Les Byggeindustrien digitalt
Dette skaper reaksjoner blant opposisjonspartiene på Stortinget, men ingen vil foreløpig ta ordet mistillit i sin munn. Mandag kulminerte den fem dager lange kontrollhøringen med en detaljert utspørring av statsministeren.
– Nå må vi oppsummere høringen og trekke en konklusjon. Ansvaret for den totale ledelsessvikten ligger ett eller annet sted. Det er ikke fordelt bredt utover, sier kontrollkomiteens leder Anders Anundsen (Frp).
Under høringen stilte han spørsmål om hvorvidt statsministeren setter egne interesser foran nasjonens. Stoltenberg svarte at det beste han kunne gjøre, var å bli sittende og rette opp de feil som Gjørv-kommisjonen påpeker.
Vurderte ikke å gå
– Ansvar handler om mange ting. Jeg tar ansvar ved å få fakta på bordet, lære av dem og sørge for tiltak og handling, sa han. Å gå av har aldri vært i hans tanker.
– En statsminister holder ikke et løpende seminar om egen posisjon, sier han.
Høyres Per-Kristian Foss mener Stoltenbergs fortolkning av ansvar er uten konsekvenser og reelt innhold.
– Begrepet er veldig utflytende. Statsministeren kan bruke det på denne måten fordi regjeringen har flertall. Men etter en ulykke som han selv har beskrevet som den verste etter krigen, skulle man tro at ansvar betyr noe mer enn bare å bli sittende. Unnlatelsessyndene gjennom mange år tar han ikke konsekvensene av, sier Foss.
Venstres leder Trine Skei Grande mener de ansvarlige etter 22. juli langt på vei har sluppet ut bakdøra.
– Det kan også være noe edelt i å gå av, sier hun.
Opposisjonspolitikerne var langt mer tilfreds med svarene fra tidligere justisminister Knut Storberget (Ap) som forklarte seg tidligere på dagen.
– Statsministeren har en helt annen forståelse av ansvar enn Storberget hadde. Den var uten så mange forbehold, sier Anundsen til NTB.
Ansvarsplassering
Spørsmålet om hvem som er å klandre for det som gikk galt 22. juli, har stått sentralt under de fem høringsdagene i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité.
I tur og orden har ansvarlige politikere og toppbyråkrater skjøvet ansvaret rundt omkring.
– At flere har ansvar, er et sunt og viktig prinsipp om at oppgavene løses best av dem som er nærmest problemet. Det er ikke ansvarspulverisering, men ansvarsplassering, sier Stoltenberg, som forstår at mange kan synes debatten blir uoversiktlig.
– Det hadde vært veldig mye lettere om kommisjonen påviste at ansvaret lå ett sted, hos én person. Men ansvaret ligger mange steder.
Statsministeren beskrev det som fortvilende å lese Gjørv-kommisjonens anførsler av ting som burde ha vært gjort, som å trykke på «den store knappen».
– Vi trodde politiet ville handle på refleks, uten å ta permen med instrukser ut av hylla. Det hadde vært bedre med full mobilisering raskt, og så fikk vi heller ha justert det ned. Nå ble det omvendt, sa han.
Tungt
Stoltenberg sier det har vært tungt å ta inn over seg at svikten var så stor 22. juli.
– Politiet kunne og burde vært tidligere på Utøya. Grubbegata kunne og burde vært stengt. Vi skulle ikke ha valgt en kommunal reguleringsplan. Og når dette først ble gjort, og tok så lang tid, burde vi ha truffet midlertidige tiltak.
Statsministeren understreker at beredskapsspørsmål har stått sentralt i hele hans regjeringstid.
– Beredskap er del av hverdagen for en statsminister. Etter at den svenske utenriksministeren Anna Lindh ble drept i september 2003, har jeg ikke beveget meg noe sted uten livvakter, sier statsministeren.
Kontrollkomiteen skal etter planen avgi innstilling i saken før jul.