Strandveien 43

Strandveien 43

Sted: Trondheim

Prosjekttype: Nybygg, kontor

Kontraktssum eks mva:
130 millioner kroner

Bruttoareal: 10.800 kvm

Byggherre: Obos Forretningsbygg

Drift: Basale

Byggherreombud: Multiconsult

Totalentreprenør:
Veidekke Entreprenør

ARK og LARK: Plan Arkitekter

Rådgivere: RIB: Per Olav Danielsen - RIV: Sweco - RIE: Bravida - RIBr: Cowi

Underentreprenører/leverandører: Oppmåling: Nidaros Oppmåling - Sanering/riving: AF Decom - Sanering bygg B: Polygonmiljø - Grunnarbeid: Tverås Maskin - Ferdigbetong: Unicon - Betong-elementer: Contiga (kjeller) og Nor Element (trapper) - Gulvstøp: Tiller Timek - Sandblåsing av betongsøyler: Midt Norsk Industriservice - Hulltaking og avretting: Rakon Bygg - Stålarbeid, trapper og rekkverk: Øysand Stål - Lettak: Profilfasade - Taktekking: Mestertak - Glass- og alu.arbeider: Ratdal - Vinduer: Lian - Solavskjerming: Hunter Douglas - Dører: Swedoor - Ståldører: RH Prosjekt - Blikkenslager: Profil Fasade - Himlinger: Moelven Nordia - Maler og gulvlegger: Bråten & Berge - Sportsparkett og byggevarer: Optimera - Murer: Bugge - Rørlegger: K Lund - Elektro: Bravida - Ventilasjon og SD-anlegg: Teknisk Ventilasjon - Branntetting: RH Prosjekt og Kaefer - Storkjøkken: Metos - Heiser: Otis - Maskinutleie: Ramirent - Byggvask og riggarbeid: NRS - Transport og mottak byggavfall: Retura

Strandveien 43 er det første av mange prosjekter som vil skape ny aktivitet i bydelen Nyhavna i Trondheim.

Nyhavna ligger mellom Solsiden/Brattøra og Lade og består i dag i stor grad av gamle industribygg.

Strandveien 43 har seks etasjer medregnet kjeller og et samlet areal på 10.800 kvm. Tiltakshaver er Obos Forretningsbygg. Bygget er tegnet av Plan Arkitekter og ført opp i totalentreprise av Veidekke Entreprenør. Veidekkes kontraktssum er på 135 millioner kroner eks mva. Arbeid med utvendig VA startet i desember 2010. I januar 2011 begynte riving og sanering. Bygget stod klart for innredning etter leietakers ønsker i september i år.

Inntil 20 leietakere
Prosjektleder Eirik Moe i Veidekke Entreprenør forteller at bygget inneholder fem kontoretasjer som skal leies ut.

– Andre, tredje og fjerde etasje er så å si identiske. Femte etasje er inntrukket og har noe mindre utleieareal enn de andre. Hver kontoretasje kan ha fire ulike leietakere. Totalt kan bygget romme ca. 300 kontorarbeidsplasser. Midt i bygget ligger det et atrium og i atriumets første etasje kommer det en kantine med 150 sitteplasser. I kjelleren er det tekniske rom, trimromsykkelparkering, garderobe/dusjer og et parkeringsanlegg med plass til 75 biler.

Plassbygd betong
Anleggsleder Anders Teodorsen sier at det er gravd opp 13.000 kubikkmeter masse på tomten for å bygge parkerings-kjelleren.

– Noe av dette var forurenset og er deponert på Langøya. Det ble i tillegg gravd rundt hele bygget for å etablere god drenering og isolering av ytter-
vegger i kjeller.

