Skøyen, bygg B

Skøyen, bygg B

Sted: Oslo

Prosjekttype: Kontorbygg

Bruttoareal: 20.000 kvm kontorer, ca. 2.000 kvm forretning/servering

Byggherre: Skøyen Næringsbygg

Totalentreprenør: Skanska Norge

Kontraktssum eks mva:
280 millioner kroner

Arkitekt: Arcasa arkitekter

Interiørarkitekt:
DI - Design & Interiør

Byggherrerepresentant:
EH Consult

Rådgivere: RIE: ECT - RIB, RIBR: Dr. techn. Olav Olsen - RIG: NGI - RIV: Deltatek

Underentreprenører/leverandører: Elektro: Moelven Elektro - Rør: CM Mathiesen - Ventilasjon: Haaland Klima - Bæresystem: Contiga - Tak: Takservice - Fasadevask: NorAcon - Solavskjerming: Denorma Krone - Murer: Fjeldheim og Knutsen - Utstyr og stillas: UCO - Montering/ leie Alimak: Ramirent - Fasadeentrep-
renør: UPB - Maler: Hunvik - Brann-
tetting og -isolering: Mimax - Gulvsparkling: Vinstra Sementpuss - Tømring: Noveta - Rekkverk: EMV Construction - Himling: Akustikk Innredning - Naturstein: Ellingard Naturstein - Lås og beslag: TrioVing - Flislegger: Norcan - Blikkenslager: Arth. Norderhaugs Eftf. - Tredører: Swedoor - Ståldører: Daloc - Aludører: Profilteam - Utomhusarbeider: Braathen Landskapsentreprenør - Byggrengjøring: Østlandske

Kollektivknutepunktet Skøyen er attraktivt for kontoretableringer som aldri før. Fram Managements nyeste kontor- og næringsbygg, oppført i en totalentreprise av Skanska, kompletterer eiendoms-
selskapets bevisste satsing ved Skøyen stasjon.

Med dette kontorbygget disponerer Fram 177.000 kvm på Skøyen, inkludert tre store og iøynefallende kontorbygg rett ved avkjøringen fra E18. Bygg B er på vel 20.000 kvm, inkludert ca. 2.000 kvm butikker på gatenivå, og ligger mellom jernbanetraseen i nord og handlegaten Karenslyst Alle i sør.

Store deler av bygget er leid ut og tatt i bruk. De to største kontorkontraktene har IT-selskapet Tieto, og olje- og energiselskapet RWE Dea Norge. De kan med det nyte godt av den profilerings-
gevinsten som visstnok 100.000 bilpasseringer hvert døgn gir.

Tre bygg
‒ Den langstrakte tomten langs toglinjen ved Skøyen stasjon gjør at prosjektet blir sett og er orientert i mange retninger og synsvinkler. Det ble vanskelig å tenke «ett hus», og vi fant det derfor naturlig å underdele prosjektet i tre separate bygninger, men samtidig binde disse sammen ved hjelp av overlappende volumer og sammenbindende materialbruk, sier siv.ark. og daglig leder i Arcasa arkitekter, Per Erik Martinussen.

To tårn på henholdsvis 12 og 8 etasjer begynner og avslutter komplekset i vest og i øst. ‒ Karenslyst Alle 53 er 12 etasjer og er tenkt som «markerings-
bygget» ved Skøyen Stasjon. Bygget skal synes i fjernvirkning som et referansepunkt for Skøyen, samtidig som fasaden skal danne en «fondvirkning» på det nye bilfrie torget ved stasjonsom-
rådet. Et hovedglassvolum holder et stort vertikalt «glasskarnapp» utformet som en dobbel glassfasade. Karnappets sprosseløse rene glassflater skaper kontrast til systemfasaden den er «satt inn i» og skal gi vertikalitet til bygget. Kontorbyggets hovedinngang er plassert under karnappet og henvender seg direkte ut mot torget, forklarer Martinussen.

Knadd alle flater
‒ Dette prosjektet har gjennomgått mange endringer i forhold til den opprinnelige kravspesifikasjonen i 2007. Det var prosjektert som en plasstøpt konstruksjon, men endret til stål og hulldekker. Alle kjernene er gjort om pga. endringer i krav til heiskapasitet. Også fasadene er gjort om, opprinnelig var de planlagt som en bølgende dobbeltfasade, forklarer Ole Martin Anmarkrud i EH Consult. De hadde også byggeledelsen for Bygg A, som sto ferdig et par titalls meter unna i 2009.

‒ Når det blir mange endringer i forhold til kravspekken, blir det samtidig utfordrende å håndtere – både for Skanska og for oss. Én endring kan få store konsekvenser, og gjøre prosessen kompleks, som igjen kan legge beslag på mye ressurser og krefter, fortsetter Anmarkrud. Skanskas kontrakt er på 280 millioner kroner, i tillegg til vesentlige innredningsarbeider i størrelsesorden 70-80 millioner kroner.

