Krever bedre selvmordssikring på bruer

– Vi har hatt en skremmende utvikling hos oss i Telemark. Bare det siste året har vi hatt 10 mennesker enten hoppet eller truet med å hoppe fra Breviksbrua og Grenlandsbrua. Flere har dessverre klart å ta livet sitt, men på grunn av personsensitive opplysninger ønsker vi ikke å gå ut med tall på hvor mange, sier lensmann Åge Halvorsen i Bamble kommune.

Rundt 500 mennesker begår selvdrap i Norge hvert år. Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå har tallet på de som velger å hoppe fra høyder ligget på mellom 20 og 30 personer årlig de siste ti årene. Sentrumsnære høybruer er utsatt.

– Vi hadde svært gjerne sett at det kom på plass høyere sikringsgjerder på både Breviksbrua og Grenlandsbrua, sier Bamble-lensmannen, som nå er i ferd med å gehør for sine ønsker. Ifølge avisa Varden har Statens vegvesen sendt inn forslag til Riksantikvaren om å montere nye og høyere rekkverk på Breviksbrua.

Folkeaksjon og vaktordning
Ved Askøybrua i Hordaland har de hatt en minst like dyster utvikling som i Telemark det siste året. En rekke selvdrapsforsøk, tre med dødelig utfall bare i år, førte til slutt til at lokalbefolkningen i august gikk i protesttog under parolen ”Sikre broen - nok er nok”. Senere på høsten ble det organisert private vaktordninger blant folk i nabolaget, før fylkeskommunen gikk til det skrittet å få plass et profesjonelt vaktselskap som siden har voktet brua.

Folkeaksjonen rundt Askøybrua gjorde sterkt inntrykk på stortingsrepresentant Laila Marie Reiertsen fra Fremskrittspartiet. Nylig tok hun selvmordsproblematikken opp med både samferdselsminister Marit Arnstad og helseminister Jonas Gahr Støre.

– Det er prisverdig at folk i nabolaget ønsker å gjøre noe for å hjelpe andre i en vanskelig situasjon, men i et samfunn som vårt er det ikke holdbart at privatpersoner skal måtte ta støyten alene. Slike oppgaver som folk i Askøy tok på seg, skal ikke løses på dugnad. Det er en statlig oppgave, mener Laila Marie Reiertsen.

– Forsømt område
Reiertsen frykter at sikkerhet ofte kommer i andre rekke i større bruprosjekter.

– Vi tenker på trafikksikkerhet, men det virker som om dette feltet har vært en forsømt del av brusikkerhetsarbeidet. Jeg er klar over at det ikke alltid ser like pent ut med høye sikkerhetsgjerder, men vi er nødt til finne løsninger som er til å leve med. Eller for å si det på en annen måte, løsninger som gjør at flere får leve, sier Reiertsen.

Frp-politikeren har nå fått skriftlig svar på henvendelsen sin til samferdselsministeren. I brevet skriver Marit Arnstad at Statens vegvesen er i ferd med å vurdere en overvåkning av Askøybrua.

– Utredningen av dette arbeidet vil foreligge i løpet av november, og det vil da bli tatt stilling til hvilke tiltak som bør settes inn, skriver Arnstad og legger til at det er satt i gang sikringsarbeid på flere andre bruer.

– Videre kan vegvesenet opplyse om at det også er montert forhøyet rekkverk på fv 420 Sørsundbrua i Kristiansund og på fv 812 Bjørndalsbrua i Trondheim, samt at det pågår arbeid på fv 409 Tromøybrua ved Arendal, skriver Arnstad i brevet.

Sikring gir resultat
Erfaringer fra sikringsprosjekter som allerede er gjennomført, viser at det nytter med høyere gjerder. Ved det som tidligere var en av landets mest utsatte bruer – Tromsøbrua – fikk de i 2005 satt opp sikringsgjerder for å forebygge selvmord. Siden den gangen har ingen lyktes med å ta livet sitt ved å hoppe fra brua.

I et intervju med NRK i mars sa politioverbetjent Tor Einar Eilertsen i Troms politidistrikt at gjerdet bremser ned de som vil forsøke å ta livet sitt.

– Det tar tid å komme over sikringa. Siden brua er så trafikkert får vi varsel om at noe er i gjære, og vi klarer å prate de fleste ned derfra, sa Eilertsen til NRK.

– Sikringa på Tromsøbrua er ikke noe vakkert syn, men den fungerer definitivt. Det kan det ikke herske tvil om, la han til.

Forebygger impulshandlinger
Bamble-lensmann Åge Halvorsen tror lignende sikringsløsninger ved av flere landets kunne berget liv, slik det kan ha gjort det i Tromsø.

– Vi er fullstendig klar over at dersom noen ønsker det nok, så vil de dessverre lykkes med å ta livet sitt på andre måter. Men våre erfaringer er at flere av de som enten hopper eller vurderer å hoppe fra Brevikbrua og Grenlandsbrua, tar en impulsbeslutning der og da, sier Halvorsen.

– Det kan være i forbindelse med helg, de kan være beruset og noen av dem kan være inne i en kortere depresjonsperiode. Når disse får noe mer litt mer betenkningstid på seg, så kan det være nok til å redde liv, sier Halvorsen.

Bamble-lensmannen tror høye gjerder kan føre til at utrykningspersonell rekker frem i tide for å snakke personene fra å hoppe.

– Det er ikke mange uker siden vi snakket ned en person fra rekkverket, så vi har flere eksempler på at det er mulig å hjelpe om vi rekker fram i tide, sier Halvorsen.