DNB Arena

DNB Arena

Sted: Stavanger

Prosjekttype: Nybygg, ishall

Kontraktssum eks mva:
155 millioner kroner

Bruttoareal: 16.400 kvm

Byggherre: Oilers Invest

Totalentreprenør:
Kruse Smith Entreprenør

Arkitekt: Arkitektkontoret JOB

Rådgivere: RIB, RIGeo og RIBygnfysikk: Multiconsult - RIAku: Sinus - RIBr: Skansen Consult

Underentreprenører/leverandører: Oppmåling: Geomatikk - Grunnarbeider: Vassbakk & Stol - Betongelementer: Spenncon - Stålkonstruksjoner: Normek - Yttervegger av metall: Stål og Fasade - Gitterdragere: Give Stålspær - Taktekking: Protan Tak og Bygg - Glass- og aluminiumsarbeider: Rubicon - Dører og lås: Marvik Service - Blikkenslager: Lie Blikk - Inn- og utv. trapper: Trappeteknikk - Rekkverk: Hamre - Tømrer: TS Byggtjenester - Glass i losjer: Bentech Ingeniørs - Maler: Th Forsell - Gulvlegger: Vikeså Gulv - Murer: Waldeland & Varhaug - Innv. fuging: Sola Fugetetting - Rørlegger: Sig Halvorsen - Elektro: Rønning - Ventilasjon: Energi & Miljø - Automatikk og rulleporter: Seca Solutions - Lås og beslag: Marvik - Heis: Thyssenkrupp - Byggutvask: ISS Facility Services - Transport og mottak av byggavfall: Westco

6. oktober spilte Stavanger Oilers sin første kamp i DNB Arena, lagets nye hjemmebane.

DNB Arena ligger ved Stavanger Forum, der også Siddishallen og en treningshall for ishockey ligger. I tillegg til hockey-
kamper kan arenaen benyttes til blant annet konserter og messer.

Bygget er på 16.400 kvm. Det er tegnet av Arkitektkontoret JOB AS og ført opp i totalentreprise av Kruse Smith Entreprenør AS. Tiltakhaver er Oilers Invest AS. Kruse Smith Entreprenørs kontraktssum er 155 millioner kroner eks mva. Byggestart var 18. mai i fjor. Bygget ble overlevert 1. oktober i år.

Donerte losje
Prosjektleder Bent Ove Tjøtta i Kruse Smith Entreprenør forteller at DNB Arena inneholder hockeybane, tribuner med 4.200 sitteplasser (inntil 5.400 personer kan være til stede ved konserter), sju garderober, restaurant, seks kiosker, tre puber, vrimleareal og 36 VIP losjer.

– En av losjene er donert til Stavanger Universitetssjukehus og har eget ventilasjonsanlegg, slik at personer med nedsatt immunforsvar kan bruke den. Losjene har innredning med bord og stoler midt i rommet og barstoler langs vinduet mot banen. Hver losje har en dør ut mot hallen og seter der.

Jordskjelvsikret
Tomten ved Stavanger Forum er på 7,5 mål og har tidligere rommet et gartneri. Den skrådde og er fylt opp med sprengstein.

– Det ble satt ned 110 løse fundamenter i grunnen hvor det ble brukt peikobolter til feste av søyler, noe som gjorde at vi sparte mye tid under elementmontasjen. Alle fundamentene er vridd i forhold til hverandre og betydde et omfattende stikningsarbeid for å sikre at søylene fikk sin korrekte plassering. Bygget er jordskjelvsikret med dyvistag av 57 mm kamstål som går fra fast fjell til toppen av trappehuset.

2 mm toleranse
Bygget har en grunnflate på 110 x 75 meter. Selve hockeybanen er med NHL mål som er 61 x 26 meter, noe som er en meter lengre og fire meter smalere enn det som har vært vanlig i Norge. Den smalere formen skal gi mer attraktiv hockey. Betonggulvet i hockeybanen er støpt med en toleranse på to millimeter over 61 meters lengde. – Det gikk bra, noe vi så når det ble tømt tømte vann på betongen for å legge isen.

