Mer gass enn olje fra norsk sokkel fra 2009

De gjenværende reservene er også størst på gass, fastslår konserndirektør Rune Bjørnson i Statoil. Om gassen overtar i produsert volum, vet ikke Statoil hvor mye dette fossile brenselet vil levere av penger i kassen. Gass har langt større prisvariasjoner enn olje, og usikkerheten er stor knyttet til utviklingen framover. Store Shtokman Forventningene er det imidlertid ingen ting å si på. Det ble klart da Statoil inviterte til gasseminar torsdag ettermiddag. Det gjelder også for Barentshavet. Kampen om å komme med som operatør på det gigantiske, russiske Shtokman-feltet er i en avsluttende fase. Hydro og Statoil er begge med på oppløpssiden. En avgjørelse kan komme i løpet av inneværende år, sier strategileder Hans Gjennestad i Statoil Barents. «Alle» vet at Shtokman er stort. Men det er nesten vanskelig å fatte hvor stort. Når planlagte utbyggingsfaser er gjennomført, tror Statoils tallknusere at Shtokman kan produsere opp mot 70 milliarder kubikkmeter per år. Det er ikke lenge siden den samlede norske olje- og gassproduksjonen var 70 milliarder kubikkmeter. Umulig blir mulig Shtokman er inngangsporten til de enorme olje- og gassreservene i øst på lengre sikt kanskje også utvinning i andre arktiske strøk. I disse havdypene anslås det at hele 25 prosent av verdens olje- og gassreserver ligger. Snur du Norgeskartet på hodet, ser du det oljebransjen har sett lenge: Barentshavet er ekstremt stort. Og det ligger nærmere markedene i USA og Midtøsten enn norsk sokkel. I et tidsperspektiv på 25 år kan alt skje, tror Statoil. Lærdommen fra norsk sokkel er at det umulige blir mulig, og det som anses ulønnsomt blir veldig verdifullt, sier Gjennestad. Stridsspørsmål Miljøorganisasjonene kjemper med nebb og klør mot mer olje- og gassutvinning i de sårbare nordområdene. SV sier nei, og i KrF er skepsisen stor. Statoil mener selskapet vil kunne overvinne de tekniske utfordringene. Vi er nødt til å finne løsninger som respekterer miljøkravene og hensynet til fiskeriene, løsninger som takler det ekstreme klimaet og tar vare på sikkerheten for personell. Vi har ikke alle svarene i dag, medgir Gjennestad. Forventningene til funn øker imidlertid jo lenger øst man kommer. Dermed trekkes den nær 80 år lange grensestriden mellom Norge og Russland inn. Hvem eier verdiene i havdypet i det omstridte området på 155.000 kvadratkilometer? Før han la fram Nordområdemeldingen uttalte utenriksminister Jan Petersen (H) at han har god tid. Vi håper at debatten om utvinning kan være en katalysator for området som norske og russiske myndigheter strides om rettighetene til, sier Statoils Bjørnson. Selskapet vil ikke svare på om dets grandiose planer for utvinning i nord fordrer en løsning på gråsonestriden. Det som kan skje, er at russerne konsentrerer seg om felt lenger øst, slik at norsk gråsone blir liggende litt i vakuum, frykter strategileder Gjennestad.