Nytt grep mot sosial dumping

Den såkalte Tariffnemnda, der blant annet partene i arbeiderlivet er representert, ligger an til å vedta at norsk minstelønn skal gjelde i tjenestenæringer som bygg og anlegg. I dag er situasjonen den at mange underentreprenører fra de nye EU-landene tar med seg arbeidstakere hjemmefra når de får oppdrag i Norge. De arbeider så for lønninger som bare er en brøkdel av de norske, noe som har skapt sterke reaksjoner i LO, men også i NHOs medlemsbedrifter. Det er byggenæringen selv som har bedt nemnda om en kjennelse, ettersom partene i arbeidslivet er interessert i å få ryddet opp i forholdene. Nemndas leder er lagdommer Ellen Moe ved Borgarting lagmannsrett. Hun har tidligere uttalt at vedtaket om å utvide nedslagsfeltet for loven kommer før sommeren. Uansett vil det fortsatt være mange tjenesteområder som ikke er omfattet av norsk tarifflønn, for eksempel rengjøring. Lite kjent Tariffnemnda har levd et liv i kulissene siden den ble opprettet i 1994 i forbindelse med EØS-avtalen. Først på høsten i 2004 fattet den sitt første vedtak, som 1. desember ble gjort gjeldende som en forskrift. Da ble sju landanlegg i petroleumssektoren lagt inn under lovens virkeområde, slik at alle arbeidstakere innen bygg og anlegg, EL og verksted måtte gis norske lønns- og arbeidsvilkår, uansett hvor de kom fra. Spørsmålet om tiltak mot såkalt sosial dumping ble onsdag tatt opp i Stortingets spørretime av SVs Heikki Holmås. Han etterlyste en mer aktiv holdning fra myndighetens side, både når det gjelder kartlegging av antallet utenlandske arbeidere i tjenestesektoren og kontroll av lønn- og arbeidsforhold. Vi trenger en allmenngjøring på flere områder. Hittil har det bare skjedd én gang. SV vil ha en regjering og en statsråd som velger side, som engasjerer seg aktivt. Dette er et veldig uoversiktlig felt, og sosial dumping er mer utbredt enn mange tror, sier Holmås til NTB. Ikke dramatisk Statsråden i dette tilfellet er arbeids- og sosialminister Dagfinn Høybråten. Han mener at den økte arbeidsinnvandringen etter EU-utvidelsen ikke har skapt dramatiske forhold på arbeidsmarkedet og at solidariteten kanskje bør gå litt lenger enn til landegrensen. Vi trenger økt konkurranse og arbeidskraft utenfra. Men det har vært en del utslag som viser at de verktøy vi har, kanskje bør slipes, sier Høybråten til NTB. Han skal evaluere bruken av allmenngjøringsloven og komme tilbake til Stortinget med en anbefaling. Saken er for tiden på høring. Hovedproblemet er ikke den individuelle arbeidsinnvandring, Den skjer i henhold til de overgangsordninger som Norge innførte etter EU-utvidelsen. En person trenger oppholdstillatelse for å få arbeid, og må dokumentere at arbeidsgiver overholder norske regler for lønn og øvrige arbeidsvilkår. Det er den såkalte tjenesteinnvandringen fra land med langt lavere lønninger som skaper problemer. Når en polsk snekker kan jobbe på bygg i Oslo for 50 kroner timer lovlig, slik mange gjør i dag, føler både LO og NHO at det er tid for å utvide bruke av det redskapet Stortinget har gitt partene i arbeidslivet, nemlig allmenngjøringsloven.