Bærende konstruksjon er i betongelementer. Taket er dels buet og dels flatt. Den buete delen av taket er av sinusformete stålplater som er isolert og tekket med folie. Det bæres av 60 meter brede gitterdragere, mens den flate delen har hulldekker. Fasadene består av slipte betongelementer eller sandwichelementer. På gavlveggen mot øst er det en glassfasade.

Det er fliser i inngangsparti og i trapper, vinylbelegg ellers i første etasje. I andre etasje er det malte betonggulv, mens det i tredje etasje er teppeflis og parkett. Der hockeyspillerne skal gå er det et belegg som tåler skøyteegger. Det er mange systemvegger i bygget. Det er systemhimlinger i det meste av tredje etasje og i deler av andre og første etasje.

Bygget ble ført opp i to hoveddeler. Da del 2 var under montasje med betongelementer ble del 1 lukket. Det bidrog til at man reduserte fukt i konstruksjonen. Det ble praktisert rent bygg under oppføringen. Glassfasaden og alle vindu er i aluminium, noe som er med å gi bygget tilnærmet vedlikeholdsfrie fasader. Hele bygget har universell utforming. Sorteringsgraden er 85 prosent.

Europas første med LED
DNB Arena varmes opp og kjøles ned med vann fra en energisentral som er bygget i området. Sentralen forsyner også hockeybanen med en issørpe av saltlake for isproduksjon. Siden 7 grader er ideell lufttemperatur i en hockeyhall trenger ikke veggene mer enn 15 cm isolasjon og taket mer enn 18 cm.

– Temperaturen styres etter 15 grader i tredje etasje. Når det er publikum på tribunene vil temperaturen i hallen stige til cirka 20 grader. Det vil fortsatt være minusgrader over isen. Ventilasjonsanleggene er balanserte og har varmegjenvinning. Det er samtidig viktig at det ikke blåses ikke luft ned på isen. Rørelser i luften ødelegger den kalde sonen over isen. Det er ideelt med en luftfuktighet på 50 prosent. Er luftfuktigheten for høy kan det bli tåke i hallen og isdannelse på banen. Derfor brukes avfukter og mye omluft.

Bygget er i energiklasse B. Det er fullsprinklet og har SD-anlegg. Lydanlegget i hallen er på 46.000 watt. For å dempe akustikken i hallen er stålplatetaket perforert.

– Stolene er trukket med et stoff som er perforert. I tillegg er selve setet perforert. Dette bidrar til dempet akustikk hvis et stolsete ikke er i bruk.

DNB Arena er ifølge Bent Ove Tjøtta den første ishallen i Europa som bruker LED belysning (på 1.600 lux), noe som generer mindre energi og mindre varme og dermed behøver mindre energi til kjøling. I tillegg har lyskildene lang levetid.

Lærerikt
Bent Ove Tjøtta sier at logistikk og kort byggetid har vært de to største utfordringene i prosjektet.

– Vi har mange store konstruksjoner, noe som har vært krevende. Gitterdragerne på 60 meters spenn kom i to store og flere små deler og ble skrudd sammen på byggeplassen. På grunn av høydene i hallen har det vært viktig å planlegge for tilkomst for montering av teknikk, som lys, ventilasjon og sprinkleranlegg i takkonstruksjonen. Taket er i tillegg konstruert slik at man kan henge opp lysrigger og en mediakube på fem tonn.

Prosjektering har skjedd i BIM. Da aktiviteten var på topp var cirka 80 bygningsarbeidere i arbeid her.

– Det er ikke bygget en tilsvarende ishall i Norge tidligere så prosjektet har vært lærerikt.

Sivilarkitekt Tor Tvedten i Arkitektkontoret JOB forteller at den svenske arkitekten Ulf Bergfjord tegnet bane og tribuner og at Arkitektkontoret JOB tegnet resten og tilpasset bygget til den lokale reguleringsplanen.

– Vi har samarbeidet med brukerne og tilpasset bygget til deres behov. Vi har forsøkt å ivareta alle funksjoner på best mulig måte innenfor budsjettrammen. Dette er det bygget der vi har gått lengst i å prosjektere etter BIM, noe som har vært en nyttig erfaring.

Tekst og foto: Ole Harald Dale


Flere prosjekter