HK DNB, bygg A

HK DNB, bygg A

Sted: Oslo

Prosjekttype: Kontorbygg

BTA: 47.000 kvm

Entrepriseform:
Byggherrestyrte delentrepriser

Byggherre: Oslo S Utvikling AS

Leietaker: DNB Bank ASA

Prosjektledelse: Vedal Prosjekt

Arkitekt: MVRDV

Interiørarkitekt: Zinc

Rådgivere: RIA, RIB: Multiconsult - RIE: ECT - RIV: Erichsen & Horgen - RIBR: Sweco - RI Miljø: Civitas - Rådgiver Avfallshåndtering: EnviroPac

Underentreprenører/leverandører: Spunt- og pelearbeider: Kynningsrud Fundamentering - Plasstøpt betong: BundeBygg - Hullboring: Marbre Eiendom - Prefab. betong: Spenncon - Gulvavretting: Gjøvik Gulvavretting / Epoxy Betong - Ut- og innvendig rekkverk: Weberg - Murarbeider: Fjeldheim & Knudsen - Flisarbeider: Norcan - Teglfasader og innv. fliser: Murmester Rolf Holm - Fuging: Øyan & Schie - Innv. tømrerarbeider - Noveta - Utv. tømrerfasader: Akershus Byggmesterforretning - Branntetting: Kaefer Construction - Systemhimling og -vegger: Acusto - Lås og beslag: TrioVing - Kantinekjøkken: AE Foodtech - Glasfasader og tak ut-/innvendig og vinduer: Flex Fasader - Ståldører: Trygve Eliassen - Branngardiner og -luker: Haby Norske Sjalusier - Solavskjerming: Hunter Douglas Project Vental - Adkomstsystem og fasadevask: NorAcon - Taktekking: Icopal Tak - Sedumtak: Vital Vekst - Datagulv: Sana Bygg - Polyuretanbelegg: Betong Consult - Blikkenslagerarbeider: Follo Tak og Vedlikehold - Støvbinding og malerarbeider: Magnusson - Parkett: ABS Parkettgruppen - Myke gulvbelegg: Intep - Elektroarbeider og tele/data: Moelven Elektro - Rørleggerarbeider og sprinkling: Oras - Adgangssystemer og karuselldør: Boon Edam - Reservekraft: Reservekraft - Ventilasjon og støvsugersystem: GK Norge - SD-anlegg: Sauter Byggautomasjon - Heiser: ThyssenKrupp Elevator - Membran og utetak: Hesselbergtak - Gass slukkeanlegg: Nortronik - Glass og alu.dører: EMA Glass - Skilting: Signex - Fast innredning og minikjøkken: Harald Krogsæter - Resepsjonsdisk: Idema - Avfallssystem i avfallstorg: Global Enviro - Utomhusarbeider: Braathen Landskapsentreprenør - Båtmuseum: APS Aluminium - Bomsystemer: Swarco - ITV anlegg: Stanley Security Solutions

Idet utbyggingen i Operakvarteret er inne i sin mest intense bygge-
periode, har Norges største finanskonsern begynt å ta i bruk sitt nye hovedkontor langs Oslos kommende boulevard.

Sammen med det verdenskjente arkitektkontoret MVRDV vant a-lab og Dark arkitekter den internasjonale konkurransen for deler av Bjørvika i 2003. Disse tre har sammen utviklet hovedkonseptet for DNBs nye hoved-
kontor, men har også gitt hvert av de tre byggene sitt eget designuttrykk. Tegningsproduksjonen har foregått i samlet team der alle arkitektkontorene har bidratt.

Et av næringslivets største folkeflyttinger her til lands medfører at 4.400 personer fra 18 vidspredte lokaliseringer i Osloregionen, flytter inn i tre DNB-bygg på til sammen 100.000 kvm i Bjørvika. Av disse tar DNB selv i bruk 85.000 kvm.

