Cruisehavna Oslo vokser og trenger mer plass

Mellom 185.000 og 190.000 cruisegjester ventes til Oslo inneværende år. Trafikken tror man vil øke i tråd med de siste års vekst på 10 prosent i året, og byen trenger flere cruiseskipskaier.

Oslo er i ferd med å passere Bergen som cruisehavn ikke i antall anløp fordi der ligger fjordenes hovedstad i det europeiske tetsjiktet men i antall passasjerer, spår ekspertene. Byen venter 142 anløp i år. Bergen hadde i fjor 222 anløp med til sammen 158.000 passasjerer. I år er det anmeldt 239 anløp, uten at det for øyeblikket er klart hvor mange gjester disse skipene har. Bergen var tidlig ute og skaffet seg en langsiktig plan for byen som cruisehavn. Det har resultert i sju cruisekaier, mens Oslo inntil videre bare har tre. Men på grunn av de to bruene som spenner over den ordinære innseilingsleden til Bergen, kan byen foreløpig ikke ta megaskipene. De må inntil en ny seilingsled er bestemt, ta en liten omvei. Oslo kan ta de største skipene. Ingen nye cruisekaiplaner Administrerende direktør Arthur Kordt i European Cruise Service det ledende cruiseskipsangentselskapet i Norden sa nylig på årsmøtet i Oslo Cruise Network at cruiseskipsrederne stadig øker størrelsen på skipene sine. En konsekvens av dette mente Kordt er at Oslo relativt raskt har behov for å planlegge og utvikle flere cruiseskipskaier. Men foreløpig har ikke byen planer om å bygge nye kaiområder for cruisebåttrafikken, sier informasjonssjef Margrethe Austad i Oslo Havn KF til NTB. Dertil er cruisesesongen i Oslo for kort, sier hun, men presiserer at intensjonene ved Fjordby-planen fra 2000 fortsatt står ved lag. Og der er ferje- og cruisetrafikk to av nøkkelvirksomhetene. Oslo Havn ser en klar tendens til økning i cruisetrafikken. Derfor er det kanskje nødvendig å ta en revurdering av eksisterende planer om hvor mange cruiseskip vi kan ta på én dag, og hvilke kaier vi kan gjøre bruk av. Oppankring på fjorden og bruk av pendelbåter for turistene, slik vi ser det i fjordene, er ikke aktuelt for Oslo, sier Austad til NTB. 98 nasjoner I fjor var det turister fra hele 98 nasjoner som gikk landgangen for å få med seg noen av de attraksjoner byen er kjent for. Både turistene og skipenes mannskap ønskes hjertelig velkommen, fordi de gjennomsnittlig har et større dagforbruk enn andre turister i byen. Austad sier at de økonomiske virkningene av besøket fra årets 142 cruiseskip er beregnet til vel 280 millioner kroner. Nordamerikanerne er den største gruppe cruisepassasjerer, selv om deres andel har sunket fra vel 56 prosent før 11. september 2001 til vel 28 prosent i fjor. 27 prosent av cruisepassasjerene var i fjor fra Storbritannia, mens de øvrige var fra Europa ellers og land i litt fjernere strøk. Europeerne cruiser som aldri før. Det er trolig fordi prisene ifølge rederiene i dag ligger på samme nivå som for 10-15 år siden. Men vi ser på den annen side en viss prisskjerping, blant annet på grunn av høye oljepriser, sier Margrethe Austad i Oslo Havn. Nye markeder De fleste cruiseskipene som kommer til Oslo opererer i det tradisjonelle markedet, og for tiden går 60 prosent av skipene videre til Østersjøen, mens 40 prosent går mot fjordene og norskekysten. Austad ser en trend mot en mer lik fordeling Østersjøen og norskekysten. Det skipet som anløper Oslo flest ganger i år, er italienske «Aida Blue». Hun var første skip 28. april og avslutter cruisesesongen i Oslo 28. september etter 17 anløp. Storparten av gjestene om bord er fra Tyskland. I motsetning til flere cruiseskip er «AidaBlu» tilrettelagt for et nytt markedet familier der gjennomsnittlig alder er pluss/minus 50 år. Om bord er det dessuten sykler som passasjerene kan bruke under landligge. Et annet nytt marked som trolig ikke vil komme til Norge på en stund, er det som sjefen for lavprisflyselskapet Easyjet har skapt, nemlig «Hop on hop off»-cruiseturer. EasyCruise opererer i Middelhavet og er lagt opp for partyløver som tråkker til ut over natten og som først står opp til lunch. Hvert døgn og hver strekning koster 50 dollar og innebærer bare en seng. All mat og drikke og andre tilleggsytelser må betales, sier Margrethe Austad i Oslo Havn KF.