Per Jæger
Administrerende direktør Boligprodusentenes Forening
Andre gjestekommentatorer
Baard Schumann, Selvaag Bolig
Egil Skavang, Arkitektbedriftene
Knut Jonny Johansen, Faveo prosjektledelse
Frode Nilsen, LNS
Johan Arnt Vatnan
Terje R. Venold, Veidekke
Terje Moe, Gustavsen, Statens vegvesen
Peter Gjørup, NCC
Anne Marit Bjørnflaten, Ap
Jon-Erik Lunøe, OBOS Prosjekt
Ole Wiig, NSW
Steinar Gullvåg, AP
Bjørn-Erik Øye, Prognosesenteret
Morten Christensen, MajaTeknobygg
Hanne Rønneberg, SINTEF Byggforsk
Stein Tosterud, Unicon
Sven Chr. Ulvatne, Backe Bygg
Trygve Slagsvold Vedum, Sp
Elisabeth Enger, Jernbaneverket
Jan Eldegard, byggutengrenser.no
Jon Sandnes, EBA
Kyrre Olaf Johansen, Entra
Øyvind Halleraker, Høyre
Trond Johannesen, MEF
Martin Mæland, OBOS
Liv Kari Skudal Hansteen, RIF
Frank Ivar Andersen, Byggmesterforbundet
Kim Robert Lisø, Skanska Teknikk
Tale Halsør, ZERO
Thor Eek, NBBL
Morten Lie, Direktoratet for byggkvalitet
Per Arne Bakken, Nordbohus
Øyvind Skarholt, Byggevareindustriens Forening
Tore Frellumstad, Abelia
Per Jæger, Boligprodusentenes Forening
De nye kontrollreglene som skal gjelde fra 1. januar 2013 er en omfattende reform som stiller nye krav både til byggenæringen og kommunene. Målet er blant annet å bedre kvaliteten på boliger og redusere byggefeil. For boligbyggere innebærer regelverket i korte trekk at en ekstern kontrollør skal vurdere om fuktsikring, våtrom, ventilasjon, lufttetthet, konstruksjonssikkerhet, geoteknikk og brannsikkerhet tilfredsstiller forskriftskravene. Det finnes gode kontrollrutiner for dette allerede, og det nye regelverket er derfor unødvendig og medfører mer byråkrati, økt byggetid og dyrere boliger.
I mars 2012 erklærte Kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete at hun ønsket å få på plass gode rammer for kontrollen, og at dette skulle skje i samarbeid med næringen. Hun sa samtidig at det ikke var nok kontrollforetak til at ordningen kunne innføres som planlagt. Etter en utsettelse innføres regelverket likevel, uten at de overnevnte punktene er på plass, og uten dialog med næringen. Boligprodusentenes Forening representerer dem som utfører to tredjedeler av boligproduksjonen i Norge, og vi kan meddele at byggenæringen er svært skeptisk til måten dette håndteres på.
Det er positivt at politikerne ønsker å heve kvaliteten på norske boliger, det jobber våre medlemmer kontinuerlig med, men det er svært problematisk at byråkratene i Kommunal- og regionaldepartementet og Direktoratet for byggkvalitet ikke klarer å lage regelverket ferdig slik at næringen får tid til å forberede seg. Myndighetene har fortsatt ikke bestemt seg for omfanget av kontrollen, og statlige etater gir ulike signaler om hvordan kontrollen skal praktiseres. Videre opplyser Direktoratet for byggkvalitet at ByggSøk, statens nettportal for elektroniske byggesøknader, ikke vil kunne ta i mot de nye kontrolldokumentene. Om ikke det var nok, så har EFTA-landenes overvåkingsorgan ESA opprettet klagesak mot Norge vedrørende ansvarsrettsystemet, fordi dette kan hindre utenlandske bygg- og anleggsselskaper å påta seg jobber i Norge. Regelverket som nå innføres må derfor høyst sannsynlig endres i løpet av kort tid. Staten kan tydeligvis bryte sine egne frister og internasjonale forpliktelser, mens næringen må innfinne seg med det som kommer.
Overformynderiet er dyrt. Kontrollen vil koste anslagsvis opptil 4 000 kroner per bolig i gebyr til kommunen der det bygges, samt 5 000 til 10 000 kroner per bolig for en kontrollør som skal ut på byggeplass. Det høres isolert sett ikke mye ut, men når vi vet at det bygges ca. 30 000 boliger hvert år i Norge, blir de totale kostnadene enorme. Dersom merkostnaden per bolig er 14 000 kroner, betyr det at norske boligkjøpere årlig påføres ekstrakostnader på 420 millioner kroner. Det er ikke første gangen myndighetene innfører fordyrende regelverk. I juli 2010 ble nye byggesaksregler innført uten konsekvensutredning eller overgangsordning. Myndighetene var verken klare med søknadsblanketter eller ByggSøk, som først ble ferdigstilt over et halvt år senere
Byggenæringen er allerede pålagt egenkontroll, og kommunene har full mulighet til å kontrollere de byggeprosjektene de måtte ønske. I tillegg har boligkjøpere fem års reklamasjonsrett etter overtakelse, samt fem års økonomisk garanti. Dette er ordninger som fungerer godt, og vi har vanskeligheter med å forstå behovet for ytterligere byråkratisering av byggeprosjekter. Våre medlemmer er seriøse aktører med lang erfaring og høy grad av kompetanse og profesjonalitet. Vi mener at det er urimelig at utgangspunktet for det nye regelverket er at alle skal kontrolleres for boligkjøpernes regning. Boligtvistnemnda har bare 50-60 klagesaker i løpet av ett år. Regjeringen burde heller fokusere på å fjerne de få useriøse aktørene, slik at nye regler ikke fordyrer og hindrer realisering av sårt trengte boligprosjekter.
Vi mener at den nye kontrollordningen ikke er godt nok gjennomtenkt. Det er uheldig at norsk boligproduksjon skal være arena for eksperimentering som verken fremmer gode rammebetingelser eller kvalitet i nye boliger. Kvalitet må planlegges og styres gjennom produksjon, og lar seg ikke kontrollere på plass i nye boliger av eksterne kontrollører.
- Nøkkelord
- Gjestekommentarer