Les Byggeindustrien digitalt
– Det er mest bekvemt å kjøre rett forbi. Men tenk deg at det var du selv som satt der strandet midt i trafikken, sier driftssjef Geir Danielsen i Falck Stor-Oslo.
Han mener altfor mange ikke bryr seg om biler som har fått motorhavari.
– Det er færre som gir nestehjelp i trafikken nå enn før. I byområder kunne mange lange og tette køer vært unngått hvis folk hadde vært flinkere til å gi en håndsrekning, sier han.
Han får støtte av politiet.
– Mange flere kunne stoppet opp og hjulpet til. Men dét er nok et samfunn vi beveger oss stadig lenger vekk fra. Nå vet jo ikke mange bileiere hvor de finner tauekroken, sier politioverbetjent Harald Klemmetsen i Oslo politidistrikt.
I tett trafikk på en vei med flere felter, kan en stans fort bli farlig. Og hjelpen som trengs kan være mer enn en dytt ut av veibanen.
– Det farligste er om en bil blir stående i venstre fil mens trafikken suser forbi på høyre side. Bilføreren har da ingen steder å komme seg i sikkerhet, og en uoppmerksom bilfører kan plutselig brase inn i den havarerte bilen bakfra, sier Geir Danielsen i Falck.
I slike tilfeller anbefaler han rett og slett å stanse trafikken.
– Hvis det ikke allerede har oppstått kø, er den beste løsningen å framprovosere en. Sett på nødblink og stans egen bil i høyre felt eller slik at bilene bak må flette seg forbi. Det er mye lettere å bli oppmerksom på en kø enn på en enslig bil som har fått stans, sier Danielsen.
Det er også en metode politiet bruker.
– Står bilen på høyhastighetsvei og farlig til, for eksempel rett rundt en sving, kan det å skape kø redde liv. Politiet bruker ofte den teknikken selv. På vei til en bil som har fått stans, bremser vi ned for å lage kø, sier Klemmetsen.
– Vegtrafikklovens paragraf 3 sier at man ikke skal hindre annen trafikk unødig, men her veier hensynet til liv og helse tyngre. Men ring oss gjerne på 112 for å fortelle hva du holder på med, sånn at vi er orientert, sier politioverbetjenten.
Hva som er egnet veihjelp vil naturlig nok variere med situasjonen. Noen ganger er løsningen å stanse egen bil på veiskulderen et stykke bak den som har fått stans, og så sette på nødblinken. En varseltrekant bak der igjen er å anbefale.
– Ofte hjelper det å dytte bilen en meter eller to. Er det for tungt å få bilen opp på et fortau, kan du sette bilen i første gir og vri om nøkkelen et par ganger, slik at den hopper seg ut av veibanen ved hjelp av startmotoren. En velfungerende startmotor tåler det, sier Geir Danielsen i Falck.
Men du kan ikke stoppe opp og hjelpe alle.
– Hvis bilen som har fått stans står noenlunde trygt, blir det mer utrygt hvis flere stopper opp og virrer rundt i veibanen. Passerende bilister tar lite hensyn, det vet både veiarbeidere og redningsselskaper en del om, sier Harald Klemmetsen.
Av samme grunn er det viktig å komme seg ut av bilen og bort fra veibanen i påvente av hjelp. Det er tryggere å fryse i kulda enn å sitte i bilen og risikere påkjørsel bakfra.
Hvis medbilister ikke stanser for en dytt, er telefonen nærmeste hjelp.
– Bilførere med motorstans som står farlig til må ikke kvie seg for å ringe politiet på 112 for å få hjelp til å varsle og håndtere trafikken. I tunneler er det særlig viktig at SOS-telefonene blir bruk. De er ikke forbeholdt ulykker og viser automatisk mottakeren hvor du ringer fra, sier politioverbetjent Harald Klemmetsen i Oslo politidistrikt.