Frykter at klimakampen vil fortsette i Doha-tempo

Det konstaterer den svenske forskeren Johan Rockström, som er sjef for Stockholm Environment Institute.

– Som det ser ut nå, kan vi med stor sikkerhet si at vi kommer til å gå forbi to grader. Risikoen er overhengende for at vi når tre grader, og fire grader kan ikke utelukkes, sier Rockström til nyhetsbyrået TT.

En så kraftig oppvarming ville vært en katastrofe og en trussel mot hele verdensøkonomien, ifølge den svenske forskeren.

– Forskjellen mellom to og fire grader er forskjellen mellom farlig og katastrofalt for menneskeheten, sier han.

Andre eksperter har den siste tiden lagt fram flere rapporter som konkluderer med at oppvarmingen kan bli enda kraftigere og passere seks grader.

Ikke tilstrekkelig

Tross advarslene fra forskerne er det så langt ikke tegn til at verdens politikere har styrket innsatsen for å bekjempe klimaendringene.

Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) og ledere for en rekke andre land uttalte seg positivt om resultatet av møtet i Doha da det ble avsluttet nesten et døgn på overtid lørdag. Men mange av dem innrømte at enigheten i stor grad var symbolsk og utilstrekkelig for å bremse den globale oppvarmingen.

Et av de mest håndfaste resultatene på forhandlingsmøtet var en avtale om å forlenge forpliktelsene til Norge, EU og noen få andre land i Kyoto-avtalen.

– Samtidig som vi skal glede oss over en forlenget avtale, vet vi at landene som har forpliktet seg i dag kun står for rundt 14 prosent av klimautslippene i verden, sa Stoltenberg.

Siden avtalen omfatter få land, vil den ikke være tilstrekkelig til å nå målet om å unngå global oppvarming på mer enn to grader.

Arbeidet med å forhandle fram forlengelsen av Kyoto-avtalen ble ledet av miljøminister Bård Vegar Solhjell (SV) og hans brasilianske kollega Luis Figueiredo.

– Forhandlingene var tøffe, og det var stor avstand mellom landene, konstaterte Solhjell da avtalen var i havn.

– Krever hardt arbeid

Flere miljøorganisasjoner mener resultatet av Doha-møtet er et lite oppløftende forvarsel om veien fram mot en ny, global klimaavtale. Meningen er at den skal være ferdigforhandlet i 2015 og tre i kraft i 2020.

– Hvis vi skal dømme etter det vi har sett så langt i disse forhandlingene, så er det ingen grunn til optimisme, sier Greenpeace' sjef Kumi Naidoo.

Alden Meyer fra Union of Concerned Scientists sier det vil kreve mye hardt arbeid og stor kompromissvilje for å bli enig om en effektiv avtale. En av de største utfordringene er den store avstanden mellom USA og Kina, som har verdens største utslipp av klimagasser.

– Vi befinner oss i en krise, og håndterer den som om vi har en evighet av tid, sier Meyer.

– Verre enn antatt

Johan Rockström mener det er et paradoks at stadig nye forskningsrapporter om klimaendringenes konsekvenser ikke har større påvirkning på politikken.

– For hver dag som går, får vi tilgang til mer forskning som tyder på at situasjonen er verre enn antatt. Havnivåstigningen går fortere, issmeltingen går fortere og risikoen for farlige vippepunkter er større. Samtidig beveger politikken seg i stikk motsatt retning, sier den svenske forskeren.

Ikke all ny forskning peker i samme retning, og norske forskere la i høst fram resultater som tyder på at CO2-utslippenes påvirkning på klimaet er litt svakere enn tidligere antatt.

Hvis dette viser seg å stemme, vil det ta noe lengre tid før oppvarmingen når nivået på fire grader som Rockström mener vil være katastrofalt. Dermed vil verdens politikere også ha litt bedre tid på seg til å kutte utslippene av klimagasser.