Helt i vest ligger Bygg C, som er tegnet av Dark Arkitekter. Dette bygget skal ha en restaurant på toppen, med adgang via en spektakulær skråheis langs østfasaden. Bygg C skal overleveres rundt årsskiftet.

A-lab har tegnet det siste bygget – Bygg B – som skal overleveres ved årsskiftet 2013/2014. Her har DNB kontorarealer opp til og med 8. etasje, og med 41 terrasserte leiligheter beliggende fra 9. til 15. etasje.

Vedal bak rattet
Hele Operakvarteret (også kjent som Barcode) er utviklet og bygget av Oslo S Utvikling AS (OSU). Fra før første spadestikk ble tatt hadde OSU engasjert Vedal Prosjekt AS til å forestå alt vedrørende innhenting og kontrahering av kontrakter og lede gjennomføring av prosjektet.

Leietaker i alle tre byggene er DNB Bank ASA. Etter hvert som byggene ferdigstilles og overleveres, er det inngått avtale om kjøp av byggene gjennom DNB LIV ASA.

Nå står midtbygget – Bygg A – klart som et rent kontor- og administrasjonsbygg for DNB. Nederlandske MVRDV har laget konseptet og designet bygget, mens detaljering og uttegning er gjort av Dark arkitekter og a-lab. Som i de foregående prosjektene til nå Barcode i Bjørvika, er det en forutsetning å etablere en uensartet bygningsform for å skape mangfold i arkitektur, og med et vidt spekter i farge- og materialvalg.

I Operakvarteret vil du aldri møte bygg med like eller repeterende uttrykk. Bygg er intet unntak. En slik utforming har du knapt fått gleden av å oppleve tidligere.

Idéen
Men det er verken grunnflaten på 30 x 105 meter, høyden på 17 etasjer eller arealet på 47.000 kvm som alene gjør Bygg A spektakulært. Det er ideen, hvordan det er planlagt, gjennomført og nå fremstår ‒ som imponerer.

Tar man utgangspunkt i et rektangel, og trekker av for regulerte volumer for høyder og siktlinjer, er man et stykke på vei. Men fra Bygg A er det trukket enda flere elementer ut av en slags klosseoppbygging ‒ piksler ‒ i bygget. Fasadene går både ut og inn i bygget. Da får man klart definerte trappinger både ute og inne.

‒ Bygget skal være som en stor stein, der man har karvet ut rom og flyttet funksjoner. Det er særlig synlig på bakkeplan. Når man går gjennom bygget i den offentlige passasjen ute, skal man kunne få en fornemmelse av hva man kan opp-leve når man er på innsiden i bygget, forklarer prosjektleder for a-lab, Geir Haaversen.

Alt i 3D BIM
Hele dette prosjektet er tegnet i 3D BIM. ‒ Vi er avhengige av å bruke den teknologien. Eksempelvis er det 1021 forskjellige typer tegldragere. Med dagens byggetider hadde vi ikke klart å prosjektere et slikt bygg på den tiden uten å ha så avanserte BIM-programmer, sier Haaversen.

Byutviklingsprosjektet i Bjørvika er Norges største og vil omfatte ca. 900.000 kvm. Operakvarteret alene vil bestå av ca. 200.000 kvm over bakkenivå. Under bakken, fra Akerselva og opp til Middelalderparken, ligger store anlegg i opptil tre etasjer. Her er det arealer for tekniske installasjoner, avfallshåndtering, økonomitorg, parkering og kjøregater.

Felles plan
De tre DNB- byggene er knyttet sammen i Plan 0. Dette arealet på 10.000 kvm består blant annet av et felles torg med sosiale soner, hovedkjøkken og kantine, møteromssenter og auditorium.

