Riksrevisjonen: God kontroll med klimakvoter

Det er ikke lett å jukse med klimakvoter i Norge. Kontrollen med utslipp og kvotehandel er tilfredsstillende, konkluderer Riksrevisjonen i en ny rapport.

FAKTA om klimakvoter

* Klimakvoter er et virkemiddel for å redusere utslippene av klimagasser. Bedrifter og andre må kjøpe klimakvoter for å kompensere utslipp over en viss mengde.

* EUs kvotesystem, forkortet EUETS, er det største internasjonale markedet for handel med klimakvoter. Norge er også knyttet til dette markedet.

* Kvotesystemet blir gradvis utvidet, og fra neste år vil om lag 50 prosent av de norske utslippene omfattes av EUs kvotesystem.

* En klimakvote er et verdipapir. Markedet for klimakvoter var i starten preget av barnesykdommer og flere rapporter om svindel og juks.

* Prisen på klimakvotene har de siste årene falt drastisk på grunn av økonomisk krise og lav vekst. Det betyr at kvotene i mindre grad bidrar til klimavennlig omstilling: Det blir billigere å kjøpe kvoter enn å kutte utslipp.

Riksrevisjonen har gransket Klima- og forurensningsdirektoratets kontroll med kvotehandel og utslipp. Og for en gangs skyld: Riksrevisjonen fant lite å sette fingeren på. Kontrollen på begge områder er «adekvat», konkluderer Riksrevisjonen i sin rapport.

Enkelte småfeil ble funnet, men blir ikke oversendt til Stortinget som egen sak, skriver Riksrevisjonen i et brev til Finansdepartementet.

Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) bruker betydelige ressurser på kontrollen med klimakvoter, forteller seksjonssjef Harald Francke Lund i Klif.

– Vi er glad for at Riksrevisjonen kontrollerer oss. De gir oss i hovedsak støtte til måten vi har jobbet på. Samtidig har de påpekt noen punkter, som vi allerede har fulgt opp, sier Lund til NTB.

Forsøk på juks
Riksrevisjonen innledet granskingen av handelen med klimakvoter i Norge i fjor, etter meldinger om omfattende juks og avgiftsunndragelser i EUs kvotesystem.

Også i Norge ble det avdekket forsøk på juks. Sju mann er tiltalt for momsbedrag og heleri i forbindelse med kjøp og salg av klimakvoter i 2009 og 2010. Det er ennå ikke falt dom i saken.

Siden da er risikoen for momsunndragelse sterkt redusert, med omlegging til omvendt avgiftsplikt både i Norge og EU. Det er nå kjøper, ikke selger, som har ansvaret for å beregne og betale inn moms.

Register
Det er innført et nytt EU-bredt register som skal styrke sikkerheten i handelen med klimakvoter og gi bedre kontroll med at kriminelle ikke får tilgang til registeret.

Klif har etablert det norske registeret i samsvar med EUs krav, og stiller strenge krav til dokumentasjon for å hindre at tvilsomme aktører får åpne konto og dermed får adgang til kvoteregisteret, skriver Riksrevisjonen.

Utslippskontroll
Riksrevisjonen har også sett på Klifs kontroll med utslippene av klimagasser fra kvotepliktige bedrifter, det vil si kontrollen med at de reelle utslippene er i samsvar med de innrapporterte utslippene.

Klif har skjerpet inn rapporteringskravene de siste årene, noterer Riksrevisjonen, som omtaler direktoratets kontrollarbeid som «adekvat».

Det er Klif som fastsetter utslippstall og stiller krav til hvordan de rundt 140 kvotepliktige bedriftene skal rapportere inn utslipp. Nye og strengere EU-regler til utslippskontroll krever at utslippstallene også skal verifiseres av en uavhengig tredjepart. Denne ordningen blir innført fra neste år.