Jakter på kjempefunn av olje utenfor Grønland

Geologene har kartlagt store og lovende strukturer på sokkelen vest av Grønland, og er nå mer optimistisk enn tidligere i troen på å gjøre store funn. Strukturene er store og lovende. Det er ikke et spørsmål om det finnes olje, men når. Vi sier at et funn må være på minst to milliarder fat utvinnbar olje før det er interessant, sier direktør Hans Christian Schønwandt i det grønlandske Råstoffdirektoratet (tilsvarende olje- og mineraldepartementet) i et møte med nordiske journalister. Konservative anslag I sine forsøk på å tiltrekke seg gigantene i internasjonal oljeindustri, opererer det grønlandske hjemmestyret med en funnsannsynlighet på åtte-ti prosent på lisensene som er utstedt på sokkelen. Schønwandt understreker at hjemmestyret med dette velger å være konservative, noe NTB får bekreftet i andre deler av oljebransjen med innsikt i Grønlandsk sokkel. Et enkeltfunn i denne størrelsesordenen vil alene bety større produksjon enn alt som til nå er utvunnet i dansk sektor i Nordsjøen. Setter vi oljeprisen til 20 dollar fatet, vil et minimumsfelt i Grønland kunne gi inntekter på totalt rundt 70 milliarder danske kroner, sier Schønwandt. Kildebergarter Han får støtte for sin optimisme av direktør Flemming Christiansen i Danmarks og Grønlands Geologiske Undersøgelse (GEUS). Geologene er nå sikre på at det finnes kildebergarter som kan holde på oljereservoarene. Det har vært et nøkkelspørsmål om slike kildebergarter finnes på sokkelen utenfor Grønland. De første indikasjonene kom i 1992 da det ble oppdaget små oljeutsivninger i Disco-Nuussuaq-området. I 2003 og 2004 ble det slått fast at to viktige kildebergarter er til stede på sokkelen. Dette, i kombinasjon med bedre analysemetoder, gjør at vi de siste par årene har funnet flere tegn som tyder på at det kan være olje på de lovende strukturene, sier Christiansen til NTB. Må ha muskler Han mener det er mye fornuft i strategien til det grønlandske hjemmestyret når de konsentrerer seg for funn som er noe mindre enn de største norske oljefeltene Ekofisk og Statfjord. Den grønlandske sokkelen betegnes som en «frontier-sone» hvor det ikke vil være noen infrastruktur å dra nytte av. Det er bare de største oljeselskapene med store muskler som kan komme inn som aktører. Vi ser en vedvarende høy oljepris og samtidig en økende strategisk interesse for langsiktige forsyninger fra et politisk stabilt område. Oljeprovinsene i Kaspihavet er like lovende, men den politiske stabilitet der er ikke den samme som den Grønland kan gi. Dersom du ser Grønland i sammenheng med en kommende oljeindustri nord i Canada, er heller ikke beliggenheten en ulempe for å kunne forsyne det amerikanske markedet med olje, sier Christensen. Tørre hull Til nå er det gjennomført seks leteboringer på den grønlandske sokkelen. Fem av dem skjedde på 70-tallet, mens den sjette ble gjennomført av norske Statoil i 2000. Bare Statoil-boringen foregikk på et fornuftig seismisk grunnlag. Vi kan ikke la oss slå ut av at de første boringene ga tørre brønner. I Nordsjøen kom det første oljefunnet etter at det var boret hele 39 letebrønner, sier Hans Christian Schønwandt i det grønlandske råstoffdirektoratet.