Kjøre- og hviletidsregler rammer anleggstransporten

Mens anleggsbransjen har blitt en utpreget skiftordningsbransje, stikker kjøre- og hviletidsbestemmelser kjepper i hjulene for transportfolkets tilpasning.

Såkalte 12-9-ordninger og ukependlere som går fire dager på med fri på fredager, er blitt vanlige arbeidsordninger i bygg- og anleggsbransjen. Men skal turnusene gå opp, betyr det også av noen arbeidsdagene må bli lengre enn andre. For sjåførene er det lettere sagt enn gjort når også kjøre- og hviletidsbestemmelsene skal holdes.

– I dag legger kjøre- og hviletidsbestemmelsene langt strengere føringer for en lastebilsjåfør som jobber innenfor bygg og anlegg, enn hva arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven gjør, sier daglig leder Svein Ove Vetrhus i Transportkompetanse Haugesund.

Samler troppene
Problemet oppstår på anlegg der arbeidsdagen varer fra syv til syv. Samtidig sier kjøre- og hviletidsbestemmelsene at lastebilsjåførene maksimalt kan kjøre ni timer per dag. Det betyr at transportarbeiderne vil måtte bryte kjøre- og hviletidsbestemmelsene om de lovlig skal nyte godt av de samme ordningene som de fleste andre på anlegget benytter seg av.

– Det blir urettferdig for de som jobber innenfor anleggstransport, mener Vetrhus.

Resultatet er at anleggstransport blir mindre attraktivt for norske sjåfører, mener driftsleder Torgeir Lognvik hos maskinentreprenør Alf Johansen AS.

– Det er ingen av de som pendler som er interessert i å jobbe fra syv til to, for så å sitte på brakka resten av dagen. Den fritiden sjåførene har, vil de ha hjemme, ikke på anlegget, sier Lognvik og peker samtidig på at en rekke yrkessjåfører som ferdes langs norske veier er fritatt kjøre- og hviletidsbestemmelsene.

– Bryter vi reglene, straffes vi med bot, sier Lognvik.

Harmonisering mellom sjåførgruppene
Nå har Transportkompetanse Haugesund, samt flere store maskinentreprenører i næringen, hatt møte med interesseorganisasjonen Norges Lastebileierforbund. På dagsordenen sto nettopp kjøre- og hviletidsbestemmelsene.

– Det jobbes med å få en harmonisering mellom arbeidshverdagen til for eksempel en gravemaskinsjåfør på anleggsplassen og en som kjører lastebiltransport, sier Svein Ove Vetrhus.

Han peker på flere områder der sjåførgrupper rammes ulikt av bestemmelsene.

– Jobber du på et anlegg sentralt i Oslo, så må du som oftest parkere et godt stykke utenfor byen fordi det ikke er plass i nærheten av anleggsområdet. Parkerer du i Drammen, går det halvannen time med kjøring til og fra anlegget – noe som også må trekkes fra kjøretiden. En gravemaskin kan derimot stå parkert på anleggsplassen over natta, og blir dermed mye mer effektiv, sier Vetrhus.

Rushtrafikk og køkjøring som følge av trafikkuhell, er også daglige utfordringer i de store byene.

– Vi kan påberope oss ekstremrett ved spesielle hendelser. Men det er vanskelig å påberope seg den ekstremretten hver eneste dag, sier Vetrhus tørt.

Ønsker ikke å gå på bekostning av sikkerhet
Han er klar over at det kan bli en vanskelig oppgave å få endre kjøre- og hviletidsbestemmelsene. Men minst like viktig er det for maskinentreprenørene å gjøre anbudsmyndigheter og entreprenører klar over dagens situasjon.

– Vi ønsker å ta en ærlig diskusjon med vegdirektoratet og kjøperne av transporttjenestene. Vi har selvsagt lyst til å jobbe ærlig og redelig etter gjeldende regler, men en av utfrodringene i dag er de store statlige anbudene der det ikke gis anbud eksplisitt på transport. Det blir ikke vektlagt hvordan transporten må tilpasse seg jobben, og det er først og fremst der mener vi det bør skje en endring, sier Vetrhus.

– Hva med trafikksikkerheten i dette?

– Vi gjør ikke dette for at vi skal jobbe mer, og selvsagt ikke at det skal gå på bekostning av trafikksikkerheten. Men kjøre- og hviletidsbestemmelsene handler om mer enn trafikksikkerhet. De skal også sørge for like konkurransevilkår, og i dag har ikke transportnæringen like konkurransevilkår overfor anleggsbransjen, mener Vetrhus.