Mer katolsk enn paven

Det er ikke vår mening å ta et oppgjør med menneskene bak byråkratenes masker, men vi er opptatt av å ta opp hva byråkratene som vesen kan finne på – og ikke minst er vi opptatt av å ta et oppgjør med systemet.

Mange av dem som er satt til å jobbe med forvaltningsspørsmål og annet i offentlig sektor er fagfolk på sine områder. Men de fleste er ikke jurister. Problemet er at når en del av disse fagfolkene skal fortolke alle lover og regler, ja, så blir de mer katolsk enn paven. I redselen for å gjøre feil så er det lettere å si nei enn ja. Det er nemlig nok av pressgrupper som ser byråkratene i kortene. Det er ikke tradisjon for å drive skjønn eller å bruke vett og forstand som det også kalles, i dette miljøet. Her holder man seg til lovens bokstav for å være på den helt sikre siden.

En av de konkrete sakene vi har tatt opp på lederplass de siste dagene, er knyttet til Ørjesaken hvor vegvesenet må bruke mange millioner kroner ekstra i et veiprosjekt for å redde en øyenstikker.

Men det som er problemet er at noen tror det dreier seg om vi er for eller mot et insekt. Det saken dreier seg om er følgende – og da siterer vi kommunikasjonsdirektør Audun Lågøyr i BNL:

a) at staten må avklare hva som er viktigst

b) at statlige etater, fylkeskommuner og andre deltakere må delta tidlig i prosessene og komme med sine innlegg som opplyser saken tidlig.

Faktum er i dag at planprosesser utnyttes til en arena for spill og spetakkel. Fordi statlige etater og byråkratene som er satt til å følge opp, utsetter til siste liten med å komme med sine innsigelser – fordi de "ikke trenger å forholde seg til frister" – og fordi de har en kultur for å utsette ting til i siste liten.

Løsningene ligger i stor grad innen dagens regelverk. Men det må også endringer til i lovverket f.eks i innsigelsesinstituttet.

Men ikke minst; kulturen for å kjøre planprosesser må endres!

I kampen mot systemet har vi kanskje rettet baker for smed. Men alle - også byråkratene - må forstå at vi må praktisere regelverket på en annen måte enn hva vi gjør i dag. Det vil bety en lettere hverdag også for dem – og man slipper å få et stempel som mørkemenn.

Jeg får mange mailer og brev fra frustrerte byråkrater som føler seg mistenkeliggjort og misforstått. Mange føler seg stemplet for å målbære noe de ikke står for. De gjør som best de kan, skriver de. De ber meg om å være mer forsonende mot dem. Noen innrømmer at de forstår pressens rett til å sette et kritisk søkelys på hvordan forvaltningen utøves. Noen har sendt meg lange brev og mailer, men de ber om at deres tanker for all del ikke blir offentliggjort. Det er synd for mye av det som skrives avdekker det som ofte er problemet. En offentlig debatt hvor også byråkratenes holdninger kommer frem kan kanskje føre til at vi får et system som fungerer bedre enn dagens.

I en gjestekommentar her på bygg.no skriver Thor Eek, Administrerende direktør i Norske Boligbyggelag (NBBL) at innsigelsene tar overhånd. Han har helt rett.

Det er heller ikke enkelte å forholde seg til forvaltningen når vi ser at byråkrater hos fylkesmannen på hver sin side av en fylkesgrense – i dette eksempelet Buskerud og Oppland - har ulik tolkning av regelverket i en aktuell veisak i Jevnaker. Nå blir det utsettelser og prosjektet fordyres. I denne saken som i de aller fleste andre saker burde alle slike innsigelser ha kommet på et langt tidligere tidspunkt.

I Byggeindustrien og her på lederplass på bygg.no vil vi fortsette kampen mot rigorøse vedtak i offentlig forvaltning inntil vi har et system som fungerer.