Av:
Byggeindustrien
Øivind Christoffersen (62) er født og oppvokst i Skien. Han studerte matematikk og informatikk på Universitetet i Oslo, med hovedfag i informatikk (1975). Fra 1976-78 var han forsker ved Forsvarets Forskningsinstitutt, og var blant annet sterkt involvert i et av Norges bidrag til den moderne dataalderen, det objektorienterte programmeringsspråket Simula. Han jobbet som seksjonsleder i dataselskapet Computas fra 1979-1984. Fra 1984 til 1991 var han teknisk direktør i Hewlett-Packard, som ble etterfulgt av jobben som toppleder i Honeywell i Norge. I 1999 begynte han i Statsbygg, i 2000 ble han konstituert som administrerende direktør, og i 2001 startet han sitt første av to mulige åremål som formelt tilsatt administrerende direktør i Statsbygg.
Om Statsbygg
Statsbygg er en statlig forvaltningsbedrift som bygger og forvalter eiendommer over hele verden på vegne av staten. Selskapet har 830 ansatte fordelt på hovedkontoret i Oslo og regionkontorer i en rekke andre byer. Virksomheten feirer 200-års jubileum i 2016.
Om prisen
Prisen deles ut til en leder som over tid har utvist særskilt godt lederskap og nådd mål på en måte som samsvarer med gode ledelsesprinsipper. Dette innebærer blant annet samspill mellom forretningsmessige og organisatoriske prosesser, forankring i sunne verdier og et positivt menneskesyn.
I år deles prisen ut for 23. gang. Blant tidligere vinnere er Bjørn Kjos (2009), Marit Breivik (2008), Idar Kreutzer (2006), Helen Bjørnøy (2004), Hallstein Mørck (2003) og Ingebrigt Steen Jensen (1999).
Jury
Juryen for “Kunsten å lede” frontes av HR Norges styreleder Wenche Hagan. Foruten henne består juryen av Anne Aasheim, direktør i Kulturrådet, Terje Venold, konsernsjef i Veidekke, og Trude S. Husebø, styremedlem i HR Norge.
- “Don’t follow leaders, watch the parking meters”, smiler Statsbyggs administrerende direktør Øivind Christoffersen. Bob Dylan-sitatet er svar på spørsmålet om hva han har lært om ledelse av tekstene til sin musikalske helt.
Øivind Christoffersen fikk tildelt HR Norges høythengende utmerkelse “Kunsten å lede” på konferansen PersonalForum i Tønsberg onsdag kveld. Prisen er delt ut mer enn 20 ganger over flere tiår, og tidligere vinnere er blant andre Bjørn Kjos, Marit Breivik og Idar Kreutzer.
- Å få denne prisen er veldig ærefullt, og det gleder meg stort. Jeg føler at det er en anerkjennelse for all den tiden jeg har lagt ned i ledelse og utvikling av Statsbygg, sier Christoffersen.
Da Christoffersen overtok sjefsstolen i Statsbygg i 2000 var virksomheten sterkt preget av negativt mediefokus og interne stridigheter. Selskapets prosjekter var hyppig førstesidestoff i pressen. En rekke mindre flatterende prosjekter kombinert med en svak intern kultur var medvirkende til at den statlige forvaltningsbedriften var “nede for telling”.
- Jeg overtok en organisasjon med stor uro, et sterkt mediepress og politikere som nok mente at det ikke var helt sikkert vi trengte Statsbygg, sier Christoffersen.
Forandringen fra da til nå er formidabel og er blitt lagt merke til langt utenfor Statsbyggs vegger. Når Christoffersen neste sommer forlater Statsbygg etter to åremålsperioder på seks år hver, er det en virksomhet med høy intern arbeidsmoral og stolthet, en blomstrende kultur og en rekke store prosjekter bak seg.
Den norske Opera er det mest profilerte av disse prosjektene, men dette er bare et av mellom 20 og 30 nye byggeprosjekter som ferdigstilles årlig. Virksomheten bygger barnevernsinstitusjoner, fengsler, kulturelle arenaer og offisielle bygg i tillegg til mye annet. Mange prosjekter er kompliserte og krevende, men Statsbygg har over tid demonstrert en fremragende evne til å levere god kvalitet til avtalt tid.
Statsbygg ønsker å være en rollemodell for resten av byggebransjen ved å fokusere på viktige samfunnsverdier. Miljøvennlighet, universell utforming og god arktitektonisk utforming er avsjekkingspunkter som følger alle prosjekter.
Statlig ledelse
Da terroraksjonene 22. juli skjedde gjorde Statsbygg en forbilledlig innsats. Christoffersen selv var på ferie, men satte seg på første fly hjem. Et kriseteam var allerede etablert, og en rekke ansatte avbrøt ferien og meldte seg til innsats. I løpet av kort tid var det skaffet nye kontorer til de etater som var rammet av terroren.
- Dette er nok den tøffeste utfordringen vi noen gang har hatt, og jeg er stolt av hvordan de ansatte stilte opp og løste utfordringene, sier han.
22. juli-kommisjonen gikk ut med ramsalt kritikk av lederkulturen i staten. Statsbygg er et unntak, men Christoffersen toner ned forskjellene.
- Hvis man ser inn i statsforvaltningen er det nok en langt mer kompleks situasjon [å drive ledelse i], fordi man har mange politiske områder og sektorer som sloss mot hverandre, mens vi som er sånn midt mellom politikk og forretning har kunnet fokusere på hva vi skal og vil gjøre for å skape gode resultater, sier Christoffersen.
Hans oppskrift på god ledelse er å bygge sten på sten ved å sette seg langsiktige mål og finne ut hva man trenger å gjøre dag for dag, måned for måned, år for år. Det handler om å gjøre det man sier man skal gjøre, og bygge tillit og kompetanse.
Imponert jury
Juryleder for Kunsten å lede, Wenche Hagan, som også er styreleder i HR Norge og direktør i Oslo kommune, er imponert over hvordan Christoffersen har håndtert rollen som leder og frontfigur, samtidig som han har mobilisert ressursene til å nå målene på en måte både medarbeiderne og kundene setter pris på.
- Sett utenfra er det et åpenbart imponerende arbeid Christoffersen har gjort med Statsbygg. Det gjelder både hva de har gjennomført av prosjekter og hvordan den interne kulturen har forandret seg til det bedre. Vi i juryen har merket oss at de ansatte uttrykker bekymring for at lederens funksjonstid snart er over, sier hun.
Kulturrådsdirektør Anne Aasheim sitter også i juryen.
- Det har vært krevende å være leder i statlige virksomheter etter 22. juli, men Christoffersen er et bevis på at det også finnes svært dyktige ledere i offentlig sektor, sier Aasheim.
- På slutten av 90-tallet fremstod Statsbygg som en organisasjon med et relativt slett omdømme, men i dag fremstår det som profesjonelt, moderne og framtidsrettet, legger Aasheim til.
- Det er ekstremt krevende å endre omdømme over tid, men det har Christoffersen evnet over ganske få år. Det er jeg rett og slett imponert over.