Nasjonal database for klimagassregnskap

I gjestekommentarspalten på bygg.no forleden tok Jan Eldegard i byggutengrenser.no på en illustrerende måte opp utslippsutfordringer knyttet til transport av ulike produkter.

Øyvind Skarholt

Adm. dir.
Byggevareindustriens Forening

Under overskriften «Linie Granitt» var frakt av granitt fra Kina hans eksempel. Klimagassutslippene for en slik frakt er nærmere 900 kg CO2/m3. Tilsvarende for lokal granitt fra Norge ligger på i underkant av 100 kg CO2/m3 der halvparten stammer fra produksjonsprosessen. Velger man betong blir verdien 300 kg CO2/m3 (1/3 av kinagranitt).

Problemet er at utslipp knyttet til langtransport ikke blir med regnestykket.

For å kunne treffe gode, miljøvennlige beslutninger i prosjektutvikling og ved innkjøp ellers trengs gode måleverktøy, som på en korrekt måte kan beregne alle sider ved byggets klimaspor eller karbonfotavtrykk. Som produsenter er vi spesielt opptatt av to forhold: Å få fram representative CO2-verdier på produktgruppene og at CO2-belastningen på transporten regnes inn. Bruken av måleverktøyet må hvile på relevante og dokumenterte faktum.

Vi mangler et godt nok verktøy og grunnlag for dette i dag. Nærmest kommer databasen www.klimagassregnskap.no, som Statsbygg har tatt ansvaret for. En ny, forbedret versjon er kommet. I forrige versjon var f.eks. gipsplater inne med CO2-verdier som var ti ganger høyere enn det norske produsenter kan vise til. Dette førte bl.a. med seg at man i flere offentlige prosjekter i tidligfase valgte bort gipsplater som materiale.I disse "dopingtider" kan det sammenlignes at man som leverandør aldri blir ropt opp til start fordi manantar du er dopet – feilaktig - og informerer deg først etter at starten har gått.

Kvaliteten på CO2-verdiene er vesentlig forbedret i nyere versjoner, men fortsatt mangler CO2-belastningen på transport.Vi vet at Statsbygg og Civitas har en løsning på dette, og vihåper at Statsbygg utvikler verktøyet enda videre.

De fortjener honnør for det ansvaret de har tatt for å bidra til å gjøre miljøregnskapene riktige, og det er grunn til å oppfordre næringen og andre med kunnskaper til å bistå Statsbygg i arbeidet med å forbedre verktøyet ytterligere.

Med BREEAM Nor er imidlertid miljøfaktorer som konkurranseelement i tillegg til pris og kvalitet for full fart på vei inn. Et ubetinget krav er da at grunnlaget for beregningene må være helt ut riktig, og verktøyet fungere tilfredsstillende og tillitvekkende. Det peker i retning av etablering av en nasjonal, offentlige database som referanse. Inntil dette er på plass eller næringen kan samle seg om et spleiselag - får vi sette vår lit til at Statsbygg som det offentliges representant fortsetter å ta ansvarenn så lenge.