Grønt eller grønt? Ja takk, begge deler!

Bylivet gir barna en frihet til å utforske omgivelsene på egen hånd og de voksne føler at de får et enklere hverdagsliv.

Ole Wiig

Daglig og faglig leder, arkitektfirmaet Narud-Stokke-Wiig

Andre gjestekommentatorer

Baard Schumann, Selvaag Bolig

Egil Skavang, Arkitektbedriftene

Knut Jonny Johansen, Faveo prosjektledelse

Frode Nilsen, LNS

Johan Arnt Vatnan

Terje R. Venold, Veidekke

Terje Moe, Gustavsen, Statens vegvesen

Peter Gjørup, NCC

Anne Marit Bjørnflaten, Ap

Jon-Erik Lunøe, OBOS Prosjekt

Ole Wiig, NSW

Steinar Gullvåg, AP

Bjørn-Erik Øye, Prognosesenteret

Morten Christensen, MajaTeknobygg

Hanne Rønneberg, SINTEF Byggforsk

Stein Tosterud, Unicon

Sven Chr. Ulvatne, Backe Bygg

Trygve Slagsvold Vedum, Sp

Elisabeth Enger, Jernbaneverket

Jan Eldegard, byggutengrenser.no

Jon Sandnes, EBA

Kyrre Olaf Johansen, Entra

Øyvind Halleraker, Høyre

Trond Johannesen, MEF

Martin Mæland, OBOS

Liv Kari Skudal Hansteen, RIF

Frank Ivar Andersen, Byggmesterforbundet

Kim Robert Lisø, Skanska Teknikk

Tale Halsør, ZERO

Thor Eek, NBBL

Morten Lie, Direktoratet for byggkvalitet

Per Arne Bakken, Nordbohus

Øyvind Skarholt, Byggevareindustriens Forening

Dette var ingressen på en artikkel i Adresseavisen nylig. Artikkelen tok utgangspunkt i forskningsresultater fra doktorgradsstipendiat Karin Høyland ved Sintef og NTNU. Hun hadde intervjuet barn, ungdom og foreldre om hvordan det er å bo i byen. Gjennom sine undersøkelser og intervjuer hadde hun funnet svar på hvilke kvaliteter barnefamilier setter pris på som har valgt å bosette seg i byen, og som bør hensyntas i planleggingen. Foreldrene som hun intervjuet hadde altså valgt å bo i byen. Noen hadde bodd i strøket som unge voksne, og ble boende etter at de fikk barn. Andre hadde flyttet tilbake, som ledd i en ny urbaniseringstrend.

Når vi både bor tettere og i byen, og kjører mindre bil, oppnås opplagte miljøgevinster, men forskningsoppgaven avdekket også noe annet og vesentlig som vi planleggere bør lære av. Det holder ikke med å konsentrere oss om at boligene skal være vakre og tilfredsstille de siste energikrav som ”grønne” løsninger og ligge i nær tilknytning til hverandre. Vel så viktig er rommet mellom husene og hvordan de svarer på behovet for gode gårdsrom og bilfrie møtesteder som, bokstavelig talt, grønne områder, og ikke minst at skoler, barnhager og åpne grøntarealer ligger i nærheten.

Med dagens betydelige befolkningsvekst i byene går debatten om det er riktig å transformere verdifullt jordbruksareal til nye boligområder, og som krever omfattende motorisert transport pga stor avstand til sentrum. Det er derfor helle ikke uten grunn at det stilles store spørsmålstegn ved planleggingen av eksempelvis den nye bydelen Brøset i Trondheim. Spørsmålene kommer ikke bare fordi all transporten resulterer i et håpløst energiregnskap, men også fordi det innebærer en varig endring av verdifullt landbruksareal.

Energiregnskap er forøvrig etter min mening blitt et altfor snevert moteord i planlegging av våre bygde omgivelser. De fleste er naturligvis enige i viktigheten av å redusere CO2-utslippet, men resulterer ikke dette i en litt for ensidig omgang med kvantifiserbare forhold, og hvor sunn fornuft og kvalitetskriterier skyves i bakgrunnen?

For noen år siden hørte jeg et fordrag på et energiseminar hvor foredragsholderen forfektet bruk av tykke betongvegger og knøttsmå vinduer i moderne hus, for da kunne huset stå hvor som helst, i dalsøkket eller på fjelltoppen, sommer som vinter, uten at forskjellen i energiforbruk var nevneverdig. Er ikke dette en svært lettvint og feilaktig måte å nærme seg problemstillingen på? Hvorfor ikke vurdere våre nye bygningsmiljøer som en kvalitetsrik symbiose mellom arkitektur og landskap, basert på tidligere tiders kunnskap og sunne fornuft i planleggingen? Bør vi ikke heller fokusere på å legge våre bygninger med og i terrenget enn oppå landskapet?

Istedenfor å ta i bruk jordbruksjord for nye bydeler og boligområder har de fleste norske byer betydelige arealresurser i nedlagt industri, tidligere transportområder m.m. Disse transformasjonsområdene ligger som regel gunstig til for en fremtidsrettet utvikling, både geografisk i f t sentrum og arealmessig. Her finnes ofte muligheten til å skape unike områder med gode uterom og for lek og rekreasjon, gjerne knyttet til forlengelse av eksisterende årer og grøntdrag. Det bør vektlegges å videreutvikle våre byer med gode og varierte uterom, som parker og plasser av høy kvalitet.

Uterommene og de sosiale møtestedene bør være frodige og lyse. For å kunne oppnå dette bør bygningenes plassering i terrenget hensynta dette i størst mulig grad. Fokus bør rettes mot å skape solfylte og lune soner mellom husene. Levegger (bygninger og annet) etableres mot vind for å styrke uterommenes kvaliteter ytterligere. Gangveier, stier og snarveier forbinder de ulike uterommmene, som inviterer til sosial samhørighet og gode felleskapsholdninger.

I de fleste norske byer har vi på grunn av landskapskvaliteter og naturgitte forutsetninger muligheter til å etablere miljøvennlig bydeler, dvs ”grønn” i dobbel forstand. Det bør etableres et mangfold av ferdselsårer for myke trafikanter og med store trafikkfrie arealer. Det bør tilstrebes opplevelsesrikdom i både arkitektur og landskap med god integrasjon mellom bygning og uteareal, og gjerne med vann som en viktig ingrediens og miljøskapende element.

Kanskje det er i ferd med å oppstå en ny generasjon av hagebyer, hvor Breeam-klassifisering med sin grønne miljøorientering er vel så viktig som ren energi-klassifisering. Slike hagebyer vil da kunne bli både grønne, med betydelige landskapskvaliteter og ”grønne” med bevisst satsing på gode energi- og miljøkvaliteter.

Som en ytterligere understrekning av nye hagebykvaliteter bør det grønne innslaget ikke bare begrenses til det horisontale plan. I de senere år er forgrønning av bygninger og anlegg også trukket opp i høyden, oppover fasadene og fremstår gjerne som vertikale landskapsskulpturer og t o m vertikale ”skoger”, som stolte landemerker. I tillegg til å vekke berettiget visuell oppmerksomhet, bidrar slike løsninger også positivt til kvaliteten i vårt fysiske miljø. La oss i fremtiden ha som mål å skape løsninger som er både grønne og ”grønne”!