Leilighetsnormen i Oslo må endres

I Oslo bygges ikke de boligene kjøperne etterspør. Boligbyggerne etterlyser en leilighetsnorm som legger til rette for å bygge de boligene folk som skal bo i Oslo vil ha, trenger og har råd til.

Størrelsen på nye Oslo-boliger reguleres av en leilighetsnorm som ble vedtatt av Oslo bystyre i 2007. Normen forbyr bygging av nye ettromsleiligheter og boliger på under 40 kvm. I tillegg regulerer den andelen små og store leiligheter i indre by og Nydalen. Målet var å få flere barnefamilier til å bli boende i indre by.

– Intensjonene var gode, men nå som konsekvensene begynner å vise seg i praksis blir det mer og mer tydelig at normen ikke fungerer slik det var tenkt. I stedet bidrar den til at gapet mellom tilbud og etterspørsel i boligmarkedet i hovedstaden øker, sier analytiker Sissel Monsvold i OBOS.

Hun har utarbeidet en rapport som peker på konsekvensene av leilighetsnormen fem år etter at den ble innført. Bak rapporten står JM Byggholt, AF Gruppen, NCC, Urbanium, Sørenga, Eiendomsplan Management AS, Veidekke, Selvaag Bolig, Backe Gruppen, Naturbetong, Usbl og OBOS.

De unge stenges ute
Rapporten viser at det bygges mange store leiligheter som få småbarnsfamilier og andre unge har råd til å kjøpe. Boligbyggerne mener at det i stedet burde bygges flere små leiligheter.

– Det er disse leilighetene det store flertallet av de som trenger en bolig er ute etter. Over halvparten av Oslos husholdninger er aleneboere, og i indre by bor så mange som to av tre alene. Fortsetter vi på samme spor som nå vil konkurransen om de små leilighetene bli større og større, og de blir derfor uforholdsmessig dyre, sier Monsvold.

Vil bygge flere små boliger
Boligbyggerne som står bak rapporten mener at Oslo bystyre bør åpne for at det kan bygges en større andel små leiligheter, og at bystyret bør redusere kravet til minsteareal fra 40 til 35 kvm og fjerne forbudet mot ettromsleiligheter. For at dette skal få betydning i praksis, mener de at kommunen bør søke om dispensasjon fra det statlige kravet om tilgjengelighet i alle boliger, og at tilgjengelighetskravet bør begrenses til å gjelde maksimalt 30 til 50 prosent av boligene i det enkelte prosjekt, og maksimalt 20 til 30 prosent av de minste boligene.