Loven åpner for å tvangsoppløse private allmennaksjeselskaper som ikke oppfyller kravet om minst 40 prosent kvinnelige styremedlemmer innen to år, men Laila Dåvøy tror dette HYPERLINK \l «hit-8»ikke blir nødvendig. Hun svarte på et spørsmål fra Karita Bekkemellem Orheim (Ap) i Stortingets muntlige spørretime onsdag. Loven trer i kraft 1. juli i år hvis kvinneandelen ikke er blitt 40 prosent innen den tid, og det blir den neppe. Bekkemellem Orheim etterlyste strengere straffetiltak. Det er ingen automatikk i at et selskap som ikke oppfyller lovens krav skal tvangsoppløses. Selskapene vil få et varsel om at ikke oppfyller kravet, og de har tid på seg til å rette det opp. Jeg vil bare henvise til røykeloven, der var det også mye snakk om sanksjoner, men se hvordan det har gått. Denne loven vil allmennaksjeselskapene følge opp, det er jeg overbevist om, sier Laila Dåvøy. Statlige ledere Bekkemellem Orheim viste til uttalelser fra statsminister Kjell Magne Bondevik (KrF) om økt kvinneandel blant statlige ledere. I forrige spørretime sa Bondevik: «Det er jo som kjent ganske mange som sitter der ganske lenge, og sitter en godt kvalifisert mann, kan en ikke kaste ham ut for å få inn en kvinne». Bekkemellem Orheim synes dette virker inkonsekvent, ettersom regjeringen vil pålegge private selskaper å bytte ut mannlige styremedlemmer med kvinner, men ikke følger det opp selv. Forskjell Laila Dåvøy understreker at det er en stor forskjell på personer som er ansatt i statlige stillinger, kanskje i uoppsigelige embetsstillinger, og styremedlemmer i allmennaksjeselskaper hvor man har generalforsamling hvert år. Hun avviser bestemt at lav kvinneandel i styrene skyldes regjeringens feilslåtte politikk: Det er jo denne regjeringen som har foreslått minst 40 prosent kvinner i styrene. Sanksjonene ligger i Stortingets egen behandling av loven, og det er uaktuelt fra vår side å foreslå enda strengere sanksjoner, sier Dåvøy.
