Tømmerhoggerne tynnes ut

På 1950-tallet var det 35 000 tømmerhoggere i Norge. I dag er det bare rundt 500 skogsarbeidere som får lønn etter skogsarbeidertariff, men mange av dem driver også med annet enn hogst. Skogbruket er en næring i voldsom omstilling og utvikling. Den typiske skogsarbeideren i dag er en maskinfører som enten er selvstendig næringsdrivende eller ansatt i et entreprenørselskap, sier administrerende direktør Ivar Korsbakken i Norges Skogeierforbund til Newswire. Effektivisert av høykost Norge og Norden er på verdenstoppen i mekanisert skogbruk. I forhold til sørligere deler av Europa ligger vi langt foran. Det skyldes blant annet at inntektsnivået vårt heller fremmer mekanisering enn manuelt arbeid. For Norges del har også den restriktive linjen for oppdeling av eiendommer vært en viktig årsak, sier Korsbakken. 80 prosent av skogeierne er med i skogeierforeninger og omsetter tømmeret sitt der. Den svært høye organisasjonsgraden har gjort det mulig å utnytte dyre maskiner effektivt. Skogeierforeningene kan ordne entreprenøravtaler og organisere arbeidet på medlemmenes vegne. Korsbakken vil likevel ikke avlive den klassiske tømmerhoggeren helt. Det brukes manuell arbeidskraft på tynning av skog. I en del tilfeller er dessuten manuell hogst eller en kombinasjon av hogger og hogstmaskin det mest lønnsomme. I tillegg er det ennå skogeiere som drar til skogs med motorsag og gjør noe hogstarbeid selv, sier han. Tid til fritid Selv om færre jobber i skogen nå enn tidligere, er den fortsatt utgangspunktet for mange arbeidsplasser. Skogsdrift, sagbruk, høvlerier, trevarefabrikker, treforedling og snekkerverksteder sysselsetter over 40 000 mennesker. Mindre arbeidskraft knyttet til hogst betyr også større muligheter til å se seg om etter uutnyttet inntekstgrunnlag. Skogeiendommene har store tilleggsverdier innen jakt, fiske og annet naturbasert reiseliv som ikke er på langt nær godt nok utnyttet. Før tenkte ikke skogeierne i slike baner, ettersom driften av skogen tok all tid. Nå etterspør samfunnet fritidsgoder i mye større grad enn før, og er villig til å betale godt for attraktive tilbud, sier Korsbakken. Naturbasert reiseliv omsetter for 4,1 milliarder kroner i året. En rapport anslår at potensialet er det dobbelte. For eksempel var det bare 2000 utlendinger blant de 190 000 som betalte jaktlisens i 2003. Andre områder som får større oppmerksomhet nå enn før er blant annet bioenergi, småskalakraftverk og kartlegging av grus- og steinforekomster.