‒ Alle byggene har forskjellige program; det er lett å ta tak i når man utvikler et konsept. Med 4.500 mennesker ønsket vi å skape en følelse av at det er ett felles anlegg. Via alle trapper og heiser ender man i hjertet av komplekset, som er fellestorget under byggene. Routingen ‒ en sti med ståltrapper og bruer ‒ går ut i fellesskapet og forbinder alle fellesfunksjonene. De sosiale funksjonene ved arbeidsplassene er i stor grad flyttet ut til routingen. Det gir et levende bygg. Man kan faktisk gå i routingen i hele DNB-fellesskapet uten å forstyrre de som sitter og jobber der, sier Haaversen.

Går man litt tilbake i tid og oppsummerer utfordringene i prosjektet, trekker Øystein Olav Ylvisåker, prosjektdirektør i OSU, frem faktorene arkeologi, arkitektur og myndighetsvedtak. Utbyggingsområdet lå i senmiddelalderen under vann, og båtvrakene åpenbarte seg etter hvert som grunnarbeidene skred frem. I 2008/2009 var de arkeologiske utgravingene i Bjørvika blant de største i Europa, med funn av flere tusen enkeltgjenstander i tillegg til de 15 båtvrakene.

Byggene er pelet til fjell med borete stålrørspeler (RD-peler) med diameter på opp til 900 mm. Det måtte kalkstabiliseres før utgraving. En konsekvens er at de flere hundre år gamle båtene i et arkeologisk perspektiv da blir ødelagt. Grunnen består i utgangspunktet av rene masser. Men fordi den var kalkstabilisert kunne den etterpå ikke benyttes i deponiet på sjøbunnen i Indre Oslofjord.

‒ Kombinasjonen dårlig grunnforhold, kalkstabilisering og arkeologi var en ond sirkel. Det var mange utfordringer knyttet til det å få løst dette på en sikker og forsvarlig måte. Miljøet har alltid vært i høysete her i Bjørvika, sier prosjektleder i Vedal Prosjekt, Knut Jørgensen.

Utgravde båter
‒ Alle de 15 båtene vi fant er tatt ut på arkeologisk forsvarlig måte, og seks, syv av dem er konserverte.

Én blir stilt ut på Norsk Maritimt Museum. Mens en av de restaurerte skal tilbake hit og vil inngå som en del av byggets utsmykking, og vise den historiske tilknytningen til området. Vi som utbygger tar ansvar og bærer alle økonomiske forpliktelser når det gjelder utgraving og konservering. Hittil er det blitt noen titalls millioner kroner, forteller Ylvisåker.

Arkitektvalg
Både OSU og Vedal nevner at den særegne utformingen, samt valget av arkitektkontoret MVRDV fra Nederland har vært krevende. Arkitektmiljøet her hjemme og ute i verden er ganske så forskjellige. I Norge er organisasjonsformen annerledes. Arkitektene i utlandet har mer styring og større beslutningsfrihet- og ansvar.

‒ Der lå det i en periode virkelige utfordringer. Men etter en del presiseringer fra vår side på hvordan vi ville ha det, så har vi fått det til, sier Ylvisåker.

‒ Jo, samtidig som det er en del utfordringer med å bygge i Norge. Klimaet med kulde og snø gir en del arkitektutfordringer. Men det er nok allikevel bygget og pikslene som har vært krevende. Det er ikke to etasjer som er like, og derved null repetisjonseffekt. Det har nok ført til at både rådgivere og underentreprenører har undervurdert omfanget av oppgaven, påpeker Jørgensen.

MVRDV ønsket i størst mulig utstrekning et søylefritt bygg. Samtidig som det naturligvis ligger begrensninger i hvor mange søyler som kan fjernes. Derfor er utkragingene forankret i hengestag fra etasjen over.

‒ Både arkitekt og leietaker ønsket færrest mulige søyler. Skråstag er flere steder lagt inn i bygget som en del av bærekonstruksjonen. RIB-en i prosjektet, Multiconsult, hadde store utfordringer med å kalkulere hvor mye vi måtte supplere med skråstag for å opprettholde bæreevnen, sier Ylvisåker.

