Les Byggeindustrien digitalt– Oppfølging av effektivitet og økonomiske resultater er sentralt for statlig eierskap. Flere departementer og statlige virksomheter bør håndtere dette bedre, sier riksrevisor Jørgen Kosmo.
Dokument 3:2 (2012–2013) Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for 2011 ble overlevert Stortinget 27. november 2012. Formålet med kontrollen er å vurdere om forvaltningen av statens interesser er i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger.
Riksrevisjonen har for 2011 merknader til gjennomføringen av regjeringens eierpolitikk, og til forvaltningen av statens interesser i selskaper og foretak under Helse- og omsorgsdepartementet, Kulturdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Landbruks- og matdepartementet.
Økonomi og effektivitet bør følges opp bedre
Flere departementer og virksomheter har et betydelig potensial for å styrke sin oppfølging av selskapenes økonomi og effektivitet, konstaterer Riksrevisjonen:
* For flere selskaper med forretningsmessige mål er det ikke fastsatt avkastningsmål og utbytteforventninger i samsvar med regjeringens eierpolitikk.
* Selskapene med forretningsmessige mål følges i liten grad opp gjennom sammenligning med likeartede selskaper.
* Det følges ikke godt nok opp at selskaper som ikke har forretnings-messige mål, drives effektivt.
For flere av selskapene som hadde avkastningsmål, var gjennomsnittlig avkastning i perioden 2007–2011 vesentlig lavere enn avkastningsmålet.
– Målet med det forretningsmessige eierskapet er å oppnå høyest mulig avkastning over tid. Derfor er det viktig at staten i større grad sammenligner med likeartede selskaper og formidler forventninger om at statlige selskaper skal være i øvre sjikt i slike sammenligninger, sier Kosmo.
Arbeidet med styresammensetning bør styrkes
Flere departementer og virksomheter kan styrke sitt arbeid med sammensetning og honorering av styrer betydelig, påpeker Riksrevisjonen:
* Det er stor variasjon i styrenes anslag på hvor mye tid de bruker på styrevervet, også mellom selskaper med noenlunde lik størrelse.
* Det er stor variasjon i styrehonorarer sett i forhold til tidsbruk og daglig leders fastlønn.
Styreledernes egne anslag på tidsbruk på styrevervet varierer fra 2 til 150 dagsverk, med et gjennomsnitt på 35. Blant selskapene med mer enn 10 000 ansatte varierer anslått tidsbruk mellom 25 og 140 dagsverk.
– Det er viktig at styrene har en kapasitet som er tilpasset selskapenes størrelse, kompleksitet, formål og egenart. De store forskjellene som er registrert i ressursbruk, innebærer at det er svært ulik kapasitet i de undersøkte styrene. Dette gjelder særlig for de største selskapene, sier Kosmo.
Også i styrehonorarer er det store variasjoner. For styrelederne varierer honorar per dagsverk fra 350 til 18 100 kroner, og for styremedlemmene fra 610 til 20 870 kroner.
– Styrehonorarer bør reflektere ansvar, kompetanse, tidsbruk og virksomhetens kompleksitet. Vi kan ikke se at det er rimelig grunnlag for den variasjonen i styrehonorarer som vår undersøkelse har påvist, sier Kosmo.
Svak eierstyring av omstillingen ved Oslo universitetssykehus
Verken Helse Sør-Øst RHF eller Helse- og omsorgsdepartementet har iverksatt nødvendige korrigerende tiltak tidlig nok ved omstillingen av Oslo universitetssykehus, konstaterer Riksrevisjonen.
– Ingen av eiernivåene har utøvd god eierstyring, sier riksrevisor Jørgen Kosmo.
Riksrevisjonen viser til at kritisk risiko for at omstillingen ikke vil kunne gjennomføres som forutsatt, har blitt rapportert opp i styringslinjen gjentatte ganger – uten at det ble iverksatt tiltak som sto i forhold til det rapporterte risikobildet.
Utfordringer som dårlig bygningsmasse, spredte lokaler, de økonomiske rammene for helseforetaket og fragmenterte og ulike ikt-løsninger i sykehusene som skulle slås sammen, har særlig påvirket Oslo universitetssykehus HF (OUS) sin evne og mulighet til å gjennomføre omstillingsoppdraget. Utfordringene var kjent for Helse Sør-Øst RHF (HSØ) allerede før oppdraget ble gitt. Konsekvensene for gjennomføringsevnen til OUS og pasientbehandlingen ble ikke tilstrekkelig utredet eller tatt hensyn til av HSØ i planleggingen. HSØ har gjennom dette bidratt til å skape urealistiske forventninger til gjennomføringen av omstillingen i OUS, konkluderer Riksrevisjonen.