Aibel Haugesund

Aibel Haugesund

Sted: Risøya, Haugesund

Prosjekttype: Nybygg, kontor

Entreprisekostnad eks mva:
230 millioner kroner

Bruttoareal: 21.900 kvm

Byggherre: Garpeskjær Eiendom

Totalentreprenør:
Veidekke Entreprenør

Totalteknisk entreprenør: Apply

Arkitekt: Opus Arkitekter

Rådgivere: RIB: Multiconsult - RIV og RIE: Apply - RIAku: Sinus - RIBr: Rogaland brann og sikkerhet

Underentreprenører/leverandører: Grunnarbeid og utomhusanlegg: T Halleland - Betongelementer: Block Berge Bygg - Stålarbeid: MCE - Tak-
tekking: Icopal Tak - Vinduer, porter og ytterdører: Hubro - Solav-
skjerming: Espenes - Utv beslag: Sentrum Blikk - Innv trapper: Hamre - Tømmer og innredning: Saga Bygg - Systemvegger og systemhimlinger: GHV Montasje - Maler og gulvarbeider: Risanger & Sønn - Gulvsparkling: Br.Olsen Mur & Bygg - Parkett: Bo Andren - Teppeflis: Fjeldkårstad Gulv og Gulv & Vegg Butikken - Flislegger: Smistad Mur & Flis - Lås, beslag og garnityr: Kaba Møller Undall - Heiser: Reber-Schindler Heis - Byggvask/rent bygg: Vibe - Transport og mottak byggavfall: Haugaland Gjenvinning

På Garpeskjær på Risøy i Haugesund har Veidekke Entreprenør ført opp et kontorbygg tegnet av Opus Arkitekter. Bygget har to byggetrinn med kontorer på totalt 11.900 kvm. Byggetrinn 2 omfatter også et p-hus med plass til 350 biler.

Tiltakshaver er Garpeskjær Eiendom AS, som er eid 50 prosent av Caiano Eiendom AS og 50 prosent av Karmsund Interkommunale Havnevesen. Bygget er oppført i en totalentreprise. Samlet kontraktssum er cirka 230 millioner kroner eks. mva. I april 2010 startet rivningen av et stort fryserlager som lå på tomten. Det var byggestart for byggetrinn 1 i august 2010 og for kontorbygget i byggetrinn 2 i mai 2011. Byggetrinn 1 stod ferdig i 31. desember 2011, mens kontorbygget i byggetrinn 2 ble fullført 1. september i år. P-huset ble påbegynt i oktober 2011 og stod ferdig i juni i år.

Arealeffektivt bygg
Byggetrinn 1 er på 5.550 kvm og har fem etasjer. Kontorbygget i byggetrinn 2 er på 6.350 kvm og har seks etasjer. P-huset er på 7.850 kvm BTA og har fire etasjer.

Det er 315 kontorarbeidsplasser i hvert byggetrinn. Fordelingen mellom kontorlandskap og cellekontorer er 70/30, noe som gir høy arealeffektivitet. I byggetrinn 1 ligger det et arkiv, mens resepsjon og et trimrom ligger i byggetrinn 2. Kantinen ligger i et to etasjers mellombygg mellom de to byggetrinnene. Den har sitteplasser til cirka 300 personer. Kjøkkenet kan stenges av med et rullegitter slik at resten av kantinen kan brukes til uilke formål på kveldstid.

Bærende elementer
Prosjektleder Lars Vestvik i Veidekke Entreprenør forteller at grunnen består av fjell og sprengsteinsfylling.

– Bygget er dels fundamentert rett på fjell og dels på cirka 360 stk stålkjernepeler som er inntil 13,5 meter lange.