Bygget har rektangulær form og er 60 x 30 m. Bærekonstruksjonen er i plassbygd betong. Meieriet som stod på tomten hadde kjeller og en etasje. Råbygget fra denne konstruksjonen er beholdt og pusset opp. Det er så bygget på fire nye etasjer. Stålplatetaket er flatt og isolert med 30 cm mineralull. Det har inntrukne søyler for å unngå kuldebroer i øverste etasje. Fasadene er kledd med teglforblending, platekledning, skifer og glass. Det er skiferfliser i inngangsparti og kantine. Garderobeanlegg og toaletter er flislagte. I kontoretasjene er det belegg på gulvene. Veggene er i malt gips. Det er systemhimlinger fra første til femte etasje.

Det ble praktisert rent bygg under oppføringen. Stillaset rundt bygget ble bygget inn med værduk som gikk inn over taket. Det ga murerne tørre og gode arbeidsforhold. I tillegg var vinteren 2011 av det milde slaget. Vinduene er i aluminiumskarmer, noe som gir lang levetid. Bygget er ført opp etter Tek2007, med ekstra fokus på energi og tetthet. Det er forberedt for et påbygg mot nordøst.

Luftveksling på 0,3
Strandveien 43 har vannbåren oppvarming basert på fjernvarme som hovedvarmekilde og varmepumpe som supplement. Det er elektriske varmekabler i dusjer/garderobe og i vindfang. Beregnet energibruk per kvadratmeter per år er ca. 100 kWh, noe som plasserer bygget i energiklasse B. Både vinduene og glasset i taket i atriet har U-verdi på 0,8. Bygget er trykktestet og har en luftveksling på 0,3 per time. Eirik Moe forteller at det har vært stor oppmerksomhet på å bygge tett fra dag 1.

– Vi har dyktige håndverkere og har testet tettheten fire ganger under oppføringen, sier han.

Bygget har balansert ventilasjon med varmegjenvinning og SD-anlegg. Første etasje er fullsprinklet. Videre opp er bygget brannsikret med seksjonering. Sørvestfasaden har solavskjerming med utvendige persienner i femte etasje. Ellers i bygget er det soldempende glass. Det er satt opp blomsterkasser i betong på parkeringsdekket foran bygget. Deler av områdene rundt bygget skal beplantes eller tilsås senere.

Skiftet søyler
Eirik Moe sier at en stor utfordring i dette prosjektet var at en del gamle betongsøyler måtte skiftes.

– Vi måtte få på plass midlertidig understøttelse. Glassgården var krevende. Det samme var fasaden med vinduer som er ulikt inntrukket. Byggeprosessen har likevel gått greit. Da aktiviteten var på topp var det 70 bygningsarbeidere på byggeplassen. Vi har praktisert involverende planlegging. Vi har sortert byggavfall i ni ulike fraksjoner og oppnådd en sorteringsgrad på 93 prosent.

Delvis ombygging
Sivilarkitekt og partner Oddmund Engh i Plan Arkitekter sier at prosjektet er en ombygging av et eldre industribygg fra midten av 50-tallet oppført som blant annet lager for ost og eid av Tine meierier en periode.

– Bygget var i to etasjer samt en inntrukket tredje etasje. Bæresystemet var dimensjonert for inntil 5.000 kg per kvm slik at vi kunne utnytte eksisterende fundamenter for å klare fem etasjer for kontorformål. Prosjektet er derfor delvis en ombygging der bæresystemet er det opprinnelige. Byggets dybde er 30 meter, noe som gjør at vi måtte inn med lysgård for å oppfylle dagslyskravene.

– Fasadeuttrykket er styrt av modulene for cellekontorer, av teglvegger som skal bæres kun fra dekket over første etasje for å unngå kuldebroer ved hvert dekke, samt av et ønske om å slippe utvendig solavskjerming. Høytsittende glassfelt er nyttet for å kaste lys lengst mulig inn i bygningen. For å beskrive massen i i teglveggen er enkelte vindusfelt trukket inn i vegglivet. Toppetasjen er trukket noe inn og utført med glassplater. Første etasje har hel glassfasade på langvegger, natursteinsforblending med store lysåpninger på gavlvegg. Hensyn til avstiving i bygget begrenset muligheten for bruk av glass i gavlene.

Tekst og foto: Ole Harald Dale

 


Flere prosjekter