‒ Huset er laget slik at man beveger seg i huler og hulrom. Når man går i routeren skal det være som et naturdrama, som å gå en tur i fjellet. For å forsterke denne følelsen har man ønsket å oppheve tyngdekraften litt. Setter man en søyle under for svinner noe av magien, sier arkitekt Haaversen.

Teglarbeidet
‒ Dette er den mest avanserte murerjobben vi har hatt, og kontrakten er den største enkeltentreprisen vi har utført, sier murmester og prosjektleder for Murmester Rolf Holm AS, Stian M. Larsen.

Fasadene med teglsteinen vekket oppsikt – lenge før allmennheten har fått ta Bygg A i nærmere øyesyn. Det er store flater som skal fylles; over 10.000 kvm med forblending, 6.000 løpemeter med prefabrikkerte tegldragere og 1.500 kvm utvendig teglhimling som henger mekanisk i taket mange steder på bygget.

‒ Den største utfordringen var monteringen av de prefabrikkerte tegldragerne, som er montert på stålkonsoller. De er fra 1 til 4 meter lange og ble støpt i en skinne med skruer som festes med mutter og skiver. Dette er millimeterarbeid, og en komplisert og unik måte å byggeen teglfasade på. Vi har hatt et nært samarbeid, ikke bare med a-lab og Vedal, men også med vårt søsterselskap Ellingard Naturstein for å utvikle denne måten å gjøre det på, forklarer Larsen.

Den grå teglen med fargespillet (Randers Unika Pantheon RT540) er fremtredende også inne i bygget, og er ikke bare synlig gjennom vinduer og sosiale soner fra fasadene på utsiden. Den samme teglen, men skåret i ca. 15 mm tykkelse, er limt og spekket på ca. 8.000 kvm av de innvendige veggene. Dette bidrar til å oppheve distansen mellom eksteriør og interiør, og dermed utvide romfølelsen ytterligere.

Murmester Rolf Holm har også kontrakt på å levere nesten 6.000 kvm innvendig marmorgulv og i trapper på dette og de to andre DNB-byggene.

Brannsikring
‒ Vi har vært prosjekterende på brannteknikk i de andre ferdigstilte byggene i Operakvarteret også, og har skaffet oss verdifull erfaring derfra. En vesentlig forskjell i DNB-prosjektet er de tre byggenes felles kjeller i Plan 0 og routingen i Bygg A. Denne åpenheten gir store utfordringer når det gjelder begrensning av røyk- og brannspredning, forklarer oppdragsansvarlig brannteknikk i Sweco Norge, Andreas Tungvåg. Swecos brannkonsept er verifisert gjennom tunge beregningsprogrammer der det er utført branndynamiske simuleringer.

Bygg A har, foruten fullsprinkelanlegg, også avanserte systemer for røykkontroll og ventilasjon. Sterke termiske krefter i trapperommene, sjakter og i routingen kan gi en skorsteinseffekt som er håndtert i forhold til å redusere risiko for røyk- og brannspredning. Trapperommene er sikret mot røykinntrenging ved at det er branntekniske skiller og røykkontrollanlegg i selve trapperommet. Overtrykksventilerte, mekaniske vifter sikrer overtrykk i trappe- og heissjaktene.

‒ Vi har hatt et godt samarbeid med Oslo Brann og Redningsetat (OBRE). Høyden på slike bygg stiller visse krav, siden OBREs materiell for utvendig innsats har høydebegrensning. Bygg A har et eget kontrollrom der branntekniske installasjoner kan styres sentralt. Videre er det tilrettelagt for innvendig innsats via brannheiser, og ved at OBRE kan koble seg på med slanger oppover i etasjene. Byggene har et generelt høyt brannsikkerhetsnivå, sier Tungvåg.

