Klarsignal for fase 2 på St. Olav

I det kompliserte økonomiske opplegget for utbyggingen gjør regjeringen det klart at Helse Midt-Norge må dekke det som kalles ekstrakostnader for et sykehus på i alt 197 500 kvadratmeter. Både regionforetaket og St. Olavs Hospital mener et slikt byggeareal er nødvendig for å gi det nye universitetssykehuset et forsvarlig sengetall. I revidert nasjonalbudsjett uttrykkes også innvendinger mot den beregningsmetoden som er valgt for å reduse byggekostandene på Øya med ti prosent, slik Stortinget har bestemt. Helsedepartementet skriver at helseforetaket i liten grad har maktet å besvare forutsatte kostnadskutt gjennom konkrete tiltak. Dette betyr blant annet at departementet ikke vil godtgjøre 120 millioner kroner i forsinkelsesutgifter etter dragvollutsettelsen. Heller ikke såkalte gråsonebeløp betraktes som innsparinger fra byggefase 1. Likevel får Helse Midt-Norge klarsignal for å gå videre, så lenge foretaket selv dekker tilleggsutfordringene som er synliggjort, som det heter i revidert nasjonalbudsjett. Helse Midt-Norge skal innen høsten å legge fram ytterligere økonomiske analyser og vurderinger. Administrerende direktør Paul Hellandsvik sier til Adresseavisen at han er ved relativt godt mot, men ikke uten bekymringer. - Først og fremst er det en lettelse for utbyggerne at vi nå kan avslutte fase 1 med det som synes å være en sikret finansiering. Så konstaterer vi at regjeringen ikke er absolutte i sitt krav om ti prosent prosjektkutt. Endelig står vi igjen med utfordringen å bære de såkalte ekstrakostnadene på våre egne skuldre. Dette skal vi regne på frem til høsten. Jeg har tro på at dette kan gå, men det gjenstår å se, sier Hellandsvik, og legger til: - Vi kommer til å ende opp med betydelige lånebelastninger: fem milliarder kroner til sammen på de to byggefasene. Noe av dette må vi klare å dekke inn gjennom innsparinger i prosjektet. Men det står igjen å avklare hvordan vi skal være i stand til å betjene disse lånene.