‒ Selve byggingen var vi forholdsvis komfortabel med, selv om også dette prosjektet også hadde sine utfordringer. Her så vi umiddelbart hvor krevende det ville være å reise et høyt og langt bygg kun få meter fra en av Norges mest trafikkerte togstrekninger, og med svært liten og trang lagringsplass, forteller Skanskas prosjektleder, Kenneth Blåfjell.

Bygg B var først tiltenkt to underliggende p-etasjer, som ble midlertidig endret til kun en, for så å forsvinne ut av prosjektet for godt. Jernbanelinjen «flyter» og er bare fundamentert til fjell i brokarene, ikke i strekningen mellom.

‒ Å grave ut så dypt ved siden av jernbanen, ville medført både forholdsvis stor risiko og høye kostnader, sier Anmarkrud.

Før oppstart krevde Jernbaneverket en sikkerhet fra utbygger som skulle dekke eventuelle uhell og  kostbar driftstans i togtrafikken. Fram måtte derfor tegne en forsikring som skulle dekke disse eventualitetene.

Strengt tilsyn
På vegne av Jernbaneverket førte Baneservice – et norsk statlig selskap som bygger og vedlikeholder spor, kontaktlednings-, og signalanlegg – et strengt tilsyn med aktiviteten til Skanska.

‒ Det er strenge forholdsregler når man jobber så tett opp mot dette infranettet. En person fra Baneservice var med og observerte at alle foreskrevne instrukser ble etterfulgt. I forbindelse med rigging av våre egne tårnkraner ble våre kranførere sendt på eksterne kurs på Jernbaneskolen. De skulle før og etter hver arbeidsøkt egenrapportere om aktiviteten på byggeplassen, sier Blåfjell.

– Det var lave teoretiske sikkerhetsmarginer på muren langs jernbanelinjen, vi fikk ikke engang senke terrenget 10 cm uten å gjøre tiltak. Foruten at det ble benyttet spunt med innvendig avstivning for de plasstøpte kjellerne, ble det et behov for seksjonsvis utgraving i takt og rekkefølge etter hvert som vi fikk avstivet jernbanens grunnmur med annenhver grunndrager. Byggets to kjellere er plassert under tårnene i vest og øst og benyttes til tekniske rom, sprinkleranlegg, garderober og noe lager, sier Blåfjell.

Dermed lå alt til rette for å benytte en løsning med desentraliserte ventilasjonsanlegg av typen Swegon Wice. Aggregatene er plassert ut i de arealene de er ment å betjene, noe som gir mulighet for individuell styring av luft og temperatur i forskjellige etasjer og for ulike leietagere. Et unntak var for 9. – 12. etasje i den høyeste blokken hvor aggregatet er plassert på taket.

Taket ble lager
Totallengden på prosjektet er nesten 200 meter, og med jernbane på den ene siden og en gate som er åpen i begge ender var det liten plass og krevende å kunne få til en rasjonell bygging.

‒ En forløsende faktor for å få til logistikken var å bruke taket på midtbygget. Det ble stemplet opp for å kunne lastene, lagt på membran og gitt en beskyttende påstøp for å kunne fungere både som mellomlager og lagringsplass i byggeperioden, sier Blåfjell.

Matmarkedet
I deler av bygg A og midtbygget er det med inngang fra Karenslyst Allé, allerede åpnet et nytt matmarked – en motsats til Mathallen på Vulkan. Bak Maschmanns Matmarked finner vi familien Tvenge, Johan Kridih og Trond Svellet som skal kunne by på både stedlig, norsk kvalitetsmat og delikatesser fra utlandet. Konseptet på de ca. 800 kvm skal være både salg, produksjon, catering og, ikke minst, servering av varm og kald mat. Maschmanns vil blant annet ha både eget bakeri og eget pizzeria i lokalene.

‒ Til tross for utfordringer med et stort og høyt bygg med en trang beliggenhet, har vi ikke hatt uhell i prosjektet. Der har Skanska gjort grundige forberedelser og en god jobb, sier Anmarkrud.

I det forrige prosjektet Kenneth Blåfjell var med på, nybygget til Hydro på Vækerø i 2009, lanserte han en ide han hadde fått av kolleger i England. Som et ledd i forebyggende tiltak, ble det gitt en viss sum fra Skanska for hver «Rapport om uønsket hendelse og farlig forhold (RUH)». Det samme ble gjennomført for Bygg B, men her tente også byggherre Fram på ideen. For hver RUH ble det gitt 20 kr fra Fram og tilsvarende sum fra Skanska. Denne gang var det Rikshospitalet BAMS 3 som fikk gleden av de 652 RUH-ene som ble innrapportert. Resultat: over 26.000 kroner som gikk til ulike spill, filmer, bluerayspillere og flatskjermer for denne barneavdelingen.

‒ Dette prosjektet har vært krevende, interessant og lærerikt. Og avhengig av personsammensetningen, med flinke og engasjerte folk, her på riggen. Fallgruvene har vært mange, og med liten økonomisk sikkerhetsmargin på grunn av tidspunktet kontrakten ble inngått i. Men den faktoren har også  hele tiden holdt oss årvåkne, avslutter Blåfjell.

Tekst og foto: Trond Joelson


Flere prosjekter