Foreløpig siste kapittel i tomtefestestriden

Den Europeiske Menneskerettsdomstolen (EMD) avgjør mandag om tomtefestesaken kommer opp for EMDs storkammer.

FAKTA om tomtefestestriden

*Ordningen med tomtefeste har vært viktig i Norge fordi den har gitt flere muligheten til å bygge hus og hytter til en rimelig kostnad. Samtidig har tomteleien vært en forutsigbar inntekt for grunneiere.

*I 2004 vedtok Stortinget endringer i loven som innebar at tomtefestere har rett til å forlenge gamle festekontrakter på gamle vilkår.

*Høyesterett bekreftet i en dom i 2007 at tomtefestere har rett til å forlenge festekontrakten på samme vilkår som tidligere.

*Mange grunneiere mente lovendringen fikk urimelige konsekvenser, blant annet at verdiøkningen på eiendommen bare tilfalt fester.

*Derfor klaget et knippe grunneiere den norsk stat inn for Den europeiske menneskerettighetsdomstol (EMD) i Strasbourg og greide å få saken opp for domstolen.

*Dommen falt 12. juni: Paragraf 33 i tomtefesteloven er i strid med vernet av eiendomsrett i Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK).

*Staten ved regjeringsadvokaten fikk tre måneders first til å avgjøre om EMD- dommen skulle aksepteres eller ankes til EMDs storkammer.

*Onsdag 12. september ble det kjent at flertallet i regjeringen ikke er fornøyd med dommen og anker saken til storkammeret. Senterpartiet reserverte seg mot anken.

*Mandag 22. oktober offentliggjør EMD om tomtefestesaken blir gjenopptatt i EMDs storkammer.

Regjeringen anket dommen fra Menneskerettighetsdomstolen da domstolen i Strasbourg slo fast at den norske tomtefesteloven strider med eiendomsretten. Domstolen viste til at eiendomsretten er beskyttet av reglene til Den europeiske menneskerettighetskommisjonen.

Stridens kjerne er den norske tomtefestelovens paragraf 33, som gir tomtefestere – altså de som leier eiendommen – rett til å forlenge en festeavtale på samme vilkår når den løper ut. Det er ingen tidsbegrensning for en slik forlengelse.

Ny lovgiving

Domstolen mente en forlengelse på like vilkår ikke gir et vederlag «rimelig i forhold til verdien av det man fratas» ved at festerne i realiteten blokkerer eller begrenser eiernes rett til å bestemme over egen eiendom.

Ifølge dommen er en ny lovgiving for framtidige fornyelser av tomtefestekontrakter påkrevd. EMD har krevd at det treffes en «fair balance», som betyr at tomtefesterne må dele mer av verdistigningen på eiendom med grunneierne.

Splitter de røde og grønne

Tomtefestesaken er enda et tema som splitter de røde og de grønne i regjeringen, og Senterpartiet reserverte seg derfor mot anmodningen om ny behandling i EMD. Partiet var heller ikke med på stortingsforliket som førte til at loven ble vedtatt i 2004.

Erstatningssøksmål

Høyesterett bekreftet i en dom i 2007 at tomtefestere har rett til å forlenge festekontrakten på samme vilkår som tidligere, men mange grunneiere mente lovendringen fikk urimelige konsekvenser, blant annet at verdiøkningen på eiendommen bare tilfalt fester.

Hvis dommen i EMD blir stående, er det ventet en rekke erstatningsspørsmål fra forskjellige grupper, og da både fra grunneiere og tomtefestere som mener de har tapt penger. (©NTB)