Hvem har lurt hvem?

I de siste årene er det brukt milliardbeløp på å effektivisere offentlig sektor i Norge. Politikerne er nærmest blitt hjernevasket av dyktige manipulatorer fra selskap som har utviklet ulike planverktøy. Politikerne har trodd på ”New public management” og hva det nå kalles alt sammen. Resultatet er blitt et mareritt.

Byråkratiet har vokst over alle støvleskaft.

Noen enfoldige politikere har trodd fullt og fast på dette. Inneffektiviteten er satt i system. Politikerne har trodd at det er mulig å behandle pasienter som Toyota produserer biler. For å bli like gode eller bedre som næringslivet har man innført ordninger som store deler av næringslivet for lengst har kastet på døra.

Daniel G. R. Butenschøn har skrevet en meget god sak i Dagens Næringsliv lørdag 13. oktober. Her tar han for seg hele miseren. Vi kan underskrive nærmest på hvert ord han skriver – og hans analyse er drepende for dagens ledende politikere. Og det er dessverre ikke bare Jens Stoltenberg og hans kamphaner som har skylda. Dette har mange av de siste regjeringer siden 1980-tallet vært med på.

Men nå kan vi ikke fortsette lenger denne tall-leken. Det vi ser er et utslag av er ”Keiserens nye klær”. Butenschøn nevner bl a et eksempel fra Forsvarsbygg. Ann Berit Sagedal i Forsvarsbygg skulle få skiftet en lyspære over skrivebordet. Der i gården er det ikke bare å hente en lyspære eller be en vaktmester om å skifte pæra. Nei, man må formelt søke om en ny pære – og så går denne søknaden til behandling. Søknaden må innom flere instanser. Syv mennesker må engasjeres for å skifte pære. Og dette kaller man effektivitet.

Vi vet at mange som var pådrivere for å effektivisere offentlig sektor og som også gikk god for å bruke mange av de nye lovpriste prinsippene, nå har kommet ut av skapet. De innrømmer åpent at dette har tatt helt av. Utviklingen er ikke under kontroll. Krisen i politi, i sykehus-Norge, i skoleverket, ja, vi kan ramse opp alle sektorer, kan forklares i alt det tøvet som er innført.

Selvsagt er vi for å modernisere offentlig sektor. Men det at alt plutselig skal ”lønne” seg og at noen må få rapport om alt man gjør for å lage bedre lønnsomhet, det er og blir meningsløst.

Vi vet at det lages ordninger hvor man omgår intensjonen i målstyringen. De fleste har vel hørt om juks og bedrag med pasientlister ved visse sykehus. Vi tror at juks og bedrag drives i stor skala.

Mange er skadelidende i en slik utvikling – i sykehus er det ikke minst pasientene det går ut over. Og det er oss – skattebetalerne – som betaler regningen.

Vi har sett en god reklame på fjernsynet hvor man kaster en ”konsulent” på dør med ”ræva” først. Han skulle lære noen på en fabrikk å lage en bedre leverpostei. Lytt til dem som kjenner problemet på kroppen, sier vi. Vi tror at det er mange som må kastes på dør.

Nå trengs en generalopprydding. Dette må være et helt sentralt krav til politikerne foran neste stortingsvalg.