13 prosent gikk med lastebil. Jernbanens andel var halvert fra 1975 og stod i 1995 for bare 4 prosent av godsmengden fra Norge til Sverige. Norsk og svensk samhandel i hundre år Med utgangspunkt i årene 1905, 1925, 1955, 1975 og 1995, har vi sett at variasjonen av varer handlet over grensen mellom Norge og Sverige har vært stor. Eksporten til Sverige var først preget av sildevarer og svovelkis, mens metaller, gjødningsstoffer og maskiner etter hvert ble viktigere. I de siste tiårene av perioden var det oljerelaterte produkter som begynte å dominere. Importen fra Sverige var i første omgang preget av jernmalmen fra Nord-Sverige som ble skipet ut fra Narvik, og trelastprodukter. Utover 1920-tallet ble også maskiner viktige importvarer, mens skip og maskiner dominerte etter den annen verdenskrig. I slutten av perioden utgjorde produkter fra treforedling igjen en stor andel av importen fra Sverige. Alt i alt har Sverige vært viktigere som avsender av varer til Norge enn landet har vært som mottaker av norske eksportvarer. I de første årene etter unionsoppløsningen skyldtes det først og fremst den svenske jernmalmen som ble skipet ut over Narvik. I de senere årene skyldes det primært at Norge eksporterer mesteparten av petroleumsproduksjonen til andre land. Andelen importen fra Sverige har utgjort, la seg på et høyere nivå etter den annen verdenskrig, mens de ekstreme tallene fra 1918 og 1945 viser hvor viktig Sverige har vært i krisesituasjoner.