Møkkabuss - fra skjellsord til hedersbetegnelse

Når man skal satse på gass, hvorfor da ikke en miljøvennlig utgave?

Av Siri Legernes, adm. direktør i RIF - organisasjonen for rådgivere Flere byer i Norge har eller vil ta i bruk gassbusser. Sist ut er Oslo. Miljøeffekten fra fossilgass er i beste fall av lokal karakter. Rådgivernæringen undrer: Hvorfor satser ikke Oslo på en gass som er virkelig er miljøvennlig? Søppelfyllinger og kloakkrenseanlegg er potensielle drivstoffleverandører. Nedbrytingen av organisk materiale frigjør metan. Gassen egner seg godt til drivstoff, og teknologien er tilgjengelig. I Fredrikstad kjører bybusser med metangass i tankene, utvunnet og foredlet av kloakkslam fra det lokale renseanlegget. Uforbrent metan fører til nedbryting av ozonlaget, og det er derfor vanlig at kloakkrenseanlegg, søppelfyllinger og andre ufrivillige metanprodusenter brenner av gassen. Den positive miljøeffekten blir selvfølgelig enda større dersom gassen utfører et arbeid under forbrenningen, eksempelvis i en bussmotor. Samtidig elimineres utslippene fra et tilsvarende antall dieselmotorer. Og fordi man kan legge foredlingsanlegg i tilknytning til bussoppstillingsplasser, spares også miljøet for transport av drivstoff. Ettersom tilgangen på gass er stabil, men begrenset, egner metangassen seg utmerket til å drive en definert bilpark som busser eller drosjer, men i mindre grad som drivstoff for bilparken generelt. I Fredrikstad kan biogassproduksjonen i renseanlegget beregnet erstatte 30 % av dieselbussene i området. Det tilsvarer en årlig kjørelengde på 1,1 millioner kilometer, og vil spare miljøet for 980 tonn CO2 og 22 tonn NOx pr år, samt redusere partikkelutslippet. I Oslo var det på 90-tallet planer om et anlegg med kapasitet til om lag 200 busser; mer enn halvparten av bussparken til AS Sporveisbussene. De tekniske løsningene som skal til er basert på konvensjonell teknikk. Gassbusser koster noe mer enn andre busser, men storskaladrift vil kunne presse prisen. Hvorfor har ikke kloakk- og søppelgassbussene vunnet større terreng? Er det mangel på informasjon? Tillater ikke stramme kommunebudsjetter selv moderate ekstrainvesteringer ved innkjøp av kollektivtrafikktjenester? Er hensynet samfunnsøkonomi og miljø gått tapt i effektiviserings- og anbudsprosesser? Samferdselsdepartementets belønningsordning for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk bør være en inspirasjon for fattige storbyer. Hensikten er å bedre miljø, helse og trivsel i storbyområdene. Metan fra søppelfyllinger og kloakkrenseanlegg vil gi gassbussdrift en reell miljøeffekt, og gjør storbybussen til et mer attraktivt supplement til opplagt miljøvennlige transportmidler som trolleybuss, trikk og t-bane.