Installasjonsgulv
‒ DNB-byggene skiller seg klart ut på flere felter, i forhold til mange av de andre byggene i Operakvarteret som ECT har hatt prosjekteringen på. Fokus har vært på strømforsyningen, der man må kunne operere med 100 prosent forsyningssikkerhet hele døgnet, sier oppdragsansvarlig for elektrorådgiver ECT, Petter Granum. To store reservekraftaggregater på 1.600 kWh forsyner i prinsippet både branntekniske installasjoner så vel som backup til driftskritiske systemer. I tillegg er det flere store UPS-anlegg med redundante løsninger.

Den spesielle arkitekturen stilte store krav til alle de tekniske entreprenørene.

‒ Routingen, det gjennomgående arealet som bryter opp volumet innvendig, har i områder både glasstak og glassgulv som det var en utfordring å få tekniske føringer frem i, bekrefter Granum, og nevner både røykluker og innvendig solavskjerming spesielt.

‒ Det er valgt en høy grad av oppgraderte løsninger. Det var et ønske om stor fleksibilitet for kontorarealene, der arbeidsplasser raskt kan flyttes etter behov. Det er installasjonsgulv i alle arealer med en nedføring gjennom gulv via en mindre uttaksboks, sier Granum. ECTs hovedentreprise har en verdi på vel 22 millioner kroner.

Myndighetsvedtak
En omregulering i området gjorde at Operakvarteret fikk to års utsettelse. Som en følge ble ikke Vismabygget ferdig i tide for leietaker. Offentlige godkjenninger har også vært en utfordring for dette prosjektet.

‒ Vi har hatt et godt samarbeid og jevnlige møter med Plan- og Bygningsetaten, men prosjektet har allikevel vært krevende å få på plass, fastslår Ylvisåker.

Energibygg
Etter at byggene var ferdig prosjektert kom den nye energiklassifiseringen. Allikevel bestemte OSU seg for å gå for Energiklasse B på alle tre byggene. Bygg A var den største utfordringen, som medførte tiltak både med glass og glassfasader.

‒ Det er lagt ned en del grep som har kostet millioner. Oppgraderingen er blant annet rettet mot vinduer, tetthet og gjenvinningsgrad på ventilasjonsaggregatene, forteller Jørgensen.

Operakvarteret går fremdriftmessig etter planen. I våres var aktiviteten på topp. Da var det fem byggerier over bakkenivå med samtidig aktivitet. Månedsomsetningen har vært på mellom 120 og 150 millioner kroner. Nå foregår også fundamenteringen for den kommende Dronning Eufemias gate. Paradegaten blir 43 meter bred og 700 meter lang. Operakvarteret består av 12 bygg på til sammen 200.000 brutto kvm.

‒ Det er organisert som forskjel-lige prosjekter, men med felles rigg. Vi kjører med byggherrestyrte delentrepriser som har fungert meget bra, der vi sammen med Vedal shopper alle entreprisene direkte. Spørsmålet om totalentrepriser vurderes fra prosjekt til prosjekt, men så langt har samarbeidet mellom Vedal Prosjekt og oss fungert veldig bra. Vi gjør alltid det vi mener tjener det enkelte prosjekt best, sier Ylvisåker.

Da utbyggingen startet hadde ikke Vedal Prosjekt øremerket noen heltidsansatte kun på HMS, nå er det to som har ansvar for vernerunder og oppfølginger.

‒ Selv om vi nå er 35 funksjonærer totalt her, er det allikevel sparsommelig, volum og omfang tatt i betraktning. Vi har også høstet en god samtidighetseffekt ved å ha felles rigg innenfor et forholdsvis mindre område. Fra Vedals side er det viktig at vi har en proff og beslutningsdyktig byggherre. At det tas riktige avgjørelser i rett tid, er absolutt nødvendig for denne modellen. Det må vi berømme OSU for, sier Jørgensen.

Tekst og foto: Trond Joelson


Flere prosjekter