Ønsker mer synlig markedstilsyn

Byggevareindustrien frykter at en kraftig økning av direkte import av byggevarer kan føre til en flom av mangelfullt dokumenterte og uegnede produkter på norske byggeplasser.

Fakta

* Byggevarer som blir brukt i Norge skal ha egenskaper som gjør at de medvirker til at byggverket de brukes i tilfresstiller grunnleggende krav til konstruksjonssikkerhet, brannsikring, hygiene, helse og miljø, sikkerhet ved bruk, beskyttelse mot støy samt energisparing og varmeisolering.

* For å markedsføre og omsette byggevarer kreves det at egenskapene er dokumentert. Produsenten, representant for produsenten, importør, omsetningsledd og forhandler skal sørge for dokumentasjonen.

* Direktoratet for byggkvalitet er tilsynsmyndighet for produkter til byggverk og kan foreta tilsyn med at produktdokumentasjonen foreligger for et produkt, og at denne ikke er villedende.

* Regjeringen har i stortingsmeldingen Gode bygg for et bedre samfunn og i statsbudsjettet for 2013 signalisert at det er viktig med et aktivt og effektivt tilsyn med byggevaremarkedet.

* Virkemidler ved overtredelse av regelverket er omsetningsstans, forbud mot bruk, pålegg om å kalle tilbake samt pålegg om å bringe produktet i overensstemmelse med kravene. Tvangsmulkt kan ilegges for å tvinge igjennom etterfølgelse av vedtak. Overtredelsesgebyr kan være en administrativ sanksjon.

* Byggevaredirektivet er i EU erstattet av byggevareforordningen. Dette innebærer at forordningen er bindende i alle sine enkeltheter og gjelder umiddelbart for alle EU-land. Den fører også til at CE-merking går fra frivillig til å bli obligatorisk.

Bransjeforeningen utfordrer derfor myndighetene til å drive et aktivt markedstilsyn hvor de er mer synlige ute i markedet.

– Det norske byggemarkedet er for tiden unikt attraktivt i det øvrige Europa. Dette betyr økt kjøp av entrepriser fra internasjonale aktører. Det er videre stort behov for utenlandsk arbeidskraft for å få alle arbeidsoppdragene utført. Dette fører med seg sterkt økende tilførsel av utenlandske produkter som importeres direkte inn på norske byggeplasser, opplyser adm. direktør Øyvind Skarholt i Byggevareindustrienes Forening.

Og bransjeorganisasjonen kan dokumentere veksten. I perioden 2003-11 skjedde det en dobling av den direkte importen. Til sammenligning hadde byggevaresalget en vekst på 35 prosent i samme perioden. Videre er det så langt i år skjedd en vekst på direkte import av trebaserte produkter på hele 47 prosent sammenlignet med samme periode i fjor.

Skadelig og uegnet
– Våre produsent-medlemmer bruker mye tid og ressurser på å utarbeide korrekt dokumentasjon på produktene de leverer slik myndighetene har stilt krav om. Vi ønsker konkurranse på like vilkår, og da er det viktig at alle aktørene følger spillereglene og opptrer korrekt. Utenlandske leverandører er ikke alltid like oppmerksomme på de reglene vi har her til lands når det gjelder produktdokumentasjon enten de nå befinner seg i EU eller i Østen. Dessuten har vi et privat marked hvor man ikke alltid har kompetente innkjøpere. Da er det risiko for at det kan komme innbyggevarer som både er skadelige og ikke er egnet til den bruken de er tiltenkt, fremholder Skarholt.

– Dette vil helt klart bli en utfordring for oss. Import direkte inn på byggeplass er det vanskeligere for oss å få oversikt over. Det er lettere å få kontroll med produkter som går vanlig distribusjonsvei via byggevarekjede. Men dette må vi bare prøve å håndtere, kommenterer avdelingsdirektør Janneke Solem i Avdeling for produkter og installasjoner i Direktoratet for Byggkvalitet (DiBK) som er tilsynsmyndighet for produkter til byggverk.

Hun opplyser at det nye EU-regelverket skal sikre at markedstilsyn blir gjennomført i alle land som er viktig når det handles med byggevarer på tevers av landegrensene.

– Vi samarbeider med tilsynsmyndighetene i de andre EU/EØS-landene. I år går første gang flere land ut sammen og fører tilsyn med samme produkt. Direktoratet koordinerer dette felleseuropeiske tilsynet. Formålet er blant annet å vinne erfaring med felles tilsyn i flere land samtidig, fremholder Solem.

Styrket tilsyn
I statsbudsjettet for 2013 har DiBK fått økt sin bevilgning til markedstilsyn med tre millioner kroner.

– Dette er en bra styrking som gjør det mulig å få gjort mer slik vi også ønsker. Vi driver for tiden og planlegger neste års aktiviteter på tilsynssiden. Vi kan derfor på det nåværende tidspunktet ikke si hva dette konkret kan føre til. Men jeg kan si så mye at vi skal styrke staben med en ny stilling hvor vi håper på mange kvalifiserte søkere, fremholder Solem.

DiBK har etter intern omorganisering i år brukt mye tid på å få oversikt over og avslutte gamle saker. Direktoratets arbeidsform er å følge opp tips om konkrete produkter hvor man så foretar dokumenttilsyn ved å tilskrive produsenten/importøren. I tillegg ønsker man å jobbe risikobasert ved å sette inn støtet der man får mest igjen for innsatsen. Metoden avslører hvor risikoen er størst for å finne produkter med mangelfull dokumentasjon.

Typiske eksempler har vært baderomsplater, isolasjon basert på gel samt oppblåsbare haller. Fra kommunalt tilsyn i byggesaker har importerte byggesett, eksempelvis elementer for husbygging, vært en gjenganger som følges opp av DiBK.

Flere tilsynskampanjer
– I år har vi også satset på to tilsynskampanjer for henholdsvis vinduer og EPS-isolsjon. Vi tester forhåndsdefinerte egenskaper og undersøker om produktene har riktig dokumentasjon Her har vi benyttet Dansk Teknologisk Institut. Eventuelle funn vil bli fulgt opp av direktoratet, forteller Solem som opplyser at resultatene fra tilsynskampanjene vil foreligge senere i høst.

– Dette ønsker vi å gjøre mer av i 2013, varsler Solem som påpeker viktigheten av et godt samarbeid med bransjens aktører for å lykkes.

Justering av radaren
– Vi er opptatt av konkurranse på like vilkår, og da trenger vi et aktivt og oppgående tilsyn som vi har en god dialog med, følger Øyvind Skarholt opp.

Han oppfordrer derfor DiBK til å lære av den offentlige kollegaen Arbeidstilsynet som har et uteapparat som fungerer som en ressurs for kommunene. Man tilbyr blant annet kompetanse på hva man skal se etter og hvor man skal lete.

– Ordningen med dokumenttilsyn forutsetter at man har firmaer å forholde seg til. Ved direkte leveranser til byggeplass via underentrepriser med materialleveranser er det ikke noen byggevarekjede å tilskrive. Derfor må radaren justeres for å fange opp dette, påpeker Skarholt.

– Vi har tro på at den nye byggevareforordningen vil bety en styrking for markedstilsynet. Men hvis risikoen for å bli tatt er lav nok, er det alltid noen som vil prøve seg. Derfor er det viktig at myndighetene gir et tydelig signal at det er noen som følger med. Aktørene må merke trykket fra myndighetene når det gjelder å følge opp kravet om riktig produktdokumentasjon. Her har eksempelvis Arbeidstilsynet med sin pågående stil hatt en tydelig effekt på sitt tilsynsområde, avslutter Skarholt.