Mathallen

Mathallen

Sted: Oslo

Prosjekttype:
Rehabilitering til mathall

BTA: 4.468 kvm

Byggherre: Vulkan Eiendom

Hovedentreprenør: Håndverkskompaniet

Arkitekt: LPO Arkitekter

Rådgivere: RIB: Kjell Ludvigsen - RIG, RIV: Norconsult - RIV- automasjon: Pro Teknologi - RIE, RIA, RIM og Bygningsfysikk: Multiconsult - RIBR: Sweco

Tekniske underentreprenører: Elektro: 3 K Elektro - Ventilasjon: Bryn Byggklima - Rør: Østlandske VVS

Underentreprenører/leverandører: Riving: Norsk Gjenvinning - Graving og avstiving: Marthinsen & Duvholt - Stålarbeider: Odd Aronsen Mekanisk Industri - Fasade-, vindus- og takarbeider: Alliero - Betong- og utomhusarbeider: Johs. Granås - Kjerneboring: Drillcon / Betovent - Betongsliping: Betovec - Brannmaling- og tetting: Oslo Brannsikring - Innervegger og himlinger: Norpartner - Maler: Mal Consult - Epoxygulv: Bas 2 - Lås og beslag: Norsk Nøkkelservice - Glassfasade, tak og dører: APS - Maling / gulv: Regnbuen Malermesterbedrift - Kjøl og frys: Randem & Hübert - Rullegitter /Sjalusier : Haby Norske Sjalusier

På Vulkan i Oslo har Aspelin Ramm satt en del standarder og vært tidlig ute med nyvinninger. Ikke over-
raskende at Norges første mathall-
konsept blir en viktig ingrediens nettopp der.

Mathaller finnes flere steder i Europa, flere desto lenger sør man kommer. Gøteborg har hatt sitt eget matmarked, Stora Saluhallen, i snart 125 år, mens Torvehallerne i København åpnet i fjor med stor suksess. Det har vært spede forsøk på å få til noe liknende her til lands, men nå satses det tungt og seriøst på Vulkan.

Hovedarkitekt for prosjektet er LPO Arkitekter. To viktige strategier for utviklingen av Vulkan er å bevare flest mulig av enkeltbygningene som har historisk verdi, og la bevaringen av disse være tilpasset ny bruk i et samspill mellom enkeltbygninger og helheten.

Historisk grunn
Mathallen blir å finne i Gamle Broverkstedet, en tidstypisk industrihall fra 1908. Deler av en påbygging fra 1936 i nord, ble revet. Her ligger Bellonahuset i dag. I Gamle Broverkstedet var det jernstøperi og produksjon av støpegods og broer helt frem til den endelige nedleggelsen i 1968. Det må ha vært litt av et liv i den gamle bygningen; på begynnelsen av 1960-tallet hadde 250 mann sitt daglige virke her.

Mekka for god mat
Og liv skal det bli etter den offisielle åpningen i oktober. På det store torgarealet på plan 1, samt over og under og de nye mesaninene som er lagt inn i hallen, skal hver kvadratmeter fylles av kvalitetsvarer av forskjellig slag. Her skal produsenter, distributører og restauratører møte så vel Hvermannsen som den ytterst kresne feinschmecker. Tanken er en arena for alle som setter mat og gode matopplevelser høyt. Salg av råvarer skal gå hånd i hånd med smaksprøver av mat og drikke, men her vil det også være svært gode muligheter for den ultimate kafé- eller restaurantopplevelsen. Eller arrangementer der mat og matkultur spiller en rolle.

Nå er det fullt
‒ Da vi begynte å prosjektere antok vi det skulle bli 15 - 16 leietakere. Responsen var nok så som så i begynnelsen av prosjektet. Det var treghet hos leietakerne inntil vi var ferdige med etappe 1. Først når bygget var ferdig rehabilitert utvendig og nytt gulv innvendig, så de potensielle leietakerne hvor unikt hallen ville fremstå. Nå er det 31 aktører på plass, av disse har de fleste skjenkebevilling. Nå er det ikke én ledig kvm igjen, sier byggeleder for Aspelin Ramm Eiendom, Christian Gjerulff.

– Vi holdt på å glemme kjellerens hemmeligheter. Der finner vi ikke bare Energisentralen på Vulkan, garderober, frys og kjøl. Men også utrettelige Jan Vardøens Smelteverket, Norges lengste bar, på 5 x 50 meter. Med den grove grunnmuren, som dukket opp som troll av eske under rivearbeidet, på den ene siden og utsikt mot nærmeste nabo Akerselva på den andre siden, vil disse unike lokalene garantert slå an blant utelivsfolket.

Aspelin Ramm Eiendom har lagt ned mye ressurser i å gi den gamle industrihallen nye funksjoner.

‒ Selve murverket i bygget var i en dårlig forfating, verre enn vi antok. Dette var verken et energiklasse A-, B-, eller C-Bygg; man måtte helt på slutten av energialfabetet for å finne den rette klassifiseringen. Men vi er over middels interesserte i lokalhistorie og bevaring, derfor var det et bevisst valg å ta vare på det eksisterende. Vi ville forsøke å integrere løsninger som skulle bevare byggets sjel, men samtidig fremstå som moderne og mer energigjerrig. Dette å bevare og samtidig utvikle et område og bygg til et mer tidsriktig nivå er jo i grunnen Vulkans sjel. Vi håper å nå energiklasse B, noe vi vil være svært fornøyd med, påpeker prosjektsjef i Aspelin Ramm Eiendom, Rolf Hammerseth. Men mye måtte altså gjøres.

Da taket ble tilleggsisolert, måtte også fagverkene innvendig forsterkes for å klare de kommende snølastene. Det ble skåret hull i taket og lagt inn overlys langs mønet. De fleste av de gamle støpejernsvinduene var knust. Glassene er skiftet ut, rammene er sandblåst og renset, og på innsiden er det satt inn nye varevinduer med isolerglass. Sett under ett var det tilleggsisoleringen av taket som var mest ressurs- og tidkrevende, samt rehabiliteringen av teglen.

For også over 100 år gammel tegl kan by på overraskelser. Et sted nærmest deiset det ned seks løpemeter teglstein da noen enkeltsteiner måtte skiftes.

‒ Vi trodde teglen var i nokså god stand, og hadde en rapport som sa at noe måtte skiftes. Men det ble byttet ut i et mye større omfang enn opprinnelig planlagt. Totalt er det skiftet ut ca. 15.000 stein, sier Gjerulff. Både han og Hammerseth berømmer det gode samarbeidet med Plan- og Bygningsetaten i Oslo og Byantikvaren. Dette har vært helt avgjørende for både resultatet av Mathallen, så vel som for resten av utviklingen av Vulkan.

Tilpasninger
Aspelin Ramm Eiendom har mange samtidige pågående prosjekter, som krever store ressurser hos en forholdsvis slank organisasjon. Etappe 1 ble utført som byggherrestyrte delentrepriser med Christian Gjerulff som byggeleder. Hans kunnskap om rehabilitering, og løsninger var helt avgjørende for å få etappe 1 ferdig i tide. Alle som driver med rehabilitering vet at det dukker opp saker på byggeplassen hver eneste dag, som ikke verken arkitekter eller rådgivere har løst. Da er det en trygghet å ha medarbeidere som Gjerulff på byggeplassen, som er flink til å se løsninger i et virvar av konstruksjoner og løse «ender».

For etappe 2, som besto i innredning av lokalene, samt leietakerinnredninger, ble det i fjor besluttet å hente inn Håndverkskompaniet som hovedentreprenør. De har også har fått tiltransportert fremdrifts- og koordineringsansvaret for de tekniske totalentreprisene.

‒ De visste for så vidt ikke hva de gikk til, så kontrakten har blitt til underveis. Vi hadde ikke mulighet til å håndtere 31 leietakere alene, dette er en krevende jobb som Håndverkskompaniet har løst godt, sier Gjerulff.

Til sammen, med stort og smått, vil Mathallen bestå av hele 35 kjøkkener. De fleste på grunnplanet, men også et par større på mesaninen. Utfordringen var å planlegge tekniske føringer og sluk før alle var på plass. Kulverter med infrastruktur ble anlagt samtidig som støpearbeidene av gulvet startet.

‒ Vi kunne ha truffet bedre, sier Hammerseth. ‒ På den annen side; hadde vi ventet til alle var på plass hadde vi ikke blitt ferdige nå, alt ville også blitt vesentlig dyrere.

Fleksibelt
Planløsningen av midtskipet i første etasje består i hovedsak av fire midtskipsøyer som hver er på 60 kvm. Den kan deles i to, fire eller seks. Under mesaninen er det matboder over alt. Poenget er at ingen leietaker skal ha større areal enn Brustadbuas lovregulerte maksmål på 100 kvm. Dermed har Mathallen anledning til å holde åpent både søndager og etter kl 21 på hverdager.

Byutviklingen på Vulkan inneholder det meste, med fremtidsrettede nyvinninger hånd i hånd med historiske bygninger med nytt liv. Når alt er ferdig i løpet av 2014 vil det være på plass 60.000 kvm på 26 dekar.

‒ Når man foretar en slik omfattende rehabilitering, er det sjelden at ting er slik man tror. De totale prosjektkostnader for Mathallen vil nok trolig ligge på ca. 125 millioner. Men det er viktig å understreke – selv om vi hadde visst at det hadde blitt dyrere, så ville vi uansett ha gjennomført dette prosjektet. Mathallen ligger dypt forankret hos alle ansatte i Aspelin Ramm, avslutter Hammerseth.

Tekst og foto: Trond Joelson

 


Flere prosjekter