Det viser "Energibruksrapporten 2012" fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Ifølge rapporten har den samlede energibruken i husholdningene de siste 20 år bare har hatt en svak vekst. Fra 1995 er den nærmest flatet ut på et nivå på rundt 45 TWh.

Unntaket var 2010 da energibruken var oppe i 50 TWh på grunn av det kalde været.

"Energibruksrapporten 2012" fra NVE beskriver energibruk i alle sektorer i Fastlands-Norge frem til 2011 med hovedvekt på stasjonær energibruk og energibruk i husholdningene.

Redusert vekst i areal
- Nedgangen i energibruken i den enkelte husholdning skyldes hovedsakelig redusert vekst i areal per person og mindre energibruk per kvadratmeter. Dessuten har mildere klima redusert behovet for å varme opp boliger, forklarer Birger Bergesen, leder for Energibruksseksjonen i NVE i en pressemelding.

For mens energibruken i husholdningene i 1990-årene var på om lag 210 kWh per kvadratmeter, er den i dag redusert til om lag 180 kWh per kvadratmeter. Det skyldes blant annet forbedringer av eksisterende boliger, bedre kvalitet på nye boliger som følge av skjerpede energikrav i nye bygningsforskrifter og bedre oppvarmingssystemer.

Høyere enn antatt
- Flere nye studier viser at andelen energi som går til å varme opp boligen er høyere enn tidligere antatt. De nye studiene tyder på at 66 prosent av energien går til oppvarming, mens Energibruksrapporten 2011 anslo at 58 prosent av husholdningenes energibruk gikk til å varme opp boligen, sier Bergesen.

Ny formålsfordeling for husholdningenes energibruk viser at om lag 66 prosent går til oppvarming av rom, om lag 12 prosent til varming av tappevann og om lag 22 prosent til elektriske apparater og belysning.