Kontordelene er tilnærmet rektangulære, mens parkeringshuset har trapesform. Byggene har bærende fasader av betongelementer med hulldekker som etasje-
skillere og noen prefabrikkerte søyler og dragere. Kantinedelen av mellombygget har bæring i betong, mens transportårene mellom de to byggetrinnene har stålbæring. Takene er flate, isolerte og tekket med takbelegg. Fasadene i kontordelene har en miniretardert overflate som er malt hvite på stedet. Mellombygget har fasader i glass og sinusplater i aluminium. Parkeringshuset har dels slett, umalt betong og dels miniretarderte overflater. Det er skiferfliser i lobby og trappehus, teppeflis i kontorene og høykantparkett på gangbruer i mellombyget, i kantine og i et møterom. I kontorene er det systemskillevegger og systemfronter i glass mot korridor. Det meste av bygget har systemhimlinger.

Anleggsleder Dirk Schirrmeister i Veidekke Entreprenør sier at bygging med betongelementer gir få utfordringer med fukt.

– Vi praktiserte rent bygg under oppføringen. Alle vinduer og glassfasader er i aluminium. Bygget er ført opp etter TEK 2007 og har universell utforming.

Lavenergibygg
Bygget har vannbåren oppvarming basert på luft-vann varmepumpe, med gasskjel for å ta spisslastene. Det er gulvvarme i deler av første etasje og tilluftsbafler med kjøle- og varmeelementer montert i himling i resten av bygget. Noen få steder i bygget er det benyttet radiatorer. Bygget er et lavenergibygg og tilfredsstiller energiklasse B. Levert energi er beregnet til 97 kWh per kvadratmeter per år, og netto energibehov er beregnet til 125 kWh per kvadratmeter per år. Betongfasadene har en U-verdi på 0,18, taket 0,12 og vinduene 1,0. Det er 17 cm isolasjon i betongelementene og i snitt 30 cm i taket. Trykktester viser luftveksling på 0,51 per time i snitt ved 50 Pa trykkforskjell, noe som er godt under kravet.

Bygget har balansert ventilasjon med varmegjenvinning og sentral driftskontroll. Mellombygget, vestibylen og noen tekniske rom er sprinklet. Hver etasje er egen branncelle. Trapperommene har røykventilasjon og er egne brannceller. Solavskjerming på sør- og vestfasadene skjer med utvendige persienner som er automatisk styrt. Siden bygget har mye teppeflis har det sentralstøvsuger.

To fagprøver
60 bygningsarbeidere var på byggeplassen da aktiviteten var på topp. Totalt var drøyt 200 personer med på byggingen. Betonglærling Øyvind Askeland fra Veidekke og tømrerlærling Ellef K. Reiersen fra Saga Bygg tok fagprøvene sine på bygget. Byggearbeidene skjedde uten noen fraværsskader. Sorteringsgrad for byggavfall er 84 prosent.

Lars Vestvik sier at den største utfordringen i prosjektet var å forme bygget slik at det ble så arealeffektivt som mulig ut fra gitte forutsetninger.

– Det handlet om formen på bygget og fordeling mellom cellekontorer og kontorlandskap. Vi lærer av alt vi gjør. Fra dette prosjektet tar vi med oss nyttige erfaringer om prosjektering og oppføring av arealeffektive bygg, sier han.

Optimal bredde
Sivilarkitekt Atle Strønstad i Opus Arkitekter forteller at arkitektene har lagt ned mye arbeid i å skape et oversiktlig bygg med god arealeffektivitet.

– Bygget har optimal bredde slik at det har cellekontorer langs ytterveggene og tekniske rom i midten av bygget, alternativt landskap med to bord vinkelrett på vinduene og to bord parallelt med vinduene i midten av bygget. Vi la også mye arbeid i å skape en vestibyle og et kommunikasjonsareal i de to nederste etasjene som er åpne og trivelige, og som knytter de to kontorblokkene sammen. Vi har utvekslet IFC-modeller med de andre prosjekterende, noe som har vært interessant og lærerikt og har brakt oss et steg nærmere BIM prosjektering, avslutter han.

Tekst og foto: Ole Harald Dale


Flere prosjekter