Kallerud Handelspark

Kallerud Handelspark

Sted: Gjøvik

Prosjekttype: Handelssenter

Areal: 14.500 kvm

Byggherre:
Kallerud Handelspark

Totalentreprenør: AS Miljøbygg

Kontraktssum eks. mva:
125 millioner kroner

Arkitekt: AMB arkitekter

Rådgivere: RIB: SBG Byggprosjekt - RIV: Techno Team Prosjekt - RIV rør: GK Rør - RIE: IBR-elprosjekt - RIVA og utenomhus: Areal + - RIBrann: Roar Jørgensen

Underentreprenører/leverandører: Ventilasjon: Techno Team Prosjekt - Rørlegger: GK Rør - Elektro: Moelven Elektro - Grunn- og utenomhusarb.: Paul Berg / Gjøvik Graveservice - Stålarbeider og innv.trapper: Armec - Gulvstøping: Solli Gulvstøping - Prefab betong: Voss Cementvarefabrikk - Takelementer: Lett-tak - Maler: Malemestrene - Blikkenslager: Blikk og Takservice - Heis: Elevator - Rulletrapp: Kone - Lås og beslag: Kaba MøllerUndall - Mur, puss og fliser: Oppland Mur og Flis - Terazzoflis: Lidgolw - Glassfasade: Sagstuen - Laminatdører: AT Tre - Ståldører: Rapp Pyrotec - Byggevarer: Maxbo - Mebran/ taktekking: Jevnaker Takservice - Utv. trapper og rekkverk; Jotne Ankers - Leddheiser og hurtigporter: Port Innlandet - Rullegitter: Nor-safe - Himlingplater: Tøftum Innredning - Byggrengjøring: Østlandske Rengjøring - Polykarbonatfasade: Grundvig - Fasadesystemer: Rustfrie Bergh - Fasadeelementer: Paroc

Byggingen av den 14 500 kvm store handelsparken på Kallerud i Gjøvik har bidratt sterkt til at byen har blitt attraktiv for nyetableringer av store varekjeder. Gjøvik-beboerne gikk mann av huse da handelsparken åpnet.

Infrastrukturen rundt Kallerud Handelspark fikk kjørt seg ved åpningen 4. oktober. Selv om en av leietakerne, Jula, utsatte åpningen noen dager, kunne de tre andre butikkene Coop Obs Bygg, Coop Obs Marked og Expert vise til en totalomsetning på over 7 millioner kroner åpningsdagen.

Byggherre er Kallerud Handelspark AS, som eies 45 prosent av Topp eiendom, mens resterende del av selskapet eies av Coop-systemet. Allerede før butikkene åpnet, er bygget solgt videre til AKA-
konsernet for 230 millioner. Eierskiftet skjer 1. november.

Samspillsmodell
Det er Miljøbygg som har ført opp bygget som en totalentreprise etter samspillsmodell. Historien bak prosjektet er lang, Miljøbyggs engasjement kan derimot karakteriseres som kort, intensiv og presis.

– En annen entreprenør var opprinnelig inne i prosjektet, men så skjedde det en endring i eierstrukturen da en lokal investor kom inn på eiersiden. Det åpnet opp for at vi fikk mulighet til å legge inn en pris på prosjektet vinteren 2011, forteller prosjektleder Tor Harald Pedersen i Miljøbygg.

Med en kort tidsfrist måtte entrepre-
nøren sette sammen et team av tekniske entreprenører og grunnentreprenør i kalkulasjonsarbeidet.

– Med en så kort tidsfrist var det ikke mulighet for å gjøre alt helt alene. Det ble også raskt klart at vi kom til å gå inn i et åpen bok-samarbeid, som følge av god erfaring med denne avtaleformen og byggherren fra tidligere samarbeid, sier Pedersen.

Bygget hviler på stabile grunnmasser og har en klassisk gulv-på-grunn konstruksjon med punktfundamentert prefabrikkert bæresystem av betong. Prosjektlederen opplyser at massebalansen i prosjektet har vært viktig.

– Bygget har inngangsparti både i første og andre etasje og har parkering også på øvre plan. Det er derfor plassert slik at det er innenfor en naturlig massebalanse på tomta. Det er gjenbruk av stort sett alle masser, påpeker prosjektlederen.

Parallell prosjektering og produksjon
Prosjektet er både i areal og kontraktssum et av de største Miljøbygg har hatt i sin historie. Kon-traktssummen er på ca 125 millioner kroner. Prosjektlederen mener kort planleggingsfase og byggetid har vært krevende.

– I april 2011 stod vi knapt nok med en rammetillatelse i hånda, og vi så derfor raskt at dette ville bli et prosjekt hvor vi måtte prosjektere parallelt med produksjon. Det ble derfor viktig å ligge det nødvendige hestehodet foran med prosjekteringen slik at det ikke skapte problemer for produksjonen, forteller han.

Han betegner detaljprosjekteringen av prefabrikkerte betongelementer som kritisk.

– En del av grepene innvendig var ikke på plass, det var derfor nødvendig raskt å sette fotavtrykket på bygget og få designet bæresystemet, sier Pedersen.

Fasadekrav fra kommunen
Skikkelig varmt ble det også i brakka da kommunen stilte krav om et annet arkitektonisk uttrykk etter at rammetillatelsen var på plass.Det opprinnelige utgangspunktet var et bygg med en fasade med rene sandwichelementer.

– Kommunen reagerte på at bygget var i ferd med å bli en stilistisk, kubisk blekkasse og nærmest forlangte at det ble gjennomført noen grep for at fasaden kunne aksepteres. AMB arkitekter ble utfordret og vi kom fram til en løsning hvor det ble benyttet vertikale profilerte stålplater utenpå de horisontale sandwichelementer på hoveddelen av bygget, mens arkitekten foreslo et spesielt fasademateriale av polykarbonat på den sentrale delen av inngangspartiet, forklarer han.

Grepene har gitt et fasadeinntrykk som både skaper variasjon og brudd. Og ikke minst en fornøyd kommune.

Polykarbonatet er på «den hvite boksen» brukt som et rent fasademateriale og bak materialet er det plassert lys som skaper en helt spesiell lyseffekt når det er mørkt ute.

– Vi har på «den hvite boksen» bygd en ordinær klimaskallvegg basert på sandwichelementene og lektet ut med hele 50 cm. Plastmaterialet er montert som en boks utenpå boksen og det er lyssatt i mellomrommet, forklarer Pedersen.

Store underentrepriser
Sammen med entreprisen for grunn- og utomhus, er det rør, elektro og ventilasjon som har vært de store underentreprisene i prosjektet.

– Grunnentreprisen var av en såpass solid størrelse at det var et arbeidsfellesskap mellom to lokale entreprenører i form av Gjøvik Graveservice og Paul Berg som vant fram konkurransen. Når det gjelder rørentreprisen var det daværende Jørstad som leverte tilbud, mens GK Rør overtok kontrakten. Det var helt klart noen spennende dager før vi fikk klarhet i hva som ville skje etter konkursen til Jørstad, forteller Pedersen.

Gjøvik er helt i startgropa for fjernvarme. Noen sentral er ikke bygd, men på sikt vil det sannsynligvis komme en sentral i nærheten av Kallerud. Handelsparken er så godt forberedt for fjernvarme som det er mulig.

– Alle installasjoner ligger klare og det er bare å koble på og bytte de elektriske kjelene som forsyner anlegget i dag, sier Pedersen.

Det tekniske rommet er fasjonabelt med sine 700 kvm. Prosjektlederens egen beskrivelse om «dandy» er treffende. Her er det ingen fare for at driftpersonellet stanger hodet i taket.

Godt samarbeidsklima med åpen bok
Selv om bygget har et stort areal og leveransene av materialer har vært omfattende samtidig som tiden tidvis har vært svært knapp, mener prosjektlederen at det meste i framdriften har vært farlig nærme å ha gått på skinner.

– Utfordringen har vært å få de store omsetningene på plass. Vi har også hatt et trykk på å formidle respekt for at det er behov for litt tid på slutten når de siste små detaljene skal justeres. Da er tidsbruket betraktelig mer omfattende enn tidlig i fasen. Vi har hatt som mål å ferdigstille bygget før sommerferien selv om dato for overtakelse var 1. september. Det lykkes vi nesten med, selv om vi måtte bruke deler av august også til produksjon på grunn av noen forskyvninger. Blant annet fikk vi tett bygg senere enn vi opprinnelig hadde planlagt, sier han.

Prosjektlederen er fornøyd med å ha overlevert bygget til byggherren i henhold til avtalen.

– Vi har også en svært akseptabe HMS-statistikk på prosjektet. For oss er det artig å registrere at når vi får gjennomføre prosjektene «på vår måte» gjennom en åpen bok, så ser vi at det fungerer bra og det er et fint klima på byggeplassen. Jeg tror de fleste som har jobbet på prosjektet synes det har vært et flott prosjekt å være på, oppsummerer Pedersen.

Tekst og foto: Jørn Hindklev


Flere prosjekter