Ny borettslov flere utkastelser?

Stikk i strid med regjeringens mål, kan antallet utkastelser øke når den nye borettslagsloven antagelig trer i kraft i sommer.

Årsaken er at saksbehandlingen vil ta lengre tid med de nye reglene, slik at husleiegjelden risikerer å bli så stor at den ikke lenger dekkes av sosialkontoret. Dette skriver OBOS-direktør Martin Mæland i siste nummer av OBOS-bladet. Et hovedpoeng er at husleiekontraktene bortfaller med den nye loven og med den retten til å kreve utkastelse på grunn av mislighold av husleien, eller felleskostnader, som det heretter vil hete. I dag går det cirka to måneder fra husleien er forfalt til OBOS sender saken til Namsmannen med begjæring om utkastelse. Etter om lag to måneder til, blir leiligheten stengt hvis ikke husleien er betalt, forteller han. Effektivt med Namsmann Det er først når trusselen om utkastelse blir en realitet, at de fleste beboere med betalingsproblemer tar alvoret inn over seg og søker hjelp for å beholde boligen. Våre tall viser at de aller fleste gjør opp for seg når Namsmannen er brakt på banen, sier Mæland. Men når den nye loven trer i kraft vil ikke sakene lenger bli sendt til Namsmannen, de vil isteden havne hos Tingretten med begjæring om tvangssalg. Prosessen vil her være vesentlig mer tungdrevet enn hos Namsmannen og det vil kunne ta omkring ett år fra misligholdet er konstatert til et tvangssalg er gjennomført. Solberg ser på saken Med dagens regler er det omtrent fire skyldige husleier som folk må betale for å få leiligheten gjenåpnet og flytte inn igjen. Dette er overkommelig både for sosialkontorene og eventuelt venner å ordne opp i. Verre blir det hvis husleierestansene blir på 12 måneder. Samtidlig øker også gebyrene for utkastelse fra drøyt 3.400 kroner til drøyt 9.400 kroner med de nye reglene, sier OBOS-direktøren. OBOS har tatt saken opp med kommunalminister Erna Solberg, og bedt henne se på behovet for nye rutiner og en tidlig varslig av sosialtjenesten. For borettslagene er det avgjørende å få inn skyldig husleie så raskt som mulig, da det er husleien som dekker borettslagets felleskostnader. Dersom borettslagene får tap på grunn av at det ikke er mulig å drive inn utestående husleierestanser, vil dette til syvende og sist kunne føre til økt husleie i borettslagene, sier Mæland. Både av hensyn til dem som ikke kan ta vare på sin økonomi, og derfor trenger hjelp av samfunnet, og av hensyn til det store flertall av mennesker som betaler sin husleie i tide, er det viktig at statsråden tar alvorlig tak i denne saken. Ellers vil gjeldende regelverk ubønnhørlig føre til at resultatet blir det motsatte av regjeringens egne målsettinger, avslutter OBOS-direktøren.