Stabilt arbeidsmarked

Tallet på arbeidsløse og sysselsatte var i februar omtrent uendret fra november i fjor, viser sesongjusterte tall fra Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse (AKU). DnB NOR Markets finner tallene overraskende svake.

Tallet på arbeidsløse i februar (tremånedersperioden januar-mars) gikk opp med 1.000 fra november i fjor. Den sesongjusterte arbeidsløsheten i Norge var 4,5 prosent i februar, mot 4,4 prosent i november i fjor. I EU- og OECD-landene var ledigheten omtrent uendret på henholdsvis 8,1 og 6,7 prosent. Sesongjusterte tall for registrerte arbeidsløse ved arbeidskontorene pluss ordinære tiltaksdeltakere minsket noe i samme periode. Etter en periode med negativ utvikling fra våren 2002, har sysselsettingen siden sommeren 2003 økt mer eller mindre kontinuerlig. Lav vekst I prosent utgjør veksten i sysselsettingen bare 0,2 prosent. Dersom vårt anslag om en årsvekst i sysselsettingen på 1,4 prosent i år skal innfris, må sysselsettingen vokse med om lag 4.000 personer per måned. Vi er meget langt unna dette nivået nå, sier sjeføkonom Øystein Dørum i DnB NOR Markets. Dersom vårt siste anslag om en ledighet på 4,1 prosent i år skal innfris, må ledigheten falle med om lag 1.500 personer hver måned ut året. Det siste året har faktisk ledigheten steget med rundt 500 personer per måned til tross for den sterke veksten i norsk økonomi. Svake tall DnB Markets finner arbeidsmarkedstallene overraskende svake. Oppsvinget i norsk økonomi gir ennå ikke flere jobber og færre ledige. Noe av årsaken kan være de 20.000 østeuropeerne som blant annet tar unna deler av den økte etterspørselen i bygg og anlegg. Disse er ikke hjemmehørende i Norge, og kommer dermed ikke med i Arbeidskraftundersøkelsen, heter det i uttalelsen fra DnB NOR Markets. For Norges Bank betyr tallene at den påventede tilstramningen i arbeidsmarkedet drar ut i tid. Dette reduserer sannsynligheten for at lønns- og prisveksten kommer opp som ventet. Vi holder fast ved at renten vil bli hevet fra 1,75 prosent til 2 prosent på junimøtet, men dagens tall taler for at renteøkningen etter det kan bli mindre eller tregere enn det vi til nå har sett for oss, sier sjeføkonom Øystein Dørum.