Reform har hatt liten effekt for fag- og yrkesskole

Opplæringen følger i store trekk det samme mønsteret som før innføringen av reformen i 2006, slår SINTEF fast i en oppsummering av erfaringene med den fellespolitiske skolesatsingen.

– Lærere og instruktører mener reformen i liten grad har bidratt til å bedre kvaliteten på opplæringen, og det er ingen tydelige tegn på at elevenes og lærlingenes ferdighetsnivå har endret seg, heter det i SINTEFs rapport.

Rapporten er en av ti forskningsstudier om Kunnskapsløftet. Samtlige prosjekter ble lagt fram på en konferanse i Oslo onsdag.

Professor ved Universitetet i Oslo og leder for programstyret i Kunnskapsløftet, Sten Ludvigsen, sier det er en krevende reform som stadig vil være i endring.

– Det må settes inn presise og differensierte virkemidler for elever som ikke gjør det så godt i skolen. Da tenker jeg spesielt på yrkesfagene, sier Ludvigsen til NTB.

Flere skoletapere
Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (Nova) mener at forskjellene i skolen har økt etter at Kunnskapsløftet ble innført i 2006.

– Forskjellene mellom rike og fattige barn har økt. Langt flere elever med godt utdannede og høyt lønnede foreldre får toppkarakterer enn før. Antall elever som går ut av grunnskolen med merkelappen skoletapere, har også økt. Sistnevnte gruppe er i stor grad barn med etnisk norske foreldre med lite utdanning og lav inntekt, er NOVAs konklusjon.

Kulturløftets mål er å få flere ungdommer til å fullføre og bestå videregående opplæring. På landsbasis fullfører 70 prosent av elevene videregående opplæring innen fem år etter ungdomsskolen. Fylkene og Kunnskapsdepartementet tar nå sikte på en fullføringsgrad på 75 prosent innen 2015.

Tidlig å konkludere
Direktør Dag Thomas Gisholt i Utdanningsdirektoratet mener det er for tidlig å konkludere når det gjelder elevenes læringsutbytte siden arbeidet med skolereformen startet.

– Det vil ta rundt ti år før en reform i skolen har full effekt, sier han.

Gisholt mener likevel at den siste PISA-undersøkelsen viste noen positive resultater.

– Tålmodighet er et viktig stikkord når det gjelder skolereformen. Vi har lagt om lærerutdanningen de siste årene, og det brukes mye ressurser på kompetanseutvikling, poengterer han.