NHO frir til høyskolene

Hun vil ha tettere samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene og norsk næringsliv.

– Vi trenger flere ingeniører, men alle må ikke være ingeniører for å gjøre nytte for seg. Poenget er at norske bedrifter i stadig større grad etterspør høykompetent arbeidskraft, sier Skogen Lund til NTB.

Hun viser til at Norge er et høykostland og at det til sjuende og sist er arbeidstakernes kompetanse som avgjør hvordan bedriften hevder seg i internasjonal konkurranse.

– Norge er et lite land, med 1.900 ulike studieprogrammer. Det er på sin plass med større spesialisering, sier hun.

Samarbeid
NHO-sjefen understreker at næringslivet selv må ta sin del av ansvaret for at utdanningsinstitusjonene i for liten grad leverer den arbeidskraften som bedriftene trenger.

– Det vil alltid være usikkerhet knyttet til utviklingen i næringslivet. Vi har ikke gode metoder til å fastslå hva vi trenger av kompetanse. Men noe kan vi si med sikkerhet. Vi trenger flere ingeniører og flere som kjenner språket og kulturen hos våre viktigste handelspartnere. I tillegg er behovet for helsearbeidere økende, sier hun.

I sin tale under møtet i Universitets- og høyskolerådet på Hamar onsdag kom hun selv med to konkrete forslag til tiltak:

– For det første kan vi bruke Lånekassen strategisk, ved å gi høyere stipend til studenter som velger de fagene vi trenger. For det andre kan vi få flere tiltak som NHO-prosjektet Jenter i realfag i Agder. Det handler om å vise jenter i tiendeklasse hva det vil si å jobbe som ingeniør, sier hun.

Næringsklynger
Kristin Skogen Lund tar også til orde for et tettere samarbeid mellom de ulike utdanningsinstitusjonene.

– Med dagens teknologi er det ikke strengt tatt nødvendig å legge ned eller slå sammen skoler for å få til dette, sier hun.

En forutsetning er imidlertid at høyskolene og universitetene allierer seg med det hun beskriver som høykompetente næringsklynger i lokalsamfunnet.

– Ledelsen ved norske studiesteder må ta det samfunnsansvaret det er å sørge for en tett kobling til det samfunnet som er oppdragsgiver, som finansierer institusjonenes drift og som skal anvende den kompetansen som produseres, mener NHO-sjefen.

– Vi må slutte å tilby studieprogrammer som arbeidslivet ikke har behov for, fortsetter hun.

Skogen Lund er også kritisk til antallet lærerskoler.

– Er det så rart at vi har så høy strykprosent i lærerutdanningen når vi har 20 studiesteder som utdanner lærere? Kan 20 forskjellige studiesteder tilby en høy nok kvalitet, en kvalitet som er i verdensklassen, og en kvalitet som sikrer at vi faktisk får verdens beste lærere? Jeg tror ikke det, sier NHO-sjefen, som mener nasjonale eksamener i det enkelte studiums kjernefag er veien å gå.