Les Byggeindustrien digitalt
Statistikken fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) forteller at magasinfyllingen var 86,7 prosent ved utgangen av uke 44, som var 4. november. Det er omtrent på høyde med de beste årene på 2000-tallet, og langt over magasinfyllingen for to år siden.
Tro på lav pris
I uke 44 i 2010 var fyllingsgraden 68,5 prosent. Vinteren 2010/2011 ble både kald og dyr for strømkundene. Mye regn i 2011 sørget for at prisene har blitt mer enn halvert det siste året. Nå avgjør været og internasjonale faktorer om prisen holder seg lav også kommende vinter.
– Det er all grunn til å tro på lav pris når vi nå går inn i vinteren med veldig god magasinfylling, sier sjefanalytiker John Brottemsmo i Bergen Energi.
– Været framover vil være avgjørende for prisen. I år har vi kanskje mer oppmerksomhet på kulde enn tidligere. Etter at Tyskland stengte en god del av kjernekraftkapasiteten sin for halvannet år siden, er vi spent på hva som skjer hvis vi får skikkelig kulde i Tyskland og Frankrike. Vi vet at de har mangel på strøm når det er på det kaldeste, og da vil prisøkningen smitte helt opp til oss i det høye nord. Dessuten blir det vanligvis kaldt også her når det er kaldt i Europa.
Kjernekraft
Brottemsmo peker på at flere faktorer vil innvirke på prisen utover vinteren. Ikke minst de svenske kjernekraftverkene er viktige for å holde prisen i Norge nede.
Da strømprisen nådde rekordhøyder vinteren 2011, var det store problemer i Sverige. Stopp i svenske kjernekraftverk bidro til de høye prisene her i landet.
– I hvert fall de tre siste årene har det vært problemer med produksjonen i disse kjernekraftverkene. Hovedårsaken er kanskje at de er gamle, sier Brottemsmo.
– Sverige hadde planer om å avvikle kjernekraften. Det har ført til at de ikke har vedlikeholdt kompetansen. De har ikke utdannet nye ingeniører innen kjernefysikk. Vi er spent på om driftsproblemene vil gjenta seg i vinter. Gjør de det, vil vi få prisoppgang i Norge.
Olje og kull
Selv om vi ikke bruker olje og kull for å produsere strøm i Norge, har prisutviklingen på disse produktene også betydning for strømprisen vi betaler her i landet. Det samme har valutakursen.
– Mye av energiforsyningen i Europa er basert på kull. Kullprisen fastsettes i dollar, og hvis euro skulle falle mye mot dollar, har dette også betydning for strømprisen. Da vil prisen på energi produsert på kull øke i Europa, og det vil forplante seg til oss.
Den samme virkningen har en oppgang i oljeprisen. Gassprisen er knyttet opp mot oljeprisen, og gass brukes mye sørover i Europa, påpeker Brottemsmo.