Trond Johannesen
Administrerende direktør
Maskinentreprenørenes Forbund
Andre gjestekommentatorer
Baard Schumann, Selvaag Bolig
Egil Skavang, Arkitektbedriftene
Knut Jonny Johansen, Faveo prosjektledelse
Frode Nilsen, LNS
Johan Arnt Vatnan
Terje R. Venold, Veidekke
Terje Moe, Gustavsen, Statens vegvesen
Peter Gjørup, NCC
Anne Marit Bjørnflaten, Ap
Jon-Erik Lunøe, OBOS Prosjekt
Ole Wiig, NSW
Steinar Gullvåg, AP
Bjørn-Erik Øye, Prognosesenteret
Morten Christensen, MajaTeknobygg
Hanne Rønneberg, SINTEF Byggforsk
Stein Tosterud, Unicon
Sven Chr. Ulvatne, Backe Bygg
Trygve Slagsvold Vedum, Sp
Elisabeth Enger, Jernbaneverket
Jan Eldegard, byggutengrenser.no
Jon Sandnes, EBA
Kyrre Olaf Johansen, Entra
Øyvind Halleraker, Høyre
Trond Johannesen, MEF
Martin Mæland, OBOS
Liv Kari Skudal Hansteen, RIF
Frank Ivar Andersen, Byggmesterforbundet
Kim Robert Lisø, Skanska Teknikk
Tale Halsør, ZERO
Thor Eek, NBBL
Morten Lie, Direktoratet for byggkvalitet
Per Arne Bakken, Nordbohus
Øyvind Skarholt, Byggevareindustriens Forening
Tore Frellumstad, Abelia
Per Jæger, Boligprodusentenes Forening
For det første er MEF bekymret for at bevilgningene til drift og vedlikehold ikke er tilstrekkelig til å redusere forfallet på vegnettet. I statsbudsjettet 2013 er forslaget til drift og vedlikehold av riksveger på 6,5 milliarder kroner. Dette er en økning på 565 millioner kroner sammenlignet med 2012. For å sette dette litt i perspektiv: Statens Vegvesen (SVV) anslår i etatsforslaget til Nasjonal transportplan (NTP) 2014 - 2023 at det vil koste 25 – 40 milliarder å fjerne forfallet på riksvegnettet, mens estimatene for fylkesvegene foreløpig er usikre. Vi regner med at det er omfattende etterslep for fylkesvegene. I NTP 2010 – 2019 beregnet regjeringen at det var et vedlikeholdsetterslep på 18 milliarder på dagens riksvegnett.
Det er om lag 10 400 kilometer riksveger og 44 300 kilometer fylkesveger i Norge.
Vi har sett betydelig prisøkning på drift og vedlikehold de siste årene. Prisøkningene må ses i sammenheng med at byggherren i dag stiller mer omfattende krav, både når det gjelder kvalitet og administrativt, enn tidligere.
MEF har nettopp utgitt et notat om drift og vedlikehold av riks- og fylkesveger med en rekke forslag til endringer. MEF mener at for å redusere etterslepet bør SVV vurdere om etterslepsarbeid i større grad enn i dag kan inkluderes i driftskontraktene. Det vil gjøre kontraktene mer attraktive for entreprenørene. I tillegg vil det øke arbeidsomfanget i løpet av sommerhalvåret, noe som vil minske faren for permitteringer. Dette reduserer også entreprenørenes behov for sideentrepriser, og det er grunn til å anta at en slik inkludering kan gi samfunnsøkonomiske gevinster.
Den andre saken MEF tok opp i forbindelse med statsbudsjettet for 2013 er at vi konstaterer at regjeringens satsing på prosjektfinansiering på egne poster samlet sett ikke har vært vellykket. MEF mener det er skuffende at regjeringen ikke tenker nytt når det gjelder prosjektfinansiering. Det foreligger flere gode utredninger som synliggjør alternative måter å finansiere og organisere utbygging av veg- og baneprosjekter. Både livkapital fra forsikringsselskaper og et obligasjonsmarked som åpner for nye muligheter bør vurderes nærmere.
MEF og Konkurransetilsynet sammen om kampanje
Konkurransetilsynet og MEF gjennomfører i disse dager en informasjonskampanje overfor våre medlemsbedrifter. Vi vil gjøre bedre kjent at bedrifter som tar ansvar og varsler Konkurransetilsynet om et ulovlig samarbeid bedriften deltar i kan unngå gebyr og straffeforfølgning gjennom Konkurransetilsynets lempningsordning.
Alle bedrifter, små som store, har ansvar for å kjenne og følge spillereglene. Ulovlig samarbeid er økonomisk kriminalitet, og kan ha alvorlige konsekvenser for både bedriften og involverte enkeltpersoner. Konkurransetilsynet kan gi overtredelsesgebyr på inntil 10 prosent av bedriftens omsetning, og enkeltpersoner risikerer fengselsstraff i inntil seks år. Bedriften risikerer i tillegg andre negative konsekvenser, som omdømmetap og erstatningssøksmål.
Den første bedriften som avslører et ulovlig samarbeid for Konkurransetilsynet, samarbeider fullt ut med tilsynet i saken og ikke har tvunget andre bedrifter i samarbeidet, slipper overtredelsesgebyr. Bedrifter kan også unngå anmeldelse av bedriften eller enkeltpersoner. Ved å vise ansvar gjennom varsling til Konkurransetilsynet kan bedriften også oppnå bedre mulighet til å ivareta sitt omdømme.
Etterhvert som kjennskapen til lempningsordningen øker, tilsier erfaringer fra andre land at stadig flere vil søke om lempning. Dette øker risikoen ved å delta i et ulovlig samarbeid. Jo raskere bedriften melder fra til Konkurransetilsynet om et ulovlig samarbeid, desto mer sannsynlig er det at lempning kan oppnås.
Undersøkelser viser at tre av fem næringslivsledere i Norge vil tipse Konkurransetilsynet dersom konkurrenter, kunder eller leverandører bryter konkurranseloven. Slike tips, lempningsordningen og tilsynets egne undersøkelser tilsier at det er betydelig risiko for at ulovlig samarbeid blir avslørt.
- Nøkkelord
- Gjestekommentarer