Oslo trenger flere mindre leiligheter

Størrelsen på nye Oslo-boliger reguleres av en leilighetsnorm som ble vedtatt av Oslo bystyre i 2007. Normen forbyr bygging av nye ettromsleiligheter og boliger på under 40 kvm. I tillegg regulerer den andelen små og store leiligheter i indre by og Nydalen. Målet var å få flere barnefamilier til å bli boende i indre by. Dette er gjort ved å kreve at 50 prosent av boligene skal være over 80 kvadratmeter.

Normen fungerer ikke slik den var tenkt, noe vi advarte mot allerede i 2007. I stedet bidrar den til at gapet mellom tilbud og etterspørsel i boligmarkedet i hovedstaden øker, og den bidrar til en sterkere prisvekst på nye boliger enn vi ellers ville hatt.

Sammen med de fleste av de store boligutbyggerne i landet har vi utarbeidet en rapport som peker på konsekvensene av leilighetsnormen nå fem år etter at den ble innført. Bak rapporten står JM Byggholt, AF Gruppen, NCC, Urbanium, Sørenga, Eiendomsplan Management AS, Veidekke, Selvaag Bolig, Backe Gruppen, Naturbetong, Usbl og OBOS.

De unge stenges ute
Rapporten viser at det bygges mange store leiligheter som få småbarnsfamilier og andre unge har råd til å kjøpe. I stedet burde det bygges flere mindre leiligheter. Det er disse leilighetene det store flertallet av de som trenger en bolig er ute etter. Når vi legger nye boliger ut for salg blir toromsleilighetene revet bort, mens det tar adskillig lenger tid å selge de store leilighetene. Over halvparten av Oslos husholdninger er aleneboere, og i indre by bor så mange som to av tre alene. Fortsetter vi på samme spor som nå vil konkurransen om de små leilighetene bare bli større og større, og boligprisene vil bare stige ennå mere.

Flere små boliger
Vi mener at Oslo bystyre bør åpne for at det kan bygges en større andel små leiligheter, og at bystyret bør redusere kravet til minsteareal fra 40 til 35 kvm og fjerne forbudet mot ettromsleiligheter. For at dette skal få betydning i praksis, må kommunen søke om dispensasjon fra det statlige kravet om tilgjengelighet i alle boliger, og tilgjengelighetskravet bør begrenses til å gjelde maksimalt 30 til 50 prosent av boligene i det enkelte prosjekt, og maksimalt 20 til 30 prosent av